{"id":102812,"date":"2026-01-20T07:40:20","date_gmt":"2026-01-20T06:40:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=102812"},"modified":"2026-01-20T07:52:41","modified_gmt":"2026-01-20T06:52:41","slug":"regional-ekspertise-global-fremdrift","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/regional-ekspertise-global-fremdrift\/","title":{"rendered":"Regional ekspertise, global fremdrift"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – tirsdag 20 januar<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner opp 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,5]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.15 i dag<\/strong>, og er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo B\u00f8rs stengte mandag, DAX futures som er ned 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,1 % og USDNOK som er ned 0,2 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har eierinteresser i f\u00f8lgende selskaper nevnt i denne rapporten; ASML.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De amerikanske b\u00f8rsene holdt stengt i g\u00e5r.<\/strong><\/li>\n\n\n\n
    • Eurostoxx 600 endte ned 1,2 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) falt 1,9 prosent i snitt.<\/strong>\n
        \n
      • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 3,8 poeng, til 20.*<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
      • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,4 prosent i snitt tirsdag morgen.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        *VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        N\u00e5r verdenseliten denne uken, samles i Davos under regi av World Economic Forum, er det lett \u00e5 anta at det er politikken som st\u00e5r i sentrum. Stats- og regjeringssjefer holder taler, lover samarbeid og diskuterer globale utfordringer. Likevel er det et annet sp\u00f8rsm\u00e5l som fortjener st\u00f8rre oppmerksomhet: Hvem former i praksis verdens fremtidige handlingsrom? Svaret finnes i \u00f8kende grad utenfor politikken.<\/p>\n\n\n\n

        Blant deltakerne er Jensen Huang, grunnlegger og CEO i Nvidia. I likhet med Elon Musk tilh\u00f8rer han en sv\u00e6rt liten gruppe mennesker som omtales p\u00e5 fornavn alene. Det skyldes ikke kjendisstatus, men posisjon: Han leder et selskap som i dag er selve infrastrukturen for kunstig intelligens.<\/p>\n\n\n\n

        Nvidias posisjon er ikke et resultat av politiske privilegier eller regulatoriske snarveier. Den er bygget gjennom ti\u00e5r med systematisk forskning og utvikling, i skj\u00e6ringspunktet mellom maskinvare, programvare og \u00f8kosystem. Resultatet er en teknologisk dominans som vanskelig lar seg kopiere \u2013 og som store deler av verdens\u00f8konomien n\u00e5 er avhengig av.<\/p>\n\n\n\n

        Det er imidlertid ikke bare selskapenes teknologiske styrke som er avgj\u00f8rende, men ogs\u00e5 der de h\u00f8rer hjemme. Den globale verdikjeden for avansert databehandling er i dag konsentrert rundt tre selskaper \u2013 men disse befinner seg i tre ulike regioner: Taiwan Semiconductor Manufacturing Company i \u00d8st-Asia, ASML i Europa og Nvidia i USA.<\/p>\n\n\n\n

        Denne geografiske fordelingen er ikke bare et historisk sammentreff. Den fungerer som en innebygd stabilisator i det globale systemet. Ingen stormakt kontrollerer hele kjeden. Alle er avhengige av samarbeid, handelsflyt og politisk balanse p\u00e5 tvers av regioner.<\/p>\n\n\n\n

        For politiske ledere betyr dette at maktut\u00f8velse i \u00f8kende grad handler om balansering fremfor dominans. Press mot \u00e9n del av verdikjeden f\u00e5r umiddelbare konsekvenser andre steder. Sanksjoner, eksportkontroller og industripolitikk m\u00e5 derfor veies mot systemrisiko \u2013 ikke bare nasjonale hensyn.<\/p>\n\n\n\n

        Alternativet ville v\u00e6rt langt farligere. Dersom disse tre selskapene hadde v\u00e6rt samlet i \u00e9n region eller under \u00e9n politisk sf\u00e6re, ville verden st\u00e5tt overfor en helt annen form for konsentrasjonsrisiko. Teknologisk avhengighet kombinert med geografisk og politisk samling av makt ville gitt en ustabil asymmetri \u2013 med betydelig h\u00f8yere risiko for eskalering, fragmentering og \u00f8konomisk sjokk. I stedet tvinger dagens struktur frem en skj\u00f8r, men reell, gjensidig avhengighet.<\/p>\n\n\n\n

        Dette gir ogs\u00e5 et nytt perspektiv p\u00e5 ledere som Jensen Huang. Hans profesjonelle, n\u00f8ytrale og teknokratisk orienterte lederstil er ikke bare et personlig valg, men en n\u00f8dvendighet i et system der tillit p\u00e5 tvers av regioner er avgj\u00f8rende. N\u00e5r teknologien er global, m\u00e5 ogs\u00e5 legitimiteten v\u00e6re det. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor ikke om politiske ledere har mistet sin formelle makt. Den best\u00e5r. Men deres handlingsrom er i \u00f8kende grad definert av et globalt teknologisk \u00f8kosystem som verken lar seg kontrollere, isolere eller flytte raskt.<\/p>\n\n\n\n

        I Davos diskuteres fremtiden med store ord. I praksis avgj\u00f8res den i det stille \u2013 i grenseflatene mellom teknologi, geografi og politikk.<\/p>\n\n\n\n

        Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
          \n
        • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 64 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
        • 1 USD koster i skrivende stund: 10,04 NOK; 9,19 SEK; 6,4 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 10,72 SEK og 7,47 DKK.<\/li>\n\n\n\n
        • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 3,59 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,27).<\/li>\n\n\n\n
        • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,33 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
        • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 4713,5 (All-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

          F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

          Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n