{"id":97140,"date":"2025-02-20T07:44:18","date_gmt":"2025-02-20T06:44:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=97140"},"modified":"2025-02-20T07:44:19","modified_gmt":"2025-02-20T06:44:19","slug":"usikre-handelsavtaler-kinesisk-u-sving-og-europas-blindgate","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/usikre-handelsavtaler-kinesisk-u-sving-og-europas-blindgate\/","title":{"rendered":"Usikre handelsavtaler, kinesisk u-sving og Europas blindgate"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – torsdag 20 februar<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner ned 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,6, 0,2]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.45 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,2 % siden Oslo B\u00f8rs stengte onsdag, DAX futures som er uendret, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1 % og USDNOK som er ned 0,1 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har eierinteresser i f\u00f8lgende selskaper nevnt i denne rapporten; Palantir Technologies Inc, ASML Holding.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,1 prosent i snitt i g\u00e5r.\n
        \n
      • Garmin Ltd (12,6%), Microchip Technology Inc (9,9%), Analog Devices Inc (9,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
      • Celanese Corp (-21,5%), Axon Enterprise Inc (-16,4%), Palantir Technologies Inc (-10,1%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
      • Eurostoxx 600 endte ned -0,9 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -0,4 prosent i snitt.<\/li>\n\n\n\n
      • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,6 prosent i snitt torsdag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Usikre handelsavtaler, kinesisk u-sving og Europas blindgate<\/h2>\n\n\n\n

        Trump hintet i g\u00e5r om en mulig handelsavtale med Kina og uttrykte \u00f8nske om et bes\u00f8k fra landets mektige leder, Xi Jinping. Hvorvidt en slik avtale faktisk blir en realitet, er imidlertid langt fra sikkert \u2013 ikke minst fordi den m\u00e5 sees i lys av det dype teknologiske kappl\u00f8pet mellom verdens to st\u00f8rste \u00f8konomier.<\/p>\n\n\n\n

        Samtidig har Xi Jinping denne uken snakket varmt om kinesiske teknologigiganter, inkludert Alibabas Jack Ma. Kinas plutselige vennlighet mot privat n\u00e6ringsliv er en p\u00e5fallende kontrast til de omfattende reguleringene og statlige inngrepene som for f\u00e5 \u00e5r siden svekket de samme selskapene. En kursendring? Kanskje. En midlertidig taktisk justering? Mer sannsynlig.<\/p>\n\n\n\n

        Dette reiser et avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l: Kan investorer stole p\u00e5 at kinesiske myndigheter faktisk \u00e5pner for mer privat kapital, eller er dette bare en midlertidig strategi for \u00e5 dempe \u00f8konomisk uro? Om kursendringen er reell, kan det bli en gamechanger for kapitalflyten i Kina. Samtidig vil det tvinge Europa til \u00e5 gj\u00f8re et valg: Fortsette \u00e5 regulere seg selv ut av teknologikappl\u00f8pet, eller legge til rette for en mer konkurransedyktig innovasjons\u00f8konomi.<\/p>\n\n\n\n

        En handelsavtale mellom USA og Kina. Et gjen\u00e5pnet kinesisk teknologimarked. Et Europa p\u00e5 etterskudd. Tre overskrifter, tre sammenhenger, \u00e9n leksjon: Kapital s\u00f8ker forutsigbarhet, men i dagens verden finnes ingen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        Trump, kina og llusjonen om en handelsavtale?<\/h2>\n\n\n\n

        Donald Trump har igjen hintet om en mulig handelsavtale med Kina, en ny tone sammenlignet med hans tidligere holdning. Noen vil se dette som et mulig vendepunkt, en rebalansering av forholdet mellom verdens to st\u00f8rste \u00f8konomier. Men bak overskriftene ligger det en mer fundamentalt ubekvem sannhet:<\/p>\n\n\n\n

        Handelskrigen mellom USA og Kina var aldri bare en handelskrig. Den var og er en teknologisk og geopolitisk konflikt, hvor tollsatser og eksportrestriksjoner kun er brikker i et st\u00f8rre sjakkspill.<\/p>\n\n\n\n

        Investorer m\u00e5 derfor sp\u00f8rre seg: Om en avtale faktisk kommer, hva vil den inneholde? Lavere tollsatser? Bedre markedsadgang for amerikanske selskaper i Kina? Kanskje. Men det er lite sannsynlig at Kina vil gi opp kontrollen over sin teknologiske suverenitet, eller at USA vil \u00e5pne d\u00f8ren til halvlederteknologi. Teknologikappl\u00f8pet mellom disse to maktene er irreversibelt, og enhver handelsavtale vil kun v\u00e6re en taktisk man\u00f8ver \u2013 ikke en strategisk l\u00f8sning.<\/p>\n\n\n\n

        For politikere er l\u00e6rdommen klar: \u00c5 tro at handelsavtaler alene kan stabilisere den globale \u00f8konomien, er naivt. Det som foreg\u00e5r er en omstrukturering av verdens maktbalanse, ikke en midlertidig friksjon.<\/p>\n\n\n\n

        Jack Ma er inne i varmen igjen \u2013 men hvorfor?<\/h2>\n\n\n\n

        For f\u00e5 \u00e5r siden var Jack Ma Kinas store forbilde, deretter ble han en advarsel, og n\u00e5 er han plutselig en modell for fremtiden igjen. Xi Jinpings nylige lovord om kinesiske teknologiselskaper og private akt\u00f8rer er en interessant kursendring.<\/p>\n\n\n\n

        Har Kina plutselig blitt mer vennlig innstilt til private bedrifter? Neppe. Endringer i politisk retorikk i Beijing skjer ikke tilfeldig \u2013 de skjer fordi real\u00f8konomien krever det. Kinas \u00f8konomiske motor har sviktet, og teknologisektoren er en av f\u00e5 kilder til vekst. De siste \u00e5rene har kapitalflukt, lavere investeringsvilje og en kollaps i eiendomssektoren skapt uro. \u00c5penbare l\u00f8sninger finnes ikke, s\u00e5 myndighetene m\u00e5 gi n\u00e6ringslivet nok spillerom til \u00e5 stimulere vekst, samtidig som staten beholder kontrollen.<\/p>\n\n\n\n

        For investorer er det fristende \u00e5 se dette som en kj\u00f8psmulighet i kinesiske teknologiselskaper. Kanskje er det ogs\u00e5 det. Men historien l\u00e6rer oss at Peking aldri gir uten \u00e5 kunne ta tilbake. Det som virker som en \u00e5pning i dag, kan v\u00e6re en felle i morgen. Reguleringer kan komme tilbake n\u00e5r statens behov endrer seg.<\/p>\n\n\n\n

        Skviset mellom to stormakter \u2013 og fortsatt ubesluttsom?<\/h2>\n\n\n\n

        Mens USA og Kina kjemper om teknologisk hegemoni, st\u00e5r Europa fortsatt p\u00e5 sidelinjen og diskuterer reguleringer og konkurranseregler. Det er ikke feil \u00e5 ville beskytte forbrukerne eller sikre markedsbalanse, men realiteten er at verden beveger seg i et tempo Europa ikke har r\u00e5d til \u00e5 ignorere.<\/p>\n\n\n\n

        Ser vi p\u00e5 de store teknologiske skiftene \u2013 AI, halvledere, kvantedatabehandling \u2013 er Europas posisjon svak. Apple, Microsoft, Nvidia og TSMC dominerer i USA. Kina har Huawei, Alibaba og en statlig finansiert AI-industri. Europa har\u2026 SAP og ASML.<\/p>\n\n\n\n

        For europeiske investorer betyr dette \u00e9n ting: Risiko. Risiko for at europeiske selskaper mister konkurransekraft. Risiko for at kapitalen flytter seg mot markeder med h\u00f8yere teknologisk vekst. Risiko for at Europa blir en klient\u00f8konomi, avhengig av teknologi fra USA og Kina uten egen evne til \u00e5 innovere.<\/p>\n\n\n\n

        For politikere er utfordringen tydelig: Europa m\u00e5 velge mellom \u00e5 regulere eller lede. Hvis det ikke investeres massivt i AI, halvlederproduksjon og infrastruktur, vil kontinentet sakte men sikkert gli inn i teknologisk irrelevans. Og i en verden der teknologisk makt er lik geopolitisk makt, er det ingen luksus \u00e5 v\u00e6re irrelevant.<\/p>\n\n\n\n

        Hva er l\u00e6rdommen for investorer?<\/h2>\n\n\n\n
          \n
        • Handelsavtaler er politiske, ikke \u00f8konomiske. En avtale mellom USA og Kina vil neppe endre den dype strukturelle konflikten mellom de to landene.<\/li>\n\n\n\n
        • Kinas “\u00e5pning” er taktisk, ikke strategisk. Investorer kan finne kortsiktige muligheter, men m\u00e5 forst\u00e5 at spillereglene kan endres raskt.<\/li>\n\n\n\n
        • Europa st\u00e5r ved et veiskille. Enten investeres det tungt i teknologi, eller s\u00e5 m\u00e5 man akseptere at kontinentet blir en markedsplass for amerikansk og kinesisk innovasjon.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          En av mine store forbilder – Philip Fisher sa en gang: “Den mest suksessrike investoren er ikke n\u00f8dvendigvis den smarteste, men den som forst\u00e5r markedets lange linjer.”<\/p>\n\n\n\n

          Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
            \n
          • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 75,8 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
          • 1 USD koster i skrivende stund: 11,12 NOK; 10,71 SEK; 7,15 DKK og 0,96 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 11,17 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
          • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,25 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,52).<\/li>\n\n\n\n
          • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,43 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
          • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 2943,9 (All-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

            F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

            Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n