{"id":96453,"date":"2025-01-07T07:48:48","date_gmt":"2025-01-07T06:48:48","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=96453"},"modified":"2025-01-07T07:48:49","modified_gmt":"2025-01-07T06:48:49","slug":"nvidia-loftet-wall-street-tencent-i-fokus-i-asia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/nvidia-loftet-wall-street-tencent-i-fokus-i-asia\/","title":{"rendered":"Nvidia l\u00f8ftet Wall Street. Tencent i fokus i Asia"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – tirsdag 7 januar<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner ned -0,4%, eller innenfor intervallet [-0,8, 0]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.24 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,7 % siden Oslo B\u00f8rs stengte mandag, DAX futures som er uendret, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1,1 % og USDNOK som er ned 0,1 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har eierinteresser i f\u00f8lgende selskaper nevnt i denne rapporten; Palantir Technologies Inc.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Wall Street<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,4 prosent i snitt i g\u00e5r.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      Vinnere\/Tapere<\/h4>\n\n\n\n
        \n
      • Micron Technology Inc (10,4%), Super Micro Computer Inc (9,4%), Teradyne Inc (7,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
      • Axon Enterprise Inc (-5%), Palantir Technologies Inc (-5%), Essex Property Trust Inc (-4%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Teknologiaksjene, med Nvidia i spissen, ledet Wall Street oppover mandag. Nvidia steg til ny all-time high og n\u00e6rmer seg igjen Apple m\u00e5lt i markedsverdi. De to gigantene verdsettes til henholdsvis 3676 og 3703 milliarder dollar. Microsoft f\u00f8lger dernest p\u00e5 listen med en markedsverdi p\u00e5 3181 milliarder dollar. Om en av disse klarer \u00e5 bryte 4000 milliarder dollar-grensen, gjenst\u00e5r \u00e5 se.<\/p>\n\n\n\n

        Sterke tall fra en av Nvidias underleverand\u00f8rer, Foxconn, har for \u00f8vrig bidratt til en aldri s\u00e5 liten snuoperasjon for de mest sykliske chip-produsentene verden over. Foxconn, verdens st\u00f8rste elektronikkprodusent, er en n\u00f8kkelakt\u00f8r i teknologiens verdikjede og en viktig indikator p\u00e5 ettersp\u00f8rselen etter halvledere, som brukes i alt fra smarttelefoner til AI-prosessorer.<\/p>\n\n\n\n

        Halvledere er et syklisk marked, p\u00e5virket av svingninger i global \u00f8konomi, teknologiske skifter, overproduksjon og geopolitiske faktorer. N\u00e5r ettersp\u00f8rselen \u00f8ker, som ved h\u00f8y investering i teknologiprodukter, opplever bransjen vekst, men den kan ogs\u00e5 rammes av kraftige nedgangstider ved lavere forbruk. Foxconns sterke resultater kan derfor v\u00e6re et tegn p\u00e5 en ny oppgang i chip-markedet, drevet av \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter avanserte prosessorer til AI og andre vekstomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

        Asia<\/h2>\n\n\n\n
          \n
        • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,2 prosent i snitt tirsdag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Det kinesiske selskapet Tencent \u2013 et av verdens st\u00f8rste \u2013 var i fokus tirsdag. Det amerikanske forsvarsdepartementet oppdaterte sin liste over kinesiske selskaper som mistenkes for \u00e5 st\u00f8tte Kinas milit\u00e6re, og Tencent er n\u00e5 oppf\u00f8rt p\u00e5 denne listen. Investorene reagerte ved \u00e5 sende selskapets aksjer kraftig ned p\u00e5 Hongkong-b\u00f8rsen.<\/p>\n\n\n\n

          Selv om oppf\u00f8ringen p\u00e5 denne listen ikke medf\u00f8rer umiddelbare juridiske sanksjoner, fungerer den som en advarsel til amerikanske investorer. Tencent har p\u00e5 sin side avvist p\u00e5standen og varslet dialog med amerikanske myndigheter for \u00e5 rette opp situasjonen. Tidligere har selskaper som Xiaomi f\u00e5tt fjernet navnet sitt fra listen etter rettslige skritt. Dette viser at rettslige skritt kan v\u00e6re effektive for selskaper som mener de er urettmessig svartelistet av utenlandske myndigheter. Samtidig demonstrerer den kompleksiteten i de geopolitiske spenningene mellom USA og Kina, spesielt n\u00e5r det gjelder teknologiselskaper.<\/p>\n\n\n\n

          Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
            \n
          • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 76,23 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
          • 1 USD koster i skrivende stund: 11,27 NOK; 11,03 SEK; 7,18 DKK og 0,96 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,47 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
          • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,27 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,61).<\/li>\n\n\n\n
          • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
          • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 2644,3 (5 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            Kunstig intelligens (AI) er ventet \u00e5 revolusjonere, eller forbedre, de fleste prosesser i de fleste industrier, inkludert sentralbanker som Federal Reserve. AI kan forbedre pengepolitikken ved \u00e5 gi sentralbanker tilgang til sanntidsdataanalyse, mer presise prognoser og simulering av komplekse \u00f8konomiske scenarier. AI kan overv\u00e5ke \u00f8konomiske indikatorer kontinuerlig, identifisere tidlige tegn p\u00e5 kriser og gi bedre innsikt i hvordan ulike tiltak p\u00e5virker \u00f8konomien. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 ta raskere og mer informerte beslutninger.<\/p>\n\n\n\n

            Bruken av kunstig intelligens i pengepolitikken kan skape en mer stabil verdens\u00f8konomi ved \u00e5 forbedre sentralbankenes evne til \u00e5 forutse og h\u00e5ndtere \u00f8konomiske svingninger, redusere risikoen for finansielle kriser og styrke tilliten i markedene. For forbrukerne gir dette \u00f8kt forutsigbarhet i renter og inflasjon, som bidrar til tryggere rammer for l\u00e5n, sparing og investering. Ved \u00e5 st\u00f8tte prisstabilitet og et robust arbeidsmarked, kan AI bidra til \u00e5 beskytte kj\u00f8pekraften og redusere de negative effektene av \u00f8konomiske sjokk, noe som gir en tryggere \u00f8konomisk hverdag for folk flest.<\/p>\n\n\n\n

            Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

            F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

            Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n