{"id":96638,"date":"2025-01-17T07:06:02","date_gmt":"2025-01-17T06:06:02","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=96638"},"modified":"2025-01-17T07:06:03","modified_gmt":"2025-01-17T06:06:03","slug":"teknologiaksjene-hindret-oppgang-pa-wall-street-europa-i-pluss","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/teknologiaksjene-hindret-oppgang-pa-wall-street-europa-i-pluss\/","title":{"rendered":"Teknologiaksjene hindret oppgang p\u00e5 Wall Street. Europa i pluss"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – fredag 17 januar.<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner opp 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,2, 0,6]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.46 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er uendret siden Oslo B\u00f8rs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,7 % og USDNOK som er opp 0,2 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Wall Street<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -0,3 prosent i snitt i g\u00e5r.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      Syv av ti sektorer p\u00e5 Wall Street steg torsdag, men dette var ikke nok til \u00e5 l\u00f8fte de tre st\u00f8rste b\u00f8rsindeksene i USA (S&P 500, Nasdaq Composite og Dow Jones-indeksen). Russell 2000, derimot, som i all hovedsak best\u00e5r av sm\u00e5 og mellomstore selskaper, endte s\u00e5 vidt i pluss. For \u00f8vrig var det teknologiaksjene, som vekter tyngst i de fleste indeksene, som falt mest og dermed ogs\u00e5 bidro til nedgangen.<\/p>\n\n\n\n

      Den amerikanske \u00f8konomien har historisk v\u00e6rt preget av skiftende sektorledelse, der teknologisektoren i dag har inntatt en dominerende rolle. Teknologi fungerer som b\u00e5de en drivkraft for vekst og en utfordrer for tradisjonelle sektorer. Mens det \u00e5pner opp for enorme muligheter, skaper det ogs\u00e5 risiko for konsentrasjon, noe som kan gj\u00f8re markedet s\u00e5rbart for endringer i teknologisektorens prestasjoner. Over tid forventes teknologisk integrasjon \u00e5 fortsette \u00e5 redefinere sektorene, og deres samspill vil forme fremtidens marked.<\/p>\n\n\n\n

      Vinnere\/Tapere<\/h4>\n\n\n\n
        \n
      • Dexcom Inc (5,5%), American Tower Corp (5,4%), Constellation Energy Corp (4,8%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
      • Unitedhealth Group Inc (-6%), US Bancorp (-5,6%), Texas Instruments Inc (-5,1%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Europa og Asia<\/h2>\n\n\n\n
          \n
        • Eurostoxx 600 endte opp 1 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte relativt flatt i snitt.<\/li>\n\n\n\n
        • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,2 prosent i snitt fredag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Alle delsektorer i Europa steg i g\u00e5r, mens ni av ti sektorer i Asia er i pluss fredag morgen. Sektorsammensetningen i Europa og Asia er betydelig mer differensiert enn i USA, hvor teknologisektoren dominerer. I Europa har sektorer som finans, industri, energi og helsevesen en st\u00f8rre relativ tyngde, mens Asia er preget av en balanse mellom industri, r\u00e5varer, finans og teknologi, med sterk representasjon fra eksportrettede selskaper.<\/p>\n\n\n\n

          Teknologi spiller en viktig rolle i begge regioner, men uten \u00e5 v\u00e6re like dominerende som i USA. Dersom appetitten for teknologiaksjer skulle avta, kan kapital i st\u00f8rre grad str\u00f8mme til Europa og Asia, som tilbyr attraktive alternativer innen mer defensive og sykliske sektorer. Bare tiden vil vise.<\/p>\n\n\n\n

          Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
            \n
          • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 80,9 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
          • 1 USD koster i skrivende stund: 11,37 NOK; 11,16 SEK; 7,24 DKK og 0,97 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,48 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
          • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,24 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,61).<\/li>\n\n\n\n
          • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,42 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
          • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 2712,6 (3 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            Teknologisektoren er avgj\u00f8rende for dollarens globale dominans, ettersom ledende amerikanske teknologiselskaper driver innovasjon og sikrer ettersp\u00f8rselen etter dollar gjennom internasjonale transaksjoner og investeringer. P\u00e5 kort sikt styrker teknologikrigen mellom USA og Kina denne dominansen ved \u00e5 \u00f8ke avhengigheten av amerikansk teknologi og dollar som en sikker havn. P\u00e5 lang sikt kan imidlertid Kinas satsing p\u00e5 teknologisk uavhengighet og fragmenteringen av globale teknologimarkeder utfordre dollarens posisjon. Utfallet av rivaliseringen vil avgj\u00f8re om dollarens status som verdens ledende valuta svekkes eller opprettholdes i en stadig mer teknologidrevet verden.<\/p>\n\n\n\n

            Med andre ord kan en hard linje mot Kina bli myket opp dersom kostnadene ved teknologikrigen overstiger fordelene, s\u00e6rlig hvis dette truer USAs \u00f8konomiske konkurransekraft eller globale allianser. Likevel vil enhver tiln\u00e6rming avhenge av politisk lederskap og dynamikken i den strategiske rivaliseringen mellom de to stormaktene. Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er hvorvidt Trumps tilsynelatende tette b\u00e5nd til Elon Musk kan p\u00e5virke dette samspillet i vesentlig grad. Dersom Trump skulle vektlegge Musks globale nettverk og suksess som en modell for samarbeid, kan dette f\u00f8re til en mer forretningsorientert utenrikspolitikk preget av pragmatiske l\u00f8sninger snarere enn ideologiske motsetninger.<\/p>\n\n\n\n

            Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

            F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

            Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n