{"id":28957,"date":"2017-03-29T12:09:12","date_gmt":"2017-03-29T10:09:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=28957"},"modified":"2026-03-18T12:20:16","modified_gmt":"2026-03-18T11:20:16","slug":"shippingskolen-del-ii-tank","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/shippingskolen-del-ii-tank\/","title":{"rendered":"Shippingskolen del II &#8211; Tank"},"content":{"rendered":"<p>Vi kan dele opp tankskip i forskjellige kvaliteter basert p\u00e5 hva slags last de frakter. R\u00e5olje, alts\u00e5 uraffinerte produkter blir ofte fraktet p\u00e5 de st\u00f8rste skipene:\u00a0<b>VLCC<\/b> og ULCC. F\u00f8rstnevnte st\u00e5r for Very Large Crude Carrier. Dette er en skipstype John Fredriksen er glad i, og han har 21 stykker av dem i Frontline sin portef\u00f8lje. St\u00f8rrelsen er 160.000 til 320.000 DWT. Sammenlignet med Capesize i t\u00f8rrbulk, er alts\u00e5 disse skipene mye st\u00f8rre, nesten opp til dobbel s\u00e5 store.<\/p>\n<p><b>Aframax<\/b> og <b>Suezmax<\/b> er tilpasset globale trades, som f.eks gjennom Suezkanalen. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse skipene er 120.000 dwt for Aframax og 140-160.000 for Suezmax. Frontline eier 16 Suezmax og tre Aframax skip.<\/p>\n<p>De mindre skipene frakter som regel raffinerte produkter som fly og billbensin.<\/p>\n<p>\u202225,000\u201354,999\u00a0<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Deadweight_tonnage\" rel=\"noopener\">DWT<\/a>: Medium Range tanker<\/p>\n<p>\u202255,000\u201379,999\u00a0<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Deadweight_tonnage\" rel=\"noopener\">DWT<\/a>: Long Range 1 (LR1)<\/p>\n<p>\u202280,000\u2013159,999\u00a0<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Deadweight_tonnage\" rel=\"noopener\">DWT<\/a>: Long Range 2 (LR2)<\/p>\n<p><b>Handelsruter<\/b><\/p>\n<p>Handelsrutene er naturligvis et resultat av hvor oljen hentes opp, hvor den raffineres og hvor sluttbrukeren er lokalisert.<\/p>\n<p>Japan og Kina er store import\u00f8rer, og de f\u00e5r r\u00e5oljen sin fra arabiske gulfen. Det lastes 5-9 r\u00e5oljetankere (VLCC) ut av AG hver dag, og de fleste g\u00e5r \u00f8stover. Nigeria, Angola og vestkysten av Afrika har tradisjonellt sendt olje til Nord-Amerika p\u00e5 kryss av atlanterhavet. USA f\u00e5r ogs\u00e5 olje og raffinerte produkter fra s\u00f8r amerika. Dette handelsm\u00f8nsteret forandrer seg hele tiden, og n\u00e5 som USA har blitt n\u00e6rmest selvforsynt vil det naturligvis shippes mindre olje inn.<\/p>\n<p>Algerie, Tunis og Libya sender olje nordover gjennom middelhavet til f.eks Italia, eller gjennom Suezkanalen og \u00f8stover.<\/p>\n<p><b>World Scale<\/b><\/p>\n<p>Jeg hadde h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 slippe og\u00a0forklare Worldscale systemet, men det er n\u00f8dvendig hvis man skal kunne lese markedsrapporter p\u00e5 tank. WS er et system for \u00e5 m\u00e5le slutninger mot hverandre. Worldscale association utgir en stor \u00abtelefonkatalog\u00bb over forskjellige handelsruter og deres Worldscale tall. Form\u00e5let er at WS 80 skal v\u00e6re likt om det er en 50 dagers tur fra arabiske gulfen p\u00e5 en VLCC, eller en 10 dagers tur med en Suezmax i middelhavet. Ratene regnes dermed om til WS scale, men p\u00e5 fakturaen st\u00e5r det dollar per dag eller per ton. Kl\u00f8nete system, men det er s\u00e5 innarbeidet at det brukes fortsatt.<\/p>\n<p><b>Fraktderivater<\/b><\/p>\n<p>Akkurat som i t\u00f8rrbulkmarkedet, finner du ogs\u00e5 derivathandler i tankmarkedet. Det fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te, der akt\u00f8rene kan bruke derivater til \u00e5 hedge ut risiko, eller ta eksponering raskt mot en forest\u00e5ende markedsbevegelse. Det er Baltic Exchange som er premissleverand\u00f8r av de viktigste indeksene ogs\u00e5 p\u00e5 tank.\u00a0Den mest likvide ruten er TD3 \u2013 MEG til Japan. Middle Eastern Gulf to Japan, med r\u00e5olje. Det er en VLCC rute, som er en god proxy for hvor r\u00e5oljeratene skal.<\/p>\n<p>Avslutningsvis er det greit \u00e5 si at handelsrutene og b\u00e5ttypene er mer standardiserte i oljeverdenen. En VLCC tankb\u00e5t frakter kun r\u00e5olje, og brukes p\u00e5 noen f\u00e5 handelsruter. T\u00f8rrlastskip derimot, kan frakte et utall av r\u00e5varer og handelsrutene vil derfor variere i st\u00f8rre grad.<\/p>\n<p><strong>Selskapene i dag<\/strong><\/p>\n<p>Frontline er den st\u00f8rste b\u00f8rsnoterte akt\u00f8rene, men husk at ogs\u00e5 oljeselskapene leaser inn oljetankere i stort antall p\u00e5 lange kontrakter, og s\u00e5ledes blir de ogs\u00e5 &#8220;redere&#8221; den forstand. John Fredriksen \u00f8nsket at Frontline skulle kj\u00f8pe opp NYSE noterte DHT, men der stakk Bergense WorldWide inn en giftpille, som gjorde at budet falt. DHT best\u00e5r av tidligere Frontline ansatte som opererer 11 VLCC skip.<\/p>\n<p>Det finnes flere b\u00f8rsnoterte rederier, men p\u00e5 NYSE b\u00f8rsen er markedsverdien til Frontline 6-8 ganger st\u00f8rre enn nummer to p\u00e5 listen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi kan dele opp tankskip i forskjellige kvaliteter basert p\u00e5 hva slags last de frakter. R\u00e5olje, alts\u00e5 uraffinerte produkter blir ofte fraktet p\u00e5 de st\u00f8rste skipene:\u00a0VLCC og ULCC. F\u00f8rstnevnte st\u00e5r for Very Large Crude Carrier. Dette er en skipstype John Fredriksen er glad i, og han har 21 stykker av dem i Frontline sin portef\u00f8lje. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":20026,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"ghostkit_customizer_options":"","ghostkit_custom_css":"","ghostkit_custom_js_head":"","ghostkit_custom_js_foot":"","ghostkit_typography":"","_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[6697],"tags":[],"class_list":["post-28957","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-analyser-innsikt"],"acf":[],"all_images":[],"acf_post_excerpt":"Her f\u00e5r du en kort innf\u00f8ring i tankshipping og hvor dominant Frontline er i dette segmentet!","acf_episode":null,"acf_podcast_time":null,"youtube_id":null,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28957","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20026"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28957"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28957\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":64092,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28957\/revisions\/64092"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28957"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28957"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28957"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}],"author_decoded":""}}