Vi skal se p\u00e5 fire sentrale begreper og modeller innen teknisk analyse, nemlig trend, st\u00f8tte og motstand, formasjoner og volum.<\/p>\n\n\n\n
Del 1 – Trender<\/strong><\/strong><\/h2>\n\n\n\n\u00c5 identifisere trender er noe av det aller viktigste innen teknisk analyse. Som tekniske analytikere pleier \u00e5 si: “The trend is your friend”. To forhold er viktige \u00e5 iaktta og forst\u00e5, nemlig 1) trendvending og 2) utvikling i trenden.<\/p>\n\n\n\n
Vi \u00f8nsker \u00e5 identifisere en trendvending s\u00e5 tidlig som mulig. P\u00e5 den m\u00e5ten kommer vi n\u00e6rmest mulig idealet om \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 bunnen og selge p\u00e5 toppen. S\u00e5 snart vi ser at en fallende trend er over og en stigende trend er innledet, kan vi g\u00e5 inn i aksjen.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r en trend har begynt, skal kursen utvikle seg innenfor denne inntil trenden slutter. Her er det viktig \u00e5 ikke bli nerv\u00f8s og g\u00e5 ut av aksjen for tidlig, men \u00e5 f\u00f8lge trendbevegelsen til slutten. Altfor mange kortsiktige investorer synder mot dette og ender opp med at alle de sm\u00e5 gevinstene g\u00e5r med til \u00e5 dekke noen f\u00e5 store tap.<\/p>\n\n\n\n
Hva er en trend?<\/strong><\/h3>\n\n\n\nEn trend karakteriseres av en rekke stigende topper og bunner eller en rekke fallende topper og bunner. N\u00e5r bevegelsen utvikler seg, kan vi definere topper og bunner og tegne trendlinjer gjennom disse. Hvis trenden er stigende, skal alle bunnene v\u00e6re h\u00f8yere enn de foreg\u00e5ende bunnene. Vi tegner f\u00f8rst en trendlinje gjennom minst to av bunnene, slik at kursen alltid er over linjen. Denne linjen kalles st\u00f8ttelinjen. Vi tegner s\u00e5 en linje gjennom toppene. Denne linjen skal v\u00e6re parallell til st\u00f8ttelinjen og kalles motstandslinje. Disse linjene definerer da trenden og gir et uttrykk for forventet kursm\u00e5l og tidshorisont (figur 1 og 2).<\/p>\n\n\n\n
![](\"\")
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.investtech.com\/images\/exampleFig\/trend.gif\")
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 1. En stigende trendlinje over flere bunner, ogs\u00e5 kalt st\u00f8ttelinje.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.investtech.com\/images\/exampleFig\/trend2.gif\")
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 2. En parallell til st\u00f8ttelinjen angir taket av trenden, og kalles motstandslinje. St\u00f8tte- og motstandslinje danner til sammen en trendkanal.<\/p>\n\n\n\n
Trendbrudd<\/strong><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r kursen bryter gjennom trendkanalen, er det et tegn p\u00e5 en endring i trenden. Brudd opp indikerer fortsatt oppgang, men med sterkere stigningstakt enn tidligere. Dette gjelder spesielt dersom bruddet skjer tidlig i en trendkanal, eller dersom trenden stiger relativt svakt. Skjer bruddet derimot sent i en trend og med en reaksjon tilbake kort tid etterp\u00e5, kan det v\u00e6re et forvarsel om avslutning av trendbevegelsen, et s\u00e5kalt avslutningsrally (figur 3).<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/12\/image-2.png\")
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 3. Et avslutingsrally signaliserer ofte et kommende brudd p\u00e5 en stigende trend. Kursen bryter f\u00f8rst opp gjennom trenden for deretter \u00e5 falle kraftig tilbake og bryte ned.<\/p>\n\n\n\n
Etter et brudd i motsatt retning av trenden vil kursen vanligvis fortsette i samme retning som trenden, men med svakere stigningstakt. Ofte g\u00e5r imidlertid kursen inn i en sidelengs konsolideringm\u00f8nster. N\u00e5r konsolideringsm\u00f8nsteret opph\u00f8rer, vil vi f\u00e5 en ny trendbevegelse. Denne vil v\u00e6re opp ved brudd opp p\u00e5 konsolideringsm\u00f8nsteret, og ned ved brudd ned. Brudd p\u00e5 en konsolidering kan dermed signalisere trendvending (figur 4), selv om det vanligste er at trenden fortsetter i samme retning som den hadde f\u00f8r konsolideringen.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/12\/image-3.png\")
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 4. En konsolideringsformasjon som varsler vending av en stigende trend. Det vanligste er imidlertid at trenden fortsetter i samme retning etter konsolideringsfasen.<\/p>\n\n\n\n
Ved punkt A i figur 4 er alle forn\u00f8yde. Kursen ligger fint ved gulvet i den stigende trendkanalen og videre oppgang indikeres. Ved punkt B kommer imidlertid kursen bare opp til den tidligere toppen, og klarer ikke \u00e5 bryte opp gjennom motstanden her. Dette er f\u00f8rste varsel p\u00e5 at trenden slutter. S\u00e5 bryter kursen ned gjennom trendgulvet og faller til punkt C. Her er kriteriene for en stigende trend brutt, for punkt C er ikke h\u00f8yere enn punkt A, slik kravet sier.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r en trend blir brutt, vil kursen ofte korrigere tilbake for \u00e5 teste gulvet i trenden, der det er motstand, se D i figuren. En slik korreksjon kan ofte gi en god mulighet til \u00e5 komme seg ut av aksjen etter et trendbrudd, selv om det er for tidlig \u00e5 konstatere trendvending allerede n\u00e5. G\u00e5r man ut her, sikrer man store deler av gevinsten, i tilfelle trenden skulle snu, men g\u00e5r samtidig glipp av mye av oppsiden, hvis den skulle fortsette.<\/p>\n\n\n\n
Hvis kursen stoppes av motstanden ved trendlinjen etter et brudd, slik som ved D i figur 4, og kursen snur ned igjen, har vi f\u00e5tt ytterligere et tegn p\u00e5 en trendvending. Den endelige bekreftelsen p\u00e5 trendvending f\u00e5r vi ved punkt E, der kursen bryter ned under verdien den hadde ved foreg\u00e5ende bunn (C) og et salgssignal blir utl\u00f8st. En fallende trend har begynt, videre nedgang indikeres, og aksjen b\u00f8r selges.<\/p>\n\n\n\n
I fallende trender finner vi de samme m\u00f8nstrene, men med motsatt fortegn.<\/p>\n\n\n\n
Handelsstrategi<\/strong><\/h3>\n\n\n\nN\u00e5r vi har identifisert et brudd fra en sidelengs eller fallende trend til en stigende trend, skal kursen i f\u00f8lge teorien fortsette opp. Et kj\u00f8pssignal er utl\u00f8st og vi kan g\u00e5 inn i aksjen.<\/p>\n\n\n\n
Deretter er det forskjell p\u00e5 hvordan kortsiktige og langsiktige investorer vanligvis tenker. N\u00e5r kursen n\u00e6rmer seg taket av trendkanalen, vil kortsiktige investorer ofte ta en gevinst, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn i aksjen igjen n\u00e5r den eventuelt faller ned mot gulvet i trendkanalen. Langsiktige investorer vil gjerne fortsette \u00e5 holde aksjen, for \u00e5 f\u00e5 med seg den lange positive trendbevegelsen. Det kan godt v\u00e6re de taper noe p\u00e5 grunn av dette p\u00e5 kort sikt, men det f\u00e5r de gjerne igjen p\u00e5 lang sikt. En av de vanligste feilene investorer gj\u00f8r, er som tidligere nevnt, \u00e5 g\u00e5 ut av aksjer i stigende trender for tidlig.<\/p>\n\n\n\n
Skulle man v\u00e6re ekstra heldig, vil aksjen bryte opp gjennom taket i den stigende trendkanalen. Da gis et nytt kj\u00f8pssignal, og aksjen vil ofte umiddelbart stige ganske kraftig og deretter fortsette opp raskere enn tidligere.<\/p>\n\n\n\n
Horisontale linjer tegnet fra topper og bunner gir gode signaler om hvor vi kan forvente motstand eller st\u00f8tte i en trendbevegelse (figur 5). Slike linjer har ofte en langt st\u00f8rre betydning enn mange tillegger dem, og vi skal g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette i neste kapittel.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/12\/image-4.png\")
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 5. Horisontal st\u00f8tte og motstand fra tidligere topper og bunner i trendene.<\/p>\n\n\n\n
Matematisk beregningsmodell<\/strong><\/h3>\n\n\n\nTrendlinjer ser umiddelbart innlysende og lettfattelige ut. Slik er det ogs\u00e5 n\u00e5r man ser p\u00e5 chartene i ettertid. Det krever imidlertid lang erfaring og \u00f8velse \u00e5 tegne trendlinjer korrekt, og \u00e5 tolke dem. Kursbevegelser kan ofte v\u00e6re ganske hakkete og ujevne, og kunsten er \u00e5 definere de riktige toppene og bunnene. Det som ser enkelt ut med bakgrunn i prinsippeksemplene over, kan v\u00e6re vanskelig i virkelige kursgrafer. Samtidig er det stor forskjell p\u00e5 \u00e5 tegne og tolke trendlinjer i nye chart, kontra \u00e5 gj\u00f8re det i historiske chart. Ofte virker det sv\u00e6rt s\u00e5 innlysende i de historiske chartene, mens det er mye verre i nye chart.<\/p>\n\n\n\n
Trendlinjer er et av de viktigste verkt\u00f8yene innenfor teknisk analyse. Det er ogs\u00e5 et av de verkt\u00f8y en hurtigst og enklest kan begynne \u00e5 bruke. Til gjengjeld krever det lang erfaring \u00e5 tegne og forst\u00e5 dem korrekt. Her kan vi f\u00e5 god hjelp fra et matematisk verkt\u00f8y. Investtech har utviklet en matematisk modell for plotting av chart med teknisk analyse av kursbevegelser. Denne modellen inneholder ogs\u00e5 beregning av trendkanaler. Nedenfor vises to eksempler fra Investtech.coms chart.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/12\/image-7.png\")
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 6. (c)Investtech.com. Teknisk chart for Kahoot p\u00e5 mellomlang sikt. Aksjen ligger i en stigende trendkanal. Hver bunn er h\u00f8yere enn den foreg\u00e5ende bunnen og hver topp er h\u00f8yere enn den foreg\u00e5ende toppen. En langsiktig investor b\u00f8r sitte i aksjen i hele denne perioden. Det er n\u00e5 ogs\u00e5 dannet et kj\u00f8pssignal fra en rektangelformasjon. Vi skal komme tilbake til formasjoner i del 3.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.nordnet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/12\/image-6.png\")
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 7. (c)Investtech.com. Langsiktig teknisk chart for Tomra. Kursen ligger i en stigende trendkanal. Hver bunn er h\u00f8yere enn foreg\u00e5ende og hver topp er h\u00f8yere enn foreg\u00e5ende. En videre oppgang indikeres. <\/p>\n\n\n\n
St\u00f8tte og motstand er kritiske kursniv\u00e5er for en aksje. De definerer ofte meget gode kj\u00f8ps- og salgsniv\u00e5er. Vi kommer tilbake til st\u00f8tte og motstand i neste artikkel.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
En trend karakteriseres av en rekke stigende topper og bunner eller en rekke fallende topper og bunner. N\u00e5r bevegelsen utvikler seg, kan vi definere topper og bunner og tegne trendlinjer gjennom disse. Hvis trenden er stigende, skal alle bunnene v\u00e6re h\u00f8yere enn de foreg\u00e5ende bunnene. Vi tegner f\u00f8rst en trendlinje gjennom minst to av bunnene, slik at kursen alltid er over linjen. Denne linjen kalles st\u00f8ttelinjen. Vi tegner s\u00e5 en linje gjennom toppene. Denne linjen skal v\u00e6re parallell til st\u00f8ttelinjen og kalles motstandslinje. Disse linjene definerer da trenden og gir et uttrykk for forventet kursm\u00e5l og tidshorisont (figur 1 og 2).<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r kursen bryter gjennom trendkanalen, er det et tegn p\u00e5 en endring i trenden. Brudd opp indikerer fortsatt oppgang, men med sterkere stigningstakt enn tidligere. Dette gjelder spesielt dersom bruddet skjer tidlig i en trendkanal, eller dersom trenden stiger relativt svakt. Skjer bruddet derimot sent i en trend og med en reaksjon tilbake kort tid etterp\u00e5, kan det v\u00e6re et forvarsel om avslutning av trendbevegelsen, et s\u00e5kalt avslutningsrally (figur 3).<\/p>\n\n\n\n Etter et brudd i motsatt retning av trenden vil kursen vanligvis fortsette i samme retning som trenden, men med svakere stigningstakt. Ofte g\u00e5r imidlertid kursen inn i en sidelengs konsolideringm\u00f8nster. N\u00e5r konsolideringsm\u00f8nsteret opph\u00f8rer, vil vi f\u00e5 en ny trendbevegelse. Denne vil v\u00e6re opp ved brudd opp p\u00e5 konsolideringsm\u00f8nsteret, og ned ved brudd ned. Brudd p\u00e5 en konsolidering kan dermed signalisere trendvending (figur 4), selv om det vanligste er at trenden fortsetter i samme retning som den hadde f\u00f8r konsolideringen.<\/p>\n\n\n\n Ved punkt A i figur 4 er alle forn\u00f8yde. Kursen ligger fint ved gulvet i den stigende trendkanalen og videre oppgang indikeres. Ved punkt B kommer imidlertid kursen bare opp til den tidligere toppen, og klarer ikke \u00e5 bryte opp gjennom motstanden her. Dette er f\u00f8rste varsel p\u00e5 at trenden slutter. S\u00e5 bryter kursen ned gjennom trendgulvet og faller til punkt C. Her er kriteriene for en stigende trend brutt, for punkt C er ikke h\u00f8yere enn punkt A, slik kravet sier.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r en trend blir brutt, vil kursen ofte korrigere tilbake for \u00e5 teste gulvet i trenden, der det er motstand, se D i figuren. En slik korreksjon kan ofte gi en god mulighet til \u00e5 komme seg ut av aksjen etter et trendbrudd, selv om det er for tidlig \u00e5 konstatere trendvending allerede n\u00e5. G\u00e5r man ut her, sikrer man store deler av gevinsten, i tilfelle trenden skulle snu, men g\u00e5r samtidig glipp av mye av oppsiden, hvis den skulle fortsette.<\/p>\n\n\n\n Hvis kursen stoppes av motstanden ved trendlinjen etter et brudd, slik som ved D i figur 4, og kursen snur ned igjen, har vi f\u00e5tt ytterligere et tegn p\u00e5 en trendvending. Den endelige bekreftelsen p\u00e5 trendvending f\u00e5r vi ved punkt E, der kursen bryter ned under verdien den hadde ved foreg\u00e5ende bunn (C) og et salgssignal blir utl\u00f8st. En fallende trend har begynt, videre nedgang indikeres, og aksjen b\u00f8r selges.<\/p>\n\n\n\n I fallende trender finner vi de samme m\u00f8nstrene, men med motsatt fortegn.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi har identifisert et brudd fra en sidelengs eller fallende trend til en stigende trend, skal kursen i f\u00f8lge teorien fortsette opp. Et kj\u00f8pssignal er utl\u00f8st og vi kan g\u00e5 inn i aksjen.<\/p>\n\n\n\n Deretter er det forskjell p\u00e5 hvordan kortsiktige og langsiktige investorer vanligvis tenker. N\u00e5r kursen n\u00e6rmer seg taket av trendkanalen, vil kortsiktige investorer ofte ta en gevinst, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn i aksjen igjen n\u00e5r den eventuelt faller ned mot gulvet i trendkanalen. Langsiktige investorer vil gjerne fortsette \u00e5 holde aksjen, for \u00e5 f\u00e5 med seg den lange positive trendbevegelsen. Det kan godt v\u00e6re de taper noe p\u00e5 grunn av dette p\u00e5 kort sikt, men det f\u00e5r de gjerne igjen p\u00e5 lang sikt. En av de vanligste feilene investorer gj\u00f8r, er som tidligere nevnt, \u00e5 g\u00e5 ut av aksjer i stigende trender for tidlig.<\/p>\n\n\n\n Skulle man v\u00e6re ekstra heldig, vil aksjen bryte opp gjennom taket i den stigende trendkanalen. Da gis et nytt kj\u00f8pssignal, og aksjen vil ofte umiddelbart stige ganske kraftig og deretter fortsette opp raskere enn tidligere.<\/p>\n\n\n\n Horisontale linjer tegnet fra topper og bunner gir gode signaler om hvor vi kan forvente motstand eller st\u00f8tte i en trendbevegelse (figur 5). Slike linjer har ofte en langt st\u00f8rre betydning enn mange tillegger dem, og vi skal g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette i neste kapittel. Trendlinjer ser umiddelbart innlysende og lettfattelige ut. Slik er det ogs\u00e5 n\u00e5r man ser p\u00e5 chartene i ettertid. Det krever imidlertid lang erfaring og \u00f8velse \u00e5 tegne trendlinjer korrekt, og \u00e5 tolke dem. Kursbevegelser kan ofte v\u00e6re ganske hakkete og ujevne, og kunsten er \u00e5 definere de riktige toppene og bunnene. Det som ser enkelt ut med bakgrunn i prinsippeksemplene over, kan v\u00e6re vanskelig i virkelige kursgrafer. Samtidig er det stor forskjell p\u00e5 \u00e5 tegne og tolke trendlinjer i nye chart, kontra \u00e5 gj\u00f8re det i historiske chart. Ofte virker det sv\u00e6rt s\u00e5 innlysende i de historiske chartene, mens det er mye verre i nye chart.<\/p>\n\n\n\n Trendlinjer er et av de viktigste verkt\u00f8yene innenfor teknisk analyse. Det er ogs\u00e5 et av de verkt\u00f8y en hurtigst og enklest kan begynne \u00e5 bruke. Til gjengjeld krever det lang erfaring \u00e5 tegne og forst\u00e5 dem korrekt. Her kan vi f\u00e5 god hjelp fra et matematisk verkt\u00f8y. Investtech har utviklet en matematisk modell for plotting av chart med teknisk analyse av kursbevegelser. Denne modellen inneholder ogs\u00e5 beregning av trendkanaler. Nedenfor vises to eksempler fra Investtech.coms chart.<\/p>\n\n\n\n St\u00f8tte og motstand er kritiske kursniv\u00e5er for en aksje. De definerer ofte meget gode kj\u00f8ps- og salgsniv\u00e5er. Vi kommer tilbake til st\u00f8tte og motstand i neste artikkel.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 1. En stigende trendlinje over flere bunner, ogs\u00e5 kalt st\u00f8ttelinje.<\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 2. En parallell til st\u00f8ttelinjen angir taket av trenden, og kalles motstandslinje. St\u00f8tte- og motstandslinje danner til sammen en trendkanal.<\/p>\n\n\n\nTrendbrudd<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 3. Et avslutingsrally signaliserer ofte et kommende brudd p\u00e5 en stigende trend. Kursen bryter f\u00f8rst opp gjennom trenden for deretter \u00e5 falle kraftig tilbake og bryte ned.<\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
Figur 4. En konsolideringsformasjon som varsler vending av en stigende trend. Det vanligste er imidlertid at trenden fortsetter i samme retning etter konsolideringsfasen.<\/p>\n\n\n\nHandelsstrategi<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 5. Horisontal st\u00f8tte og motstand fra tidligere topper og bunner i trendene.<\/p>\n\n\n\nMatematisk beregningsmodell<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 6. (c)Investtech.com. Teknisk chart for Kahoot p\u00e5 mellomlang sikt. Aksjen ligger i en stigende trendkanal. Hver bunn er h\u00f8yere enn den foreg\u00e5ende bunnen og hver topp er h\u00f8yere enn den foreg\u00e5ende toppen. En langsiktig investor b\u00f8r sitte i aksjen i hele denne perioden. Det er n\u00e5 ogs\u00e5 dannet et kj\u00f8pssignal fra en rektangelformasjon. Vi skal komme tilbake til formasjoner i del 3.<\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
Figur 7. (c)Investtech.com. Langsiktig teknisk chart for Tomra. Kursen ligger i en stigende trendkanal. Hver bunn er h\u00f8yere enn foreg\u00e5ende og hver topp er h\u00f8yere enn foreg\u00e5ende. En videre oppgang indikeres. <\/p>\n\n\n\n