{"id":97092,"date":"2025-02-18T07:45:37","date_gmt":"2025-02-18T06:45:37","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=97092"},"modified":"2025-02-18T07:45:38","modified_gmt":"2025-02-18T06:45:38","slug":"europa-i-en-brytningstid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/europa-i-en-brytningstid\/","title":{"rendered":"Europa i en brytningstid"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – tirsdag 18 februar<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.56 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo B\u00f8rs stengte mandag, DAX futures som er opp 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,7 % og USDNOK som er opp 0,2 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har eierinteresser i f\u00f8lgende selskaper nevnt i denne rapporten; Konsberg Gruppen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De amerikankse b\u00f8rsen var stengt i g\u00e5r (Washington’s Birthday)<\/li>\n\n\n\n
    • Eurostoxx 600 endte opp 0,5 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt.<\/li>\n\n\n\n
    • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,1 prosent i snitt tirsdag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      Europa i endring: Forsvar, energi og teknologi vil forme morgendagens aksjemarked?<\/h4>\n\n\n\n

      Mandag satte en rekke europeiske b\u00f8rser, ledet av den tyske DAX-indeksen, nye all-time highs. Den umiddelbare forklaringen er enkel: forsvarsaksjer steg kraftig p\u00e5 forventninger om \u00f8kte forsvarsbudsjetter i hele Europa. Den dypere forklaringen er langt mer kompleks og peker mot fundamentale endringer i hvordan Europa posisjonerer seg \u00f8konomisk og strategisk i verden. For investorer er dette ikke bare en markedsbevegelse. Det er et strukturelt skifte. For politikere og beslutningstakere er det en realitet som krever handling.<\/p>\n\n\n\n

      \u00d8kte forsvarsbudsjetter: Kortsiktig markedsdrivkraft eller langsiktig vekstmotor?<\/h4>\n\n\n\n

      Aksjemarkedet reagerer raskt p\u00e5 nye forventninger, men hva skjer etter at den f\u00f8rste oppgangen i forsvarssektoren er priset inn? En kortsiktig b\u00f8lge av ordrer kan l\u00f8fte omsetningen til selskaper som Rheinmetall, BAE Systems, SAAB, Kongberg Gruppen, Airbus mfl., men den dypere utfordringen for Europa er ikke bare \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 forsvar \u2013 det er \u00e5 gj\u00f8re det effektivt.<\/p>\n\n\n\n

      Sammenlignet med USA har Europa fortsatt et fragmentert forsvarsmarked. Ulike land kj\u00f8per ulike v\u00e5pensystemer, noe som skaper ineffektivitet. I tillegg er den europeiske forsvarsindustrien avhengig av amerikansk teknologi p\u00e5 flere kritiske omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

      For investorer betyr dette at forsvarssektoren har potensial, men at den langsiktige verdiskapningen vil avhenge av politisk koordinering og evnen til \u00e5 bygge en mer samlet europeisk forsvarsindustri. Her er det muligheter for b\u00e5de fusjoner og strategiske allianser.<\/p>\n\n\n\n

      Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
        \n
      • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 75,4 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
      • 1 USD koster i skrivende stund: 11,13 NOK; 10,73 SEK; 7,13 DKK og 0,96 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 11,22 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
      • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,27 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,52).<\/li>\n\n\n\n
      • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,43 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
      • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 2911,2 (1 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Energi: Europas st\u00f8rste strategiske s\u00e5rbarhet?<\/h4>\n\n\n\n

        Om det er \u00e9n faktor som kan begrense Europas \u00f8konomiske vekst og konkurranseevne, er det energi. Historisk har regionen v\u00e6rt avhengig av russisk gass, men denne energikilden er i praksis stengt for de fleste europeiske land. I stedet importeres LNG fra USA og Midt\u00f8sten til langt h\u00f8yere priser.<\/p>\n\n\n\n

        Dette p\u00e5virker ikke bare husholdninger og industrien, men ogs\u00e5 Europas posisjon i den globale \u00f8konomien. Billig energi har v\u00e6rt en avgj\u00f8rende faktor for Kinas vekst, mens USA har en strategisk fordel med store innenlandske energiressurser. Europa har derimot ikke denne luksusen.<\/p>\n\n\n\n

        Hva betyr dette for investorer? Industriselskaper med h\u00f8yt energiforbruk (som st\u00e5l, kjemi og bilindustri) vil fortsette \u00e5 v\u00e6re under press. For politikere er dette et sp\u00f8rsm\u00e5l om b\u00e5de \u00f8konomisk strategi og geopolitikk. Europa m\u00e5 enten sikre billigere energi gjennom nye handelsavtaler eller investere massivt i energiteknologi for \u00e5 bli mer selvforsynt.<\/p>\n\n\n\n

        Teknologi: Europas akillesh\u00e6l \u2013 og skjulte styrke?<\/h4>\n\n\n\n

        N\u00e5r vi ser mot fremtiden, er det \u00e9n ting som skiller \u00f8konomiske supermakter fra resten: teknologi. I dag leder USA innen kunstig intelligens (AI), skyteknologi og halvlederdesign. Kina er ikke langt bak, med en aggressiv satsing st\u00f8ttet av staten. Europa, derimot, har blitt hengende etter p\u00e5 de fleste omr\u00e5der. Hvorfor? Kapitalmarkedene i Europa er mindre risikovillige, reguleringene er strengere, og det finnes ingen selskaper som kan matche Google, Microsoft eller NVIDIA innen AI.<\/p>\n\n\n\n

        Men bildet er ikke helt dystert. Europa har \u00e9n unik strategisk fordel: ASML?<\/h4>\n\n\n\n

        Dette nederlandske selskapet er den eneste produsenten i verden av EUV-litografi-maskiner, som er essensielle for \u00e5 lage de mest avanserte halvlederne. Uten ASML stopper b\u00e5de amerikanske og kinesiske chipprodusenter opp. Hva betyr dette? Europa har en teknologisk monopolsituasjon p\u00e5 et kritisk omr\u00e5de \u2013 en situasjon som kan utnyttes strategisk, b\u00e5de \u00f8konomisk og geopolitisk. For investorer kan dette bety at ASML og selskaper knyttet til halvlederindustrien vil v\u00e6re blant de mest verdifulle langsiktige eiendelene i det europeiske markedet.<\/p>\n\n\n\n

        For beslutningstakere i Europa er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan kan kontinentet bygge videre p\u00e5 denne fordelen? Kan man skape et sterkere teknologisk \u00f8kosystem rundt ASML, eller vil Europa fortsatt v\u00e6re avhengig av USA og Kina for andre n\u00f8kkelkomponenter i digitaliseringen?<\/p>\n\n\n\n

        Kapitalmarkedene: Hvor vil pengene str\u00f8mme?<\/h4>\n\n\n\n

        N\u00e5r vi setter alle disse brikkene sammen \u2013 forsvar, energi og teknologi \u2013 ser vi konturene av et nytt \u00f8konomisk landskap i Europa. Aksjemarkedet er en refleksjon av kapitalstr\u00f8mmer, og kapital beveger seg dit hvor det er vekstpotensial. Historisk har europeiske aksjer hatt lavere verdsettelse enn amerikanske, nettopp fordi regionen har hatt lavere vekst og h\u00f8yere risiko.<\/p>\n\n\n\n

        Det er sjeldent vi ser s\u00e5 store strukturelle skift samtidig i en \u00f8konomisk region. Men nettopp slike perioder gir ogs\u00e5 de st\u00f8rste investeringsmulighetene. For den som forst\u00e5r sammenhengene, ligger ikke l\u00e6ringen i g\u00e5rsdagens aksjekurser, men i de langsiktige endringene som utspiller seg.<\/p>\n\n\n\n

        Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

        Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n