{"id":96365,"date":"2025-01-03T07:28:43","date_gmt":"2025-01-03T06:28:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=96365"},"modified":"2025-01-03T07:28:44","modified_gmt":"2025-01-03T06:28:44","slug":"ravaredrevet-borsopptur-i-2025","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/ravaredrevet-borsopptur-i-2025\/","title":{"rendered":"R\u00e5varedrevet b\u00f8rsopptur i 2025?"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – fredag 3 januar<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner flatt, eller innenfor intervallet [-0,4, 0,4]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.58 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,4 % siden Oslo B\u00f8rs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,4 % og USDNOK som er opp 0,1 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har eierinteresser i f\u00f8lgende selskaper nevnt i denne rapporten; Tesla Inc.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Wall Street<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) endte flatt i snitt i g\u00e5r.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      Wall Street startet 2025 p\u00e5 den rolige siden. I Europa derimot steg de fleste indeksene. Aller best gikk det for de nordiske b\u00f8rsene, som steg markant. Oslo B\u00f8rs la p\u00e5 seg nesten tre prosent, godt hjulpet av solid utvikling for r\u00e5vareselskapene. Hvorvidt 2025 blir r\u00e5vareselskapenes \u00e5r, gjenst\u00e5r \u00e5 se.<\/p>\n\n\n\n

      R\u00e5vareselskapene har dominert \u00f8konomien i ulike perioder som f\u00f8lge av teknologiske skift, geopolitiske kriser og \u00f8kt global ettersp\u00f8rsel. Under den industrielle revolusjonen og etterkrigstiden drev behovet for kull, st\u00e5l og olje veksten, mens oljekrisene p\u00e5 1970-tallet gjorde energiselskaper til markedsledere. Den r\u00e5varedrevne “super-syklusen” p\u00e5 2000-tallet ble utl\u00f8st av Kinas massive behov for r\u00e5varer, og pandemien i 2020-2022 skapte en ny r\u00e5vareboom grunnet forsyningskriser og energimangel. Historien viser at r\u00e5vareselskapenes innflytelse \u00f8ker i perioder preget av knapphet, \u00f8kt energibehov og geopolitiske spenninger, noe som kan bli aktuelt igjen i takt med gr\u00f8nn omstilling og en mer multipolar verden.<\/p>\n\n\n\n

      Vinnere\/tapere<\/h4>\n\n\n\n

      Vistra Corp (8,6%), Constellation Energy Corp (8,4%), Texas Pacific Land Corp (6,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen, mens Tesla Inc (-6,1%), General Motors Co (-3,6%), PPG Industries Inc (-3,4%), endte p\u00e5 bunn.<\/p>\n\n\n\n

      Asia<\/h2>\n\n\n\n
        \n
      • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,6 prosent i snitt fredag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        R\u00e5vareselskapene ledet an ogs\u00e5 i Asia fredag. India, med sin enorme befolkning p\u00e5 over 1,4 milliarder mennesker og en \u00f8konomisk veksttakt som ofte ligger p\u00e5 over 6 %, har potensial til \u00e5 bli en av de st\u00f8rste driverne av r\u00e5vareettersp\u00f8rsel globalt. Landet st\u00e5r midt i en omfattende urbanisering og industrialisering, og befolkningens kj\u00f8pekraft \u00f8ker jevnt. Dette skaper et stort behov for r\u00e5varer som st\u00e5l, sement og kobber til infrastrukturprosjekter som motorveier, jernbaner og byutvikling. Samtidig \u00f8ker ettersp\u00f8rselen etter energi, b\u00e5de fra tradisjonelle kilder som olje, kull og naturgass, samt fornybar energi som krever kritiske r\u00e5varer som litium, kobolt og sjeldne jordarter.<\/p>\n\n\n\n

        Parallellene til Kina p\u00e5 2000-tallet er klare: Som Kina f\u00f8rer Indias \u00f8konomiske vekst til \u00f8kt global konkurranse om begrensede ressurser. India planlegger ogs\u00e5 ambisi\u00f8se satsinger innen gr\u00f8nn omstilling, noe som vil forsterke behovet for r\u00e5varer til solcellepaneler, batterier og elektrifisering av transportsektoren. I tillegg styrkes ettersp\u00f8rselen av en voksende middelklasse som krever mer forbrukervarer, moderne boliger og biler, som igjen \u00f8ker r\u00e5varebehovet. Hvis India oppn\u00e5r sitt fulle \u00f8konomiske potensial, kan landet bli en avgj\u00f8rende faktor i en ny r\u00e5varesyklus som kan p\u00e5virke r\u00e5vareprisene globalt, slik Kina gjorde p\u00e5 2000-tallet.<\/p>\n\n\n\n

        Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
          \n
        • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 75,9 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
        • 1 USD koster i skrivende stund: 11,38 NOK; 11,14 SEK; 7,26 DKK og 0,97 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,44 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
        • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,26 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,57).<\/li>\n\n\n\n
        • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis). Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 2657,5 (5 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Den amerikanske sentralbanken har spilt en avgj\u00f8rende rolle i de globale finansmarkedene og vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme fortsette \u00e5 gj\u00f8re det i 2025. I 2024 fryktet mange en hard landing for amerikansk \u00f8konomi som f\u00f8lge av kraftige rentehevinger, f\u00f8r h\u00e5pet om en myk landing \u00f8kte med tegn til avtagende inflasjon og robust sysselsetting. I dag peker utviklingen imidlertid mot et mer uforutsigbart bilde som verken tilsvarer en hard eller myk landing, men heller en mellomtilstand som kan preges av moderat vekst, vedvarende inflasjon og h\u00f8y volatilitet i markedene.<\/p>\n\n\n\n

          Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

          F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

          Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n