![\"\"](\"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2021\/05\/Bjorn-Erik-og-Tormod-Holbergfondene-1024x536.jpg\")
Lav og stabil inflasjon er sentralbankenes m\u00e5l<\/h2>\n\n\n\n
(fra 04:01) Fra 1950-1990 hadde vi store svingninger i inflasjonen i store deler av verden. Utover 90-tallet innf\u00f8rte mange sentralbanker et inflasjonsm\u00e5l, for \u00e5 sikre full kapasitetsutnyttelse over tid og for \u00e5 dempe konjunktursvingninger. Etter det har vi hatt en lavere og mer stabil inflasjon, forteller Tormod.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de for h\u00f8y eller for lav inflasjon er u\u00f8nsket. Norge, EU og USA har et inflasjonsm\u00e5l p\u00e5 2 %.<\/p>\n\n\n\n
Flere snakker om inflasjonsfrykt som en f\u00f8lge av gjen\u00e5pning av \u00f8konomiene andre halv\u00e5r og derav \u00f8kt privat forbruk, samt rekordlave renter og massiv pengetrykking. Tormod er imidlertid ikke spesielt redd for en inflasjonsspiral. Sentralbankene vil relativt lett kunne dempe inflasjonen ved \u00e5 sette opp rentene, mener han.<\/p>\n\n\n\n
Tormod g\u00e5r ogs\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 sammenhengen mellom renter og inflasjon.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5rsakene til rekordlave lange renter diskuteres. Lavere befolkningsvekst gir lavere \u00f8konomisk vekst, som igjen gir lavere rente. En aldrende befolkning f\u00f8rer til et spareoverskudd, som ogs\u00e5 presser rentene nedover. Lave sentralbankrenter og massiv pengetrykking nevnes ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Et argument for \u00f8kt inflasjon er at pengemengden i USA og andre land har \u00f8kt voldsomt det siste \u00e5ret, men det har s\u00e5 langt ikke f\u00f8rt til \u00f8kt inflasjon p\u00e5 varer og tjenester. Tormod forklarer at ikke alle disse pengene kommer ut i samfunnet og skaper prispress. Ettersp\u00f8rselen etter utl\u00e5n i bankene m\u00e5 opp for \u00e5 \u00f8ke oml\u00f8pshastigheten p\u00e5 penger i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Aksjer, eiendom, renter og inflasjon<\/h2>\n\n\n\n
(fra 37:38) Men: Vi har f\u00e5tt asset inflation \u2013 inflasjon i aksjer og eiendom.<\/p>\n\n\n\n
Aksjemarkedet har gitt veldig god avkastning de siste ti\u00e5rene. Aksjer har utvilsomt f\u00e5tt drahjelp av fallende renter, men Tormod understreker at fallende rente ikke har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for den gode avkastningen i aksjemarkedet. Bedriftenes \u00f8kte inntjening i perioden er hovedforklaringen p\u00e5 \u00f8kte aksjekurser, ikke lavere renter.<\/p>\n\n\n\n
Avkastningen i obligasjonsmarkedet (lange rentepapirer) har ogs\u00e5 v\u00e6re veldig god de siste ti\u00e5rene. Her er fallende rente den viktigste forklaringen.<\/p>\n\n\n\n
Korrelasjonen mellom aksjer og renter diskuteres. Fra 1970 til 2000 var det en positiv korrelasjon mellom aksjer og renter. N\u00e5r aksjer falt, s\u00e5 falt ogs\u00e5 verdien p\u00e5 obligasjoner. Etter 2000 har vi stort sett hatt negativ korrelasjon, som er naturlig \u00e5 forvente. N\u00e5r rentene faller, stiger aksjemarkedet. Tormod mener det viktigste er at korrelasjonen er negativ i perioder med aksjekrakk, og det har v\u00e6rt tilfelle. Det vil si at rentene faller (og obligasjonsprisene stiger) n\u00e5r aksjemarkedet stuper, og dermed er obligasjoner en effektiv hegde og st\u00f8tpute i en portef\u00f8lje sammen med aksjer.<\/p>\n\n\n\n
Rotasjonen fra vekst- til verdiaksjer, som f\u00f8lge av oppgangen i de lange rentene det siste halv\u00e5ret, diskuteres ogs\u00e5. Tormod forteller at Holbergs aksjefond ikke har endret p\u00e5 portef\u00f8ljene som f\u00f8lge av oppgangen i lange renter. Robuste og l\u00f8nnsomme kvalitetsselskaper er kjernen i Holbergs aksjefond.<\/p>\n\n\n\n