{"id":104199,"date":"2026-05-22T07:40:40","date_gmt":"2026-05-22T05:40:40","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=104199"},"modified":"2026-05-22T07:40:41","modified_gmt":"2026-05-22T05:40:41","slug":"troen-pa-den-fjerde-industrielle-revolusjonen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/troen-pa-den-fjerde-industrielle-revolusjonen\/","title":{"rendered":"Troen p\u00e5 den fjerde industrielle revolusjonen"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – fredag 22 mai<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner ned 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,7, 0,1]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.15 i dag<\/strong>, og er ment for l\u00e6ringsform\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,9 % siden Oslo B\u00f8rs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,9 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 2,3 % og USDNOK som er uendret.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.<\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,5 prosent i snitt i g\u00e5r.<\/strong>\n
        \n
      • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,7 poeng, til 16,8.*\n
          \n
        • Ralph Lauren Corp (13,9%), International Business Machines Corp (12,4%), Lumentum Holdings Inc (11,1%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
        • Intuit Inc (-20%), EchoStar Corp (-9,4%), Walmart Inc (-7,3%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
        • Eurostoxx 600 endte relativt flatt i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) steg 0,3 prosent i snitt.<\/strong>\n
            \n
          • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt -0,6 poeng, til 21,7.*<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
          • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 1,1 prosent i snitt fredag morgen.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            *VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.<\/em><\/p>\n\n\n\n

            En ny b\u00f8rsuke g\u00e5r mot slutten \u2013 en uke som p\u00e5 den ene siden har handlet om de p\u00e5g\u00e5ende forhandlingene mellom USA og Iran hva ang\u00e5r en endelig avtale om veien videre, og p\u00e5 den andre siden om Nvidia og utsiktene for verden hva ang\u00e5r AI og investeringer. Begge sporene har bidratt til \u00e5 bedre stemningen p\u00e5 verdens b\u00f8rser. Det er for \u00f8vrig de europeiske b\u00f8rsene som har gjort det best, men pilene har pekt oppover i alle regioner. S&P 500-indeksen, som har steget syv uker p\u00e5 rad, kan forlenge denne rekken [til \u00e5tte uker] dersom momentet ikke svikter innen stengetid i kveld. For m\u00e5neden som helhet er bildet ogs\u00e5 positivt.<\/p>\n\n\n\n

            Den desidert st\u00f8rste drivkraften i dagens marked er troen p\u00e5 den fjerde industrielle revolusjonen. Mens den foreg\u00e5ende digitale revolusjonen ga oss verkt\u00f8y for \u00e5 behandle informasjon (datamaskinen), automatiserer den fjerde revolusjonen selve tenkningen og beslutningstakingen gjennom kunstig intelligens (AI). Dette skaper skyh\u00f8ye forventninger om en eksponentiell produktivitetsvekst. Historien minner oss imidlertid om at finansmarkedene har en tendens til \u00e5 overvurdere ny teknologi p\u00e5 kort sikt, men undervurdere den p\u00e5 lang sikt. Utfordringen for dagens investorer blir derfor \u00e5 skille selskaper med reelle, holdbare forretningsmodeller fra de som kun rir p\u00e5 den generelle AI-b\u00f8lgen.<\/p>\n\n\n\n

            De industrielle revolutionene gjennom historien<\/h2>\n\n\n\n
              \n
            • Den f\u00f8rste industrielle revolusjonen (slutten av 1700-tallet):<\/strong> Drevet av dampkraft, mekanisering og tekstilindustri. P\u00e5 denne tiden var aksjemarkedene i sin spede barndom (som i London og Amsterdam). B\u00f8rsnoterte selskaper handlet i stor grad om fysisk infrastruktur som kanaler og tidlig transport. Kapitalens rolle var prim\u00e6rt \u00e5 finansiere tunge, fysiske anlegg.<\/li>\n\n\n\n
            • Den andre industrielle revolusjonen (slutten av 1800-tallet):<\/strong> Drevet av elektrisitet, samleb\u00e5ndsproduksjon, st\u00e5l, olje og jernbane. Dette var epoken der det moderne aksjemarkedet virkelig ble f\u00f8dt for massene. Behovet for enorm kapital til \u00e5 bygge jernbaner og fabrikker f\u00f8rte til fremveksten av megaselskaper og dannelsen av kjente indekser som Dow Jones Industrial Average (1896). Investorer fokuserte p\u00e5 stordriftsfordeler, fysiske eiendeler og industriell produksjonskapasitet.<\/li>\n\n\n\n
            • Den tredje industrielle revolusjonen (slutten av 1900-tallet):<\/strong> Den digitale revolusjonen, preget av datamaskiner, internett og automatisering. Dette endret b\u00f8rsens natur fundamentalt. Fokus skiftet fra tunge, fysiske eiendeler til immaterielle verdier, programvare og intellektuell eiendom. Det ga opphav til teknologitunge b\u00f8rser som NASDAQ og kulminerte (om enn midlertidig) i dot-com-boblen rundt \u00e5rtusenskiftet, hvor markedet priset inn fremtidig internettpotensial lenge f\u00f8r inntjeningen var realisert.<\/li>\n\n\n\n
            • Den fjerde industrielle revolusjonen (v\u00e5r tid):<\/strong> Drevet av kunstig intelligens (AI), stordata og kvantedatamaskiner. Det som skiller denne industrielle revolusjonen fra de foreg\u00e5ende, er hastigheten, omfanget og systemp\u00e5virkningen. Grensene mellom det fysiske og digitale viskes ut.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
                \n
              • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 104,5 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
              • 1 USD koster i skrivende stund: 9,24 NOK; 9,34 SEK; 6,43 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 10,7 NOK; 10,84 SEK og 7,47 DKK.<\/li>\n\n\n\n
              • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,08 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,57).<\/li>\n\n\n\n
              • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,39 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
              • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 4524,4 (18 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

                F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

                Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n