{"id":83886,"date":"2023-05-10T12:36:56","date_gmt":"2023-05-10T10:36:56","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=83886"},"modified":"2026-03-18T11:57:33","modified_gmt":"2026-03-18T10:57:33","slug":"investere-i-kunstig-intelligens-ai","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/investere-i-kunstig-intelligens-ai\/","title":{"rendered":"Investere i kunstig intelligens (AI)?"},"content":{"rendered":"\n

Kunstig intelligens eller AI er hot blant investorer om dagen. Store og sm\u00e5 selskaper \u00f8ker investeringene i AI-teknologi voldsomt, etter at den revolusjonerende spr\u00e5k-chatboten ChatGPT ble lansert i fjor h\u00f8st. Slik f\u00e5r du eksponering mot selskaper som satser p\u00e5 AI.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For et par uker siden skrev FT.com<\/a> at JPMorgan hadde estimert at hypen rundt generativ AI (artificial intelligence) allerede hadde generert 1,4 trillioner dollar (1.400 mrd dollar) i markedsverdi i \u00e5r, hovedsakelig ved \u00e5 se p\u00e5 verdiutviklingen hittil i \u00e5r for \u00abAI-tunge aksjer\u00bb som Meta (Facebook) og Nvidia, Microsoft og Alphabet (Google). Spesielt de to f\u00f8rstnevnte har f\u00e5tt en boost p\u00e5 grunn av AI. Aksjekursen til disse to selskapene er opp nesten 100 prosent YTD! Se grafen under.<\/p>\n\n\n\n

Ser vi p\u00e5 ETFer og fond som investerer i en st\u00f8rre portef\u00f8lje med selskaper som satser p\u00e5 AI, finner vi imidlertid ikke noen betydelig meravkastning YTD eller siste 12 m\u00e5neder sammenlignet med den teknologitunge Nasdaq 100-indeksen i USA. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Grafen over viser aksjekursen til Nvidia. (bl\u00e5 linje), Microsoft (gul linje), Alphabet (lilla linje) og Meta (gr\u00f8nn linje) hittil i \u00e5r (1.1.23 til 10.5.23).<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det er flere m\u00e5ter for sparere og investorer \u00e5 f\u00e5 eksponering mot AI. De to mest aktuelle for v\u00e5re kunder er \u00e5 enten investere i selskaper som utvikler og anvender AI-teknologi, eller \u00e5 investere i bransjefond eller ETF-er som investerer i disse selskapene. Sistnevnte har normalt lavere risiko, siden et fond sprer investeringen p\u00e5 mange selskaper. Jeg vil gi eksempler p\u00e5 selskaper, fond og ETFer senere i innlegget.<\/p>\n\n\n\n

Det er p\u00e5 sin plass med en advarsel: \u00c5 investere i bransjefond eller tematiske fond inneb\u00e6rer h\u00f8yere risiko enn \u00e5 kj\u00f8pe brede globale indeksfond. Svingningene er st\u00f8rre, og det er lett \u00e5 komme inn sent i oppgangsperioden og bli med p\u00e5 veien ned. En robust langsiktig portef\u00f8lje b\u00f8r etter min mening best\u00e5 av globale indeksfond som grunnmur \u2013 som b\u00f8r utgj\u00f8re minst halvparten av verdiene. S\u00e5 kan du spe p\u00e5 med aktive og passive regionfond, bransjefond og faktorfond, som du har tro p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Voldsom vekst i AI<\/h2>\n\n\n\n

AI er ikke noe nytt. Begrepet har sitt opphav fra 50-tallet, hvor tilgangen p\u00e5 datakraft var mikroskopisk. Tidlig bruk av AI-teknologi inkluderer programmering av sjakkspillere og sjakkroboter p\u00e5 1970-tallet, samt talegjenkjenning og spr\u00e5koversettelse p\u00e5 1980-tallet.<\/p>\n\n\n\n

I dag har vi enorm datakraft, og den er blitt billig. AI brukes i dag i mange ulike sammenhenger og bransjer, og utviklingen skjer fort. I fjor h\u00f8st ble plutselig “alle” oppmerksom p\u00e5 hva AI kunne gj\u00f8re, da den revolusjonerende spr\u00e5k-chatboten ChatGPT ble lansert. P\u00e5 kun tre m\u00e5neder fikk ChatGPT 100 millioner brukere – og mange er villige til \u00e5 betale for bruken. <\/p>\n\n\n\n

Jeg spurte ChatGPT hvordan selskaper kan bruke AI, og fikk blant annet f\u00f8lgende svar:<\/p>\n\n\n\n