{"id":103108,"date":"2026-02-04T07:37:18","date_gmt":"2026-02-04T06:37:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=103108"},"modified":"2026-02-04T07:37:19","modified_gmt":"2026-02-04T06:37:19","slug":"markedets-tyngdepunkt-i-fokus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/markedets-tyngdepunkt-i-fokus\/","title":{"rendered":"Markedets tyngdepunkt i fokus"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – onsdag 4 februar<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.10 i dag<\/strong>, og er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,3 % siden Oslo B\u00f8rs stengte tirsdag, DAX futures som er ned 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 1,4 % og USDNOK som er ned 0,2 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,6 prosent i snitt i g\u00e5r.<\/strong>\n
        \n
      • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 1,7 poeng, til 18.*\n
          \n
        • DaVita Inc (21,2%), Teradyne Inc (13,4%), AES Corp (9,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/em><\/li>\n\n\n\n
        • Gartner Inc (-20,9%), PayPal Holdings Inc (-20,3%), CoStar Group Inc (-15,4%), endte p\u00e5 bunn.<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
        • Eurostoxx 600 steg 0,1 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,3 prosent i snitt.<\/strong>\n
            \n
          • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 0,4 poeng, til 18,5.*<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
          • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,3 prosent i snitt onsdag morgen.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            *VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.<\/em><\/p>\n\n\n\n

            Teknologiaksjene hadde en svak dag i g\u00e5rsdagens handel, s\u00e6rlig p\u00e5 Wall Street, der flere kjente navn falt markant.I motsatt ende av skalaen endte aksjer innenfor energi og materialer. Energisektoren har for \u00f8vrig v\u00e6rt den beste sektoren s\u00e5 langt i 2026. Om det er denne typen aksjer som vil ta lederrollen i markedet fremover, er fortsatt et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er verdt \u00e5 minne om at teknologisektoren har v\u00e6rt den viktigste drivkraften bak oppgangen i verdens b\u00f8rser de siste 10\u201315 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n

            Ser vi historisk p\u00e5 markedene, finner vi flere perioder med tydelige lederbytter mellom teknologi og energi. P\u00e5 slutten av 1990-tallet var teknologisektoren den dominerende drivkraften, drevet av digitalisering og internettets gjennombrudd. Etter dotcom-krasjet tidlig p\u00e5 2000-tallet tok energi og r\u00e5varer over f\u00f8ringen, st\u00f8ttet av sterk global vekst, industrialisering i fremvoksende \u00f8konomier og \u00f8kende energiettersp\u00f8rsel. Etter finanskrisen i 2008 fikk teknologisektoren igjen en ledende rolle, hjulpet av lave renter, kapitallett skalering og rask produktivitetsvekst.<\/p>\n\n\n\n

            Disse skiftene illustrerer at markedets lederskap ofte f\u00f8lger hvor i verdikjeden den st\u00f8rste verdiskapingen skjer \u2013 f\u00f8rst i innovasjon og id\u00e9utvikling, senere i utbygging, energi og fysisk infrastruktur. Teknologiske fremskritt skaper nye l\u00f8sninger, men for at disse skal f\u00e5 fullt gjennomslag i \u00f8konomien, m\u00e5 infrastrukturen bygges ut. Det krever energi.<\/p>\n\n\n\n

            Bare tiden vil vise om 2026 blir \u00e5ret der energisektoren overtar f\u00f8ringen fra teknologi.<\/p>\n\n\n\n

            Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
              \n
            • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 67,7 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
            • 1 USD koster i skrivende stund: 9,62 NOK; 8,88 SEK; 6,31 DKK og 0,84 EUR, mens 1 EUR koster: 11,4 NOK; 10,51 SEK og 7,47 DKK.<\/li>\n\n\n\n
            • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 3,58 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,28).<\/li>\n\n\n\n
            • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,35 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
            • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 5062,6 (8 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

              F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

              Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n