{"id":76393,"date":"2022-06-08T14:37:48","date_gmt":"2022-06-08T12:37:48","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=76393"},"modified":"2026-03-18T11:55:58","modified_gmt":"2026-03-18T10:55:58","slug":"uran-som-investeringscase","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/uran-som-investeringscase\/","title":{"rendered":"Uran som investeringscase"},"content":{"rendered":"\n

Dette innlegget er skrevet av Global X i forbindelse med et betalt samarbeid. Forfatter av innlegget er Director of Research i Global X, Rohan Readdy. Se kampanjesiden for Global X<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

Kjernekraft er en ren, effektiv og essensiell kilde til elektrisitet som brukes til \u00e5 oppfylle verdens \u00f8kende energibehov. Kjernekraft kan produsere elektrisitet p\u00e5 st\u00f8rre skala samtidig som klimagassutslipp minimeres. Dette hjelper land med \u00e5 utvide str\u00f8mnettet og str\u00f8mbruken sin, samtidig som luftforurensingen begrenses. Omtrent 10,4 % av verdens elektrisitet ble generert av kjernekraft i 2020, noe som utgjorde ca. en tredjedel av verdens lavkarbon-elektrisitet.1<\/sup> Det var en 0.5 GW(e) \u00f8kning i netto installert kapasitet siden slutten av 2019. Beregninger forventer \u00f8kninger p\u00e5 over 17 % i forhold til n\u00e5v\u00e6rende niv\u00e5er, til 456 GW(e) innen 2035, og p\u00e5 71,5 % til 669 GW (e) innen 2050. 2<\/sup> <\/p>\n\n\n\n

\n
Kampanje<\/a><\/div>\n\n\n\n
Uran ETF<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Status for kjernekraftproduksjon<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: Power Reactor Information System. (2022, 19. april). Unit capability factor. International Atomic Energy Association.; World Nuclear Association. (2022, mars). Planer for nye reaktorer over hele verden.<\/p>\n\n\n\n

Uran gj\u00f8r det mulig for kjernekraftverk \u00e5 generere elektrisitet. En enkelt uranpellet, som er litt st\u00f8rre enn et viskel\u00e6r, inneholder energiekvivalenten til et tonn kull, tre fat olje eller 17 000 kubikkfot naturgass. 3<\/sup> Global kjernekraftproduksjon driver hovedsakelig ettersp\u00f8rselen etter denne varen. Til tross for forventet vekst i kjernekraft, og en tilsvarende \u00f8kning i behov for uran, er det noen ganger vanskelig \u00e5 f\u00e5 tilgang til denne r\u00e5varen. Uran handles med tynn likviditet p\u00e5 futures-markedet og det er eierskapsbegrensninger knyttet til bruken av uran i v\u00e5penproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

Viktige sp\u00f8rsm\u00e5l besvart her:<\/h2>\n\n\n\n
  1. Hva er uran?<\/li>
  2. Hvordan utvinnes uran?<\/li>
  3. Hvordan brukes uran til \u00e5 generere elektrisitet?<\/li>
  4. Hva er fordelene med uran sammenlignet med andre brenselskilder?<\/li>
  5. Hva er utsiktene for ettersp\u00f8rsel etter uran?<\/li>
  6. Hva er statusen for tilgang til uran?<\/li>
  7. Forventes det at prisene p\u00e5 uran vil \u00f8ke igjen?<\/li>
  8. Hvordan investerer man i uran?<\/li><\/ol>\n\n\n\n

    Forklaring av uran og utvinning av uran<\/h2>\n\n\n\n

    Uran er et tungt, kompakt og radioaktivt metall som gj\u00f8r det til en potent energikilde. Finnes i de fleste steiner i konsentrasjoner p\u00e5 to til fire deler per million og er like vanlig i jordens skorpe som flere andre metaller, som for eksempel tinn- og wolfram.4 Utvinning av uran involverer generelt sett utvinning fra bakken ved hjelp av dagbrudd, underjordisk gruvedrift eller in situ utvinning (ISL). 4<\/sup> <\/p>\n\n\n\n

    Metoder for dagbrudd og underjordisk gruvedrift henter ut steiner som inneholder sv\u00e6rt lave konsentrasjoner av uran. En oppmalingsprosess knuser steinene for \u00e5 omdanne dem til sm\u00e5 fragmenter, mens tilsatt vann bidrar til \u00e5 skape slam, som er en halvflytende blanding. Svovelsyre eller en alkalisk l\u00f8sning blandet med slammet gj\u00f8r det mulig \u00e5 utvinne 95\u201398 % av uranet. Uranoksid, ogs\u00e5 kjent som urankonsentrat, utfelles fra denne l\u00f8sningen. Urankonsentrat m\u00e5 gjennomg\u00e5 enda en berikelsesprosess for \u00e5 gj\u00f8re det egnet som kjernebrensel.6<\/p>\n\n\n\n

    Den foretrukne fremgangsm\u00e5ten for utvinning av uran er ISL-gruvedrift, som er mer kostnadseffektiv og milj\u00f8vennlig enn dagbrudd eller underjordisk gruvedrift.7 Det inneb\u00e6rer pumping av en l\u00f8sning kalt en lixviant i bakken for \u00e5 l\u00f8se opp uranet og skille det fra resten av bergformasjonen. Gruvearbeidere gjenvinner deretter det rensede og konsentrerte uranekstraktet fra malmen og t\u00f8rker det for \u00e5 produsere urankonsentrat.8<\/p>\n\n\n\n

    Forskjeller mellom metoder for utvinning av uran<\/h2>\n\n\n\n

    Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: Ulmer-Scholle, D. S. (2022, 22. februar). Uranium \u2013 how is it mined? New Mexico Bureau of Geology & Mineral Resources, New Mexico Tech.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Uran er \u00e5 finne i mange deler av verden, men er ganske konsentrert med tanke p\u00e5 hvor reservene finnes. Land som Australia, Kasakhstan og Canada leder ofte an i produksjonen av uran, men det finnes uran i mange land over hele verden.<\/p>\n\n\n\n

    PROSENT AV TILGJENGELIGHET TIL URAN P\u00c5 VERDENSBASIS<\/p>\n\n\n\n

    Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: World Nuclear Association. (2021, september). Verdens uranproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Elektrisitetsgenerering med uran og dets fordeler fremfor andre brenselskilder<\/h2>\n\n\n\n

    Kjernekraft er fortsatt en av de f\u00e5 elektrisitetskildene som kombinerer kraftuttak i stor skala og lave utslipp av drivhusgasser, med kostnader som kan sammenlignes med de for tradisjonelle fossile kraftstasjoner.9<\/p>\n\n\n\n

    I likhet med kull- eller naturgasskraftverk genererer kjernereaktorer elektrisitet ved \u00e5 produsere enorm varme. Denne varmen produserer damp, som driver en turbin som er koblet til en elektrisk motor. N\u00e5r turbinen roterer, produserer den elektriske motoren elektrisitet. I kjernekraftverk kommer imidlertid varmen som genereres fra deling av uran-235-atomer i prosessen med fisjon, i motsetning til brenning av fossilt brensel.10<\/p>\n\n\n\n

    Fisjon produserer tusenvis av ganger mer energi enn det som frigis gjennom prosessen med \u00e5 brenne tilsvarende mengder fossilt brensel, noe som gj\u00f8r kjernekraft til en sv\u00e6rt effektiv metode for genering av str\u00f8m i stor skala.11 I tillegg har de p\u00e5g\u00e5ende drivstoffkostnadene for kjernekraftverk en tendens til \u00e5 forbli ganske lave, p\u00e5 grunn av den minimale mengden materiale som trengs for \u00e5 drive anlegget.<\/p>\n\n\n\n

    Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: World Nuclear Association. (n.d.). Heat values of various fuels. \u00c5pnet 19. april 2022.<\/p>\n\n\n\n

    DRIVSTOFFTYPE<\/strong><\/td>VARMEVERDI I MJ\/KG (MED MINDRE ANNET ER NEVNT)<\/strong><\/td><\/tr>
    Lignitt\/brunt kull (Australia, elektrisitet)<\/td>10<\/td><\/tr>
    Ved (t\u00f8rr)<\/td>16<\/td><\/tr>
    Hardt svart kull (IEA-definisjon)<\/td>>23,9<\/td><\/tr>
    Diesel<\/td>42\u201346<\/td><\/tr>
    R\u00e5olje<\/td>42\u201347<\/td><\/tr>
    Naturgass<\/td>42\u201355<\/td><\/tr>
    R\u00e5olje<\/td>42\u201347<\/td><\/tr>
    Bensin<\/td>44\u201346<\/td><\/tr>
    Naturlig uran, i LWR (normal reaktor)<\/td>500 000<\/td><\/tr>
    Uran beriket til 3,5 %, i LWR<\/td>3 900 000<\/td><\/tr><\/tbody><\/table>
    *MJ=Megajoule<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    I tillegg til fordelene med effekttettheten til uran, rangerer kjernekraft ogs\u00e5 blant de reneste metodene for \u00e5 produsere elektrisitet, som m\u00e5lt ved klimagassutslipp. Det amerikanske milj\u00f8verndepartementet (U.S. Environmental Production Agency) ansl\u00e5r at 35 % av globale utslipp av drivhusgasser kommer fra elektrisitet og oppvarming (25 %), samt andre energikilder (10 %).12 Dette gir kjernekraft tilstrekkelig rom for \u00e5 redusere globale utslipp, samtidig som den totale andelen elektrisitetsproduksjon \u00f8ker med vind-, solenergi- og vannkraft.<\/p>\n\n\n\n

    GJENNOMSNITTLIG LIVSSYKLUS CO2-EKVIVALENT UTSLIPP FRA STR\u00d8MGENERATOR<\/h2>\n\n\n\n

    Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: World Nuclear Association. (n.d.). Hvordan kan kjernekraft bekjempe klimaendringer? \u00c5pnet 19. april 2022.<\/p>\n\n\n\n

    KLIMAGASSUTSLIPP<\/p>\n\n\n\n

    Kilde: World Nuclear Association, 2014 12<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

    N\u00e5r det gjelder utjevnede kostnader, gir kjernekraft et billigere alternativ til kull og biomasse, samtidig som det holder seg betydelig mer konkurransedyktig enn vindkraft til havs.13 Som en merknad, mens vindkraft til havs og solenergi er betydelig mindre kapitalintensivt enn kjernekraft, er disse mindre p\u00e5litelige energikilder og kvalifiserer som variable fornybare energier (VRE-er). Dette betyr at de av og til produserer energi periodisk i stedet for p\u00e5 foresp\u00f8rsel, noe som skaper variasjon med tanke p\u00e5 tilgjengelighet n\u00e5r vinden ikke bl\u00e5ser eller solen ikke skinner. Den lavere graden av p\u00e5litelighet forbundet med VRE-er er fremhevet ved analysering av kapasitetsfaktoren for kjernekraft mot sol og vind.<\/p>\n\n\n\n

    Ved sammenligning av str\u00f8mkilder med ulike kapasitetsfaktorer, m\u00e5 beregningen av den endelige kostnaden for energiproduksjon inkludere lagringskostnader, siden ettersp\u00f8rselstopper og perioder med lav tilgjengelighet p\u00e5 energiproduksjon krever lagringsreserver for \u00e5 redusere str\u00f8mbrudd for lavere kapasitetsfaktorkilder. Den gjennomsnittlige, utjevnede batterilagringskostnaden er 72,7 % dyrere enn kjernekraft, s\u00e6rlig merkbart gitt at kjernekraftanlegg oppn\u00e5r nesten 3 ganger st\u00f8rre p\u00e5litelighet enn vind- og solkraftanlegg.14 I motsetning til det mange tror er ikke kapasitet og elektrisitetsproduksjon for ulike drivstoffkilder alltid i tr\u00e5d med hverandre. For eksempel oversteg amerikansk kjernekraftproduksjonskapasitet 98 gigawatt i 2019, og utgjorde dermed 9 % av landets totale kapasitet, men genererte over 20 % av elektrisitet det \u00e5ret, noe som demonstrerer viktigheten av energikildens kapasitetsfaktor.15 Av denne grunn ser vi kjernekraft i tandem med vind, vannkraft og solenergi \u2013 i stedet for mot disse andre energikildene \u2013 ved \u00e5 sikre energistabilitet.<\/p>\n\n\n\n

    GJENNOMSNITTLIGE, UTJEVNINGSKOSTNADER KONTRA KAPASITETSFAKTOR ETTER DRIVSTOFFKILDE<\/h2>\n\n\n\n

    Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: Potash, D., & Cha, J. (2021). Legacy asset redeployment: How to lower costs, avoid stranded assets, and accelerate the clean energy transition. Deloitte Consulting LLP.<\/p>\n\n\n\n

    GJENNOMSNITTLIG UTJEVNEDE KOSTNADER FOR ENERGI (2021 $\/MWh) OG KAPASITETSFAKTOR<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    \u00a7 111(b) i Clean Air Act krever at konvensjonelle kullanlegg bygges med karbonfangst og sekvestrering (CCS) for \u00e5 oppfylle spesifikke CO2-utslippsstandarder. Kull med 30 % CCS oppfyller den nye kildeytelsesstandarden (NSPS).<\/p>\n\n\n\n

    Utsikter for ettersp\u00f8rsel etter uran<\/h2>\n\n\n\n

    Kjernekraft bidrar med omtrent 10,4 % av verdens totale energiforsyning og fungerer som en hovedenergikilde i utviklede markeder, som for eksempel EU (25 %) og USA (19 %).16,17,18 Globalt sett representerer 55 reaktorer som for tiden er under bygging, en 12,5% \u00f8kning i kjernekraftskapasitet, med <\/p>\n\n\n\n

    ytterligere 54 reaktorer planlagt.19 Reaktorer p\u00e5 planleggingsstadiet representerer den andre fasen etter design, mens bygging markerer det siste trinnet f\u00f8r de er i full drift. Utviklingen p\u00e5 det tidlige trinnet fremhever den \u00f8kende appetitten for kjernekraft i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Planleggingsstadiet representerer en 30 % potensiell \u00f8kning i n\u00e5v\u00e6rende kjernekraftkapasitet, i stor grad ledet av fremvoksende \u00f8konomier som Kina, S\u00f8r-Korea og India.20 \u00d8kt ettersp\u00f8rsel stammer prim\u00e6rt fra land med store befolkninger som st\u00e5r overfor de doble problemene med betydelige str\u00f8mkrav og \u00f8kende problemer med luftforurensning, som India og Kina. Sistnevnte representerer verdens st\u00f8rste marked for uran, og Kina har planer om \u00e5 utvide kjernekraftkapasiteten betydelig. Per februar 2022 opprettholdt Kina 53 operative reaktorer, og produserte anslagsvis 51 gigawatt, med 19 reaktorer under konstruksjon og ytterligere 34 under planlegging.21<\/p>\n\n\n\n

    Kinesiske myndigheter har til hensikt \u00e5 investere USD 440 milliarder i kjernefysiske reaktorer i l\u00f8pet av de neste 15 \u00e5rene, rettet mot produksjon av 200 gigawatt kjerneenergi innen 2035.22 Det monumentale prosjektet inneb\u00e6rer bygging av over 150 reaktorer p\u00e5 tvers av fastlands-Kina, en del av President Xi Jinpings m\u00e5l om karbonn\u00f8ytralitet innen 2060 og topputslipp innen 2030.23 Kinas planprosjekter reduserer karbonutslipp med 1,5 milliarder tonn, mer enn hva Storbritannia Spania, Frankrike, og Tyskland produserer kombinert. Det internasjonale energibyr\u00e5et forutsier at Kina vil tredoble sin kjernekraftkapasitet i l\u00f8pet av de neste 20 \u00e5rene, noe som ansl\u00e5r at Kina kommer til overg\u00e5 EU og USA til \u00e5 bli den st\u00f8rste kjernekraftprodusenten s\u00e5 tidlig som 2030.24<\/p>\n\n\n\n

    Med st\u00f8rre fremvoksende land, som for eksempel Kina og India som videref\u00f8rer sine omfattende planer for kjernekraftutvidelse, fortsetter ogs\u00e5 mindre nasjoner som S\u00f8r-Korea, Bangladesh og Tyrkia \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra myndighetene for nye reaktorer, og det p\u00e5g\u00e5r aktiv planlegging av flere reaktorer i hvert land.25 Blant industriland kunngjorde Frankrike i februar 2022 sin plan om \u00e5 bygge seks nye kjernekraftreaktorer, med ytterligere \u00e5tte reaktorer under vurdering.26 Det pronukle\u00e6re initiativet er en del av Macrons plan om \u00e5 redusere landets energiforbruk samtidig som landets karbonfrie produksjonskapasitet \u00f8kes. Frankrike utsatte ogs\u00e5 det opprinnelige m\u00e5let med \u00e5 redusere kjernekraftens andel av elektrisitetsproduksjonen, noe som gjorde det mulig \u00e5 forlenge den opprinnelige 40-\u00e5rige levetiden til noen reaktorer, tilsvarende levetidsforlengelsene som brukes i USA.27 Europa gjenspeiler generelt sett Frankrikes skifte n\u00e5r det gjelder kjernekraft. I februar 2022 vedtok Europakommisjonen \u00e5 betegne kjernekraft som en b\u00e6rekraftig energikilde, med en kunngj\u00f8ring som er ment \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke den private kapitalen for \u00e5 oppfylle klimaendringsm\u00e5lene i EU.28<\/p>\n\n\n\n

    Disse globale initiativene beskriver den viktige rollen kjernekraften spiller i arbeidet med avkarbonisering. Den allestedsn\u00e6rv\u00e6rende dreiningen bort fra fast fossilt brensel viser behovet for en behovsbetinget ren energikilde som er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 netto null-m\u00e5l. Kjernekraft er en avgj\u00f8rende energikilde for \u00e5 fylle hull i energiproduksjonen knyttet til energiovergangen. Vi ser for eksempel at kjernekraften i USA har mye st\u00f8rre p\u00e5litelighet enn andre energikilder.<\/p>\n\n\n\n

    KAPASITETSFAKTORER FOR ENERGIKILDER I USA, 2019<\/p>\n\n\n\n

    Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: Office of Nuclear Energy. (2020, 19. mai). Kapasitetsfaktor etter energikilde \u2013 2019 [Infographic]. U.S. Department of Energy.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Bygge sm\u00e5tt i stor skala<\/h2>\n\n\n\n

    Konseptet med sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR-er) er i ferd med \u00e5 f\u00e5 bedre fotfeste ved hjelp av en teknologi med distribusjonskapasitet som potensielt kan gi kraft til en liten by eller gruvedrift. SMR-er er sm\u00e5 og fleksible, har en str\u00f8mkapasitet p\u00e5 opptil 300 MW(e), sammenlignet med den gjennomsnittlige tradisjonelle reaktoren p\u00e5 1000 MW(e) og kan variere produksjonen etter behov. Argentina, Canada, Kina, Russland, S\u00f8r-Korea og USA har SMR-er som er under konstruksjon eller som gjennomg\u00e5r lisensieringsprosessen, mens rundt 70 SMR-design globalt har n\u00e5dd ulike utviklingsstadier.29 Selv om de vanligvis fortsatt er i de tidlige stadiene av utbredt ibruktakelse, utviklet Russland den f\u00f8rste flytende SMR-en som er i kommersiell drift i Akademik Lomonsov.30 Mulige bruksomr\u00e5der for SMR-er inkluderer distribusjon i omr\u00e5der som er vanskelige \u00e5 n\u00e5 samt mulighet for eksport, noe som demonstrerer de spesielle fordelene med SMR-er for landlige samfunn. Prefabrikasjon senker byggetiden for SMR-er til 2\u20133 \u00e5r, en br\u00f8kdel av de 7\u20139 \u00e5rene som kreves for en tradisjonell reaktor.31<\/p>\n\n\n\n

    FREMTIDIGE KRAV TIL KJERNEFYSISKE REAKTORER OG URAN<\/h2>\n\n\n\n

    Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: World Nuclear Association.<\/p>\n\n\n\n

    (2022, mars). Verdens behov for kjernekraftreaktorer og uran.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Markedsstatus for uran: Fortsatt forsyningsunderskudd<\/p>\n\n\n\n

    Uranforsyningen best\u00e5r av ny produksjon fra gruveaktivitet og eksisterende varebeholdninger, hovedsakelig fra utg\u00e5tte kjernev\u00e5penlagre. Siden 1980 har v\u00e5penklassifisert uran i USA og den tidligere Sovjetunionen blitt blandet ut for \u00e5 bli brukt som reaktordrivstoff som en del av kjernefysiske nedrustningsavtaler. Denne jevne forsyningsflyten holdt prisen p\u00e5 uran samt gruvedriftsproduksjonen av uran kunstig lav.<\/p>\n\n\n\n

    Forsyninger fra gruveproduksjon m\u00f8tte omtrent 67 % av uran-ettersp\u00f8rselen i 2021. Resten ble m\u00f8tt med kommersielle lagerreserver, lagerreserver av atomv\u00e5pen, resirkulert plutonium, uran fra reprosessering av brukt brensel og noe fra gjenanrikning av utarmet uran.32T\u00f8mming av disse sekund\u00e6re forsyningene involverer imidlertid et ansl\u00e5tt fall p\u00e5 35 millioner pund, eller 19 % av U3O8totalt forbruk, innen 2025 og ytterligere reduksjon til bare 11 % av den totale forsyningen i 2030.33 Selv om denne forsyningsstr\u00f8mmen vil bidra til \u00e5 m\u00f8te ettersp\u00f8rselen etter uran p\u00e5 kort sikt, ansl\u00e5s det at det vil v\u00e6re et underskudd p\u00e5 8 millioner pund i uranmarkedet i 2023. P\u00e5 mellomlang sikt (2024\u20132027) b\u00f8r forsyningsunderskuddet konsolideres i omr\u00e5det 3 til 14 millioner pund per \u00e5r. Det ansl\u00e5s at gap i forsyningen vil bli mindre etter 2027, etter hvert som mer kostbare gruver og Greenfield-prosjekter kommer p\u00e5 nett.34<\/p>\n\n\n\n

    P\u00e5 ettersp\u00f8rselssiden ser det ogs\u00e5 sv\u00e6rt lovende ut. UxC, en av verdens ledende kilder for data om uran, ansl\u00e5r at ettersp\u00f8rselen etter denne r\u00e5varen vil vokse med 21,7 %, til over 213 millioner pund U3O8innen 2035, fra 175 millioner pund U3O8i 2021.35<\/p>\n\n\n\n

    Canada: En gjenoppblomstring av uranproduksjon<\/p>\n\n\n\n

    Canada var rangert som verdens st\u00f8rste uranprodusent i over ti \u00e5r med 22 % av verdens produksjon, men ble overtatt av Kasakhstan i 2009.36 Med geopolitiske spenninger som p\u00e5virker sentrale asiatiske produsenter, kan Canada fylle tomrommet og potensielt bli den st\u00f8rste produsenten av uran. Canada har store uranressurser og en lang historie med leting, gruvedrift og kjernekraftproduksjon. Ledende utvinnere av uran er Cameco og Orano Canada, tidligere kjent som Areva Resources Canada. Disse to selskapene produserer over 15 % av den totale uranproduksjonen, og Camecos n\u00e5v\u00e6rende planer for utvidede operasjoner kan \u00f8ke dette tallet i n\u00e6r fremtid.37<\/p>\n\n\n\n

    URANPRODUKSJON AV GLOBALE SELSKAPER (PROSENT AV TOTAL PRODUKSJON)<\/p>\n\n\n\n

    Kilder: Global X basert p\u00e5 informasjon hentet fra: World Nuclear Association. (2021, september). Verdens uranproduksjon<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    I 2017 produserte Cameco, et av de st\u00f8rste b\u00f8rsnoterte uranselskapene, 15 % av verdens uranproduksjon, f\u00f8r utbredt produksjon gikk tilbake i midten av 2018.38 Det kanadiske gruveselskapet publiserte nylig planer om \u00e5 starte McArthur River-gruven og Key Lake-m\u00f8llen i Saskatchewan senere i \u00e5r, den samme gruven som tidligere ble stengt ned i over tre og et halvt \u00e5r. Innen 2024 har selskapet som m\u00e5l \u00e5 n\u00e5 en kapasitet p\u00e5 60 %, noe som utgj\u00f8r 15 millioner pund \u00e5rlig produksjon av uran, som i 2020 var 16 % av den totale produksjonen.39 I l\u00f8pet av den siste uranboomen i 2007 genererte McArthur River alene 17,5 % av den globale produksjonen, men stanset driften i juli 2018 p\u00e5 grunn av lave priser.40<\/p>\n\n\n\n

    For referanse opererer Cameco i dag med 25 % av sin kapasitet, noe som gir selskapet gode muligheter til \u00e5 \u00f8ke produksjonen.41 Mens uranprisene fortsetter \u00e5 holde seg rundt ti\u00e5rsniv\u00e5er, kunngjorde Cameco ogs\u00e5 en \u00f8kning p\u00e5 50 % i utbytteutbetaling per aksje, noe som reflekterer en forbedring i uranmarkedet, samtidig som de ogs\u00e5 har oppn\u00e5dd ytterligere 70 millioner pund i langsiktige kontrakter siden begynnelsen av 2021.42<\/p>\n\n\n\n

    Sprott: En ny m\u00e5te \u00e5 drive handel p\u00e5 i uranmarkedet<\/p>\n\n\n\n

    Sprott Physical Uranium Trust, det st\u00f8rste fysiske uranfondet globalt, har som hovedm\u00e5l \u00e5 kj\u00f8pe fysisk uran p\u00e5 en likvid og praktisk m\u00e5te. I motsetning til mer kjente r\u00e5varer, som for eksempel gull, kobber, r\u00e5olje osv., er futures-markedet for uran sv\u00e6rt tynt. Oppstarten av Sprotts fysiske forvaltningsselskap, som skjedde i juli 2021, gir investorer en likvid m\u00e5te \u00e5 investere i uranmarkedet p\u00e5, samtidig som de ogs\u00e5 tilbyr prisoppdagelse for spotpriser p\u00e5 uran. Sprott har vokst i b\u00e5de st\u00f8rrelse og volum siden oppstarten. Den 14. september 2021 sendte forvaltningsselskapet inn dokumentasjon for \u00e5 \u00f8ke det tilgjengelige bel\u00f8pet fra 300 millioner USD til 1,3 milliarder USD, eller 20 % av total \u00e5rlig produksjon. Siden den f\u00f8rste store innkj\u00f8psrunden fra Sprott, har fondet nesten tredoblet seg i st\u00f8rrelse, med over 3,5 milliarder dollar i aktiva og eierskap p\u00e5 54 667 000 tonn uran, fra og med 11. april 2022.43,44<\/p>\n\n\n\n

    Utsikter for uranbransjen<\/p>\n\n\n\n

    Uranprisene gikk ned etter atomkatastrofen i Fukushima i 2011, noe som f\u00f8rte til en fler\u00e5rig nedstengning av alle kjernekraftverk i Japan. I l\u00f8pet av de siste \u00e5tte \u00e5rene har den globale kjernekraftindustrien gjenopprettet produksjonen av kjernekraft utover det som ble produsert f\u00f8r Fukushima. Spesielt Japan gjorde en samordnet innsats for \u00e5 gjenopprette sin kjernekraftskapasitet og driver totalt 33 kjernefysiske reaktorer til dags dato.45<\/p>\n\n\n\n

    Produksjonskutt tidlig i 2019 holdt prisen p\u00e5 uran oppe, men investeringsforholdene har blitt enda mer positive p\u00e5 ettersp\u00f8rselssiden siden det pre-pandemiske milj\u00f8et. Initiativer, inkludert det nylige vedtaket om et sivilt kredittprogram for kjernekraft p\u00e5lydende 6 milliarder dollar som er beskrevet i kjerneenergiforordningen i USAs infrastrukturlov og EU-kommisjonens klassifisering av kjernekraft som b\u00e6rekraftig, hjelper med \u00e5 etablere kjernekraft som en n\u00f8kkell\u00f8sning i skiftet bort fra fossilt brensel og p\u00e5virker dermed ettersp\u00f8rselen etter uran.46 De siste stegene som er tatt av beslutningstakere mot \u00e5 validere kjernekraften viser st\u00f8tte for uranpriser og forventes \u00e5 ytterligere vekke interessen hos investorer. Vi mener at endringene i retningslinjene, s\u00e5 vel som forsyningsunderskuddet som for\u00e5rsaker de nye kildene til ettersp\u00f8rsel, st\u00f8tter sterke vekstutsikter for uran.<\/p>\n\n\n\n

    De tydelige holdningene til myndigheter rundt om i verden fremmer ogs\u00e5 den bredere uranindustrien. Store uranprodusenter, som Cameco og Kazatomprom, samt mindre gruvedriftsselskaper, som eksempel Denison Mines, drar fordel av skiftet til uran. S\u00e5 langt i 2022 gj\u00f8r flertallet av gruveselskaper som utvinner uran det bra, men flesteparten av selskapene som utvinner uran selger fremdeles til rabatterte priser sammenlignet med perioden f\u00f8r Fukushima.47 Fokuset p\u00e5 \u00e5 holde driftsmarginene h\u00f8ye og kostnadene lave b\u00f8r minimere store \u00f8kninger i forsyningen, ettersom gruveselskaper langsomt \u00f8ker produksjonen basert p\u00e5 kontrakter de har inng\u00e5tt med elektrisitetsverk.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n\n\n\n

    Investere i uran<\/h2>\n\n\n\n

    Nyansene med \u00e5 oppn\u00e5 eksponering til uran \u00f8ker sammenlignet med handel med andre mer vanlig handlede r\u00e5varer, som for eksempel olje eller gull. Vanlige l\u00f8sninger involverer kj\u00f8p av uran-relaterte bergverksaksjer eller b\u00f8rsomsatte fond (ETF-er) som eier en kurv med uran-relaterte bergverksaksjer. En annen l\u00f8sning inneb\u00e6rer \u00e5 f\u00e5 tilgang til uran-futures, som handles med relativt lett likviditet. Individuelle gruvedriftsselskaper som driver med utvinning av uran har imidlertid h\u00f8ye idiosynkratiske risikoer, men \u00e5 ta seg tilgang til bransjen gjennom en bred kurv av uran-relaterte bergverksaksjer globalt kan hjelpe med \u00e5 redusere noen av disse risikoene. Mens uran-futures gir eksponering til spotprisen p\u00e5 uran, kan de utsettes for negative avkastninger forbundet med kontango, som oppst\u00e5r n\u00e5r spotprisen p\u00e5 en r\u00e5vare handles under den fremtidige prisen, sammen med den tynne likviditeten.<\/p>\n\n\n\n

    Vi mener at endringene i retningslinjene, s\u00e5 vel som forsyningsunderskuddet som for\u00e5rsaker de nye kildene til ettersp\u00f8rsel, st\u00f8tter sterke vekstutsikter for uran. Uran-relaterte bergverksaksjer opprettholder en relativt h\u00f8y usystematisk risiko p\u00e5 grunn av bransjens esoteriske karakter. Av denne grunn tror vi at investering i uran gjennom Global X Uranium UCITS ETF (URNU<\/a>) kan gi en effektiv og kostnadseffektiv metode for \u00e5 f\u00e5 tilgang til en mangfoldig kurv av selskaper som er involvert i uran-relaterte gruvedriftsaktiviteter over hele verden.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    \n
    Kampanje<\/a><\/div>\n\n\n\n
    Kj\u00f8p\/Selg<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>
    \n

    Rohan Readdy, Director of Research i Global X, har skrevet en artikkel hvor han n\u00f8ye forklarer hva uran er og dets bruksomr\u00e5det. Les artikkelen her<\/a><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Verdien av en investering i b\u00f8rsnotertfond kan g\u00e5 ned s\u00e5 vel som opp. Du kan miste alle dine f\u00f8rste investeringer.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    1. Gospodarczyk, M. M. (2021, 24. juni). Nuclear power proves its vital role as an adaptable, reliable supplier of electricity during COVID-19.<\/em> International Atomic Energy Agency .<\/li>
    2. Ibid.<\/li>
    3. GE Hitachi Nuclear Energy. (n.d.) Nuclear power basics. <\/em>General Electric. \u00c5pnet 19. april 2022.<\/li>
    4. World Nuclear Association. (2022, februar). What is uranium? How does it work?<\/em><\/li>
    5. Ulmer-Scholle, D. S. (2022, 22. februar). Uranium \u2013 how is it mined?<\/em> New Mexico Bureau of Geology & Mineral Resources, New Mexico Tech.<\/li>
    6. Ibid.<\/li>
    7. Ibid.<\/li>
    8. United States Nuclear Regulatory Commission. (2021, 14. mai). In situ recovery facilities.<\/em><\/li>
    9. World Nuclear Association. (2021, september). Economics of nuclear power.<\/em><\/li>
    10. World Nuclear Association. (2022, februar). What is uranium? How does it work?<\/em><\/li>
    11. World Nuclear Association. (2021, september). Economics of nuclear power.<\/em><\/li>
    12. United States Environmental Protection Agency (2022, 25. februar). Global greenhouse gas emissions data.<\/em><\/li>
    13. De utjevnede kostnadene for elektrisitet m\u00e5ler den totale fullstendigheten av anleggstyper. Den representerer kostnaden per kWh i virkelige bygge- og driftsmidler over en antatt \u00f8konomisk levetid og driftssyklus.<\/li>
    14. U.S. Energy Information Administration. (2022, mars). Levelized costs of new generation resources in the Annual Energy Outlook 2022.<\/em><\/li>
    15. Potash, D., & Cha, J. (2021). Legacy asset redeployment: How to lower costs, avoid stranded assets, and accelerate the clean energy transition. <\/em>Deloitte Consulting LLP.<\/li>
    16. Office of Nuclear Energy. (2020, mai 1). What is generation capacity? <\/em>U.S. Department of Energy.<\/li>
    17. Krikorian, S. (2020, januar 1). Preliminary nuclear power facts and figures for 2019. <\/em>Det internasjonale atomenergibyr\u00e5et.<\/li>
    18. World Nuclear Association. (2022, mars). Nuclear power in the European Union.<\/em><\/li>
    19. Det internasjonale atomenergibyr\u00e5et. (2021). Nuclear power reactors in the world: 2021 edition.<\/em> Referansedata serie nr., 2, Wien.<\/li>
    20. World Nuclear Association. (2022, mars). Plans for new reactors worldwide.<\/em><\/li>
    21. World Nuclear Association. (2022, mars). World nuclear power reactors & uranium requirements.<\/em><\/li>
    22. World Nuclear Association. (2022, februar). Nuclear power in China.<\/em><\/li>
    23. Murtaugh, D., & Chia, K. (2021, 2. november). China\u2019s climate goals hinge on a $440 billion nuclear buildout. Bloomberg.<\/em><\/li>
    24. Ibid.<\/li>
    25. World Nuclear Association. (2022, mars). Plans for new reactors worldwide.<\/em><\/li>
    26. Statista Research Department. (2021, 6. september). Planned global nuclear power plant additions, 2021, by country. <\/em>Statista.<\/li>
    27. World Nuclear News. (2022, 11. februar). Macron sets out plan for French nuclear resistance.<\/em><\/li>
    28. World Nuclear Association. (2022, mars). Nuclear power in France.<\/em><\/li>
    29. Abnet, K. (2022, februar 2). EU proposes rules to label some gas and nuclear investments as green. Reuters.<\/em><\/li>
    30. Liou, J. (2021, november 4). What are small modular reactors (SMRs)?<\/em> International Atomic Energy Agency.<\/li>
    31. Ibid.<\/li>
    32. Ibid.<\/li>
    33. Denison Mines. (2021, mars). Clean energy: Uranium industry.<\/em><\/li>
    34. World Nuclear Association. (2021, september). Supply of uranium.<\/em><\/li>
    35. UxC. (2021, august). Uranium production cost study. <\/em>UxC Special Report.<\/li>
    36. Ibid.<\/li>
    37. World Nuclear Association. (2021, januar). Uranium in Canada.<\/em><\/li>
    38. Ibid.<\/li>
    39. Canadian Mining Journal Staff. (2022, 9. februar). Cameco plans restart of McArthur River mine, Key Lake mill this year. Mining.com.<\/em><\/li>
    40. Basov, V. (2021, 16. september). World\u2019s largest uranium producing countries in 2020 \u2013 report. Kitco News.<\/em><\/li>
    41. Canadian Mining Journal Staff. (2022, 9. februar). Cameco plans restart of McArthur River mine, Key Lake mill this year. Mining.com.<\/em><\/li>
    42. Ibid.<\/li>
    43. Ibid.<\/li><\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Dette innlegget er skrevet av Global X i forbindelse med et betalt samarbeid. Forfatter av innlegget er Director of Research i Global X, Rohan Readdy. Se kampanjesiden for Global X Kjernekraft er en ren, effektiv og essensiell kilde til elektrisitet som brukes til \u00e5 oppfylle verdens \u00f8kende energibehov. Kjernekraft kan produsere elektrisitet p\u00e5 st\u00f8rre skala […]<\/p>\n","protected":false},"author":20033,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"ghostkit_customizer_options":"","ghostkit_custom_css":"","ghostkit_custom_js_head":"","ghostkit_custom_js_foot":"","ghostkit_typography":"","_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[6696],"tags":[3962],"class_list":["post-76393","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-investeringsstrategi","tag-toppsak"],"acf":[],"all_images":{"thumbnail":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png","width":150,"height":54,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"medium":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png","width":620,"height":222,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"medium_large":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png","width":768,"height":275,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"large":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png","width":770,"height":276,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"1536x1536":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":1200,"height":430,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"2048x2048":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":1200,"height":430,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"awb_sm":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png","width":500,"height":179,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"awb_md":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png","width":800,"height":287,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"awb_lg":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":1200,"height":430,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"awb_xl":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":1200,"height":430,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"gridlove-a4":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x150.png","width":370,"height":150,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-a4-orig":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png","width":370,"height":133,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"gridlove-a3-orig":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png","width":270,"height":97,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"gridlove-b6":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-285x300.png","width":285,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-b7":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-335x300.png","width":335,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-b8":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-385x300.png","width":385,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-b9":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-435x300.png","width":435,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-b12":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-585x300.png","width":585,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-d3":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x300.png","width":270,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-d3-orig":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png","width":270,"height":97,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"gridlove-d4":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x300.png","width":370,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-d4-orig":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png","width":370,"height":133,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"gridlove-d5":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-470x300.png","width":470,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-d6":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x300.png","width":570,"height":300,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-d6-orig":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png","width":570,"height":204,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"gridlove-cover":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":1200,"height":430,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"gridlove-single":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png","width":740,"height":265,"crop":true,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w","alt":""},"gridlove-thumbnail":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-80x60.png","width":80,"height":60,"crop":true,"srcset":false,"alt":""},"gridlove-child-single":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":1200,"height":430,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"gridlove-child-cover-7":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":1200,"height":430,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"gform-image-choice-sm":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":300,"height":108,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"gform-image-choice-md":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":400,"height":143,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""},"gform-image-choice-lg":{"src":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png","width":600,"height":215,"crop":false,"srcset":"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png 1200w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-620x222.png 620w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-1024x367.png 1024w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-150x54.png 150w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-768x275.png 768w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-500x179.png 500w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-800x287.png 800w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-370x133.png 370w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-270x97.png 270w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-570x204.png 570w, https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader-740x265.png 740w","alt":""}},"image":["https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/12\/global-x-blogheader.png",1200,430,false],"acf_post_excerpt":"Kjernekraft er en ren, effektiv og essensiell kilde til elektrisitet som brukes til \u00e5 oppfylle verdens \u00f8kende energibehov. Kjernekraft kan produsere elektrisitet p\u00e5 st\u00f8rre skala.","acf_episode":null,"acf_podcast_time":null,"youtube_id":null,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76393","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20033"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=76393"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76393\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":76486,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76393\/revisions\/76486"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=76393"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=76393"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=76393"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}],"author_decoded":""}}