Valutamarkedet og den norske kronen

De fleste har fått med seg at norske kroner har svekket seg kraftig det siste året. Er dette en trend som kan fortsette, eller er det naturlig at NOK raskt styrker seg igjen? Hvilke muligheter og trusler innebærer dette?

Valutamarkedet er verdens største marked

Generelt kan man si at valutamarkedet er det største internasjonale markedet. Handel i valuta overgår all annen handel, rett og slett fordi all annen handel mellom land også som regel medfører en valutahandel, og i tillegg fører lån og investeringer over landegrensene til valutahandel. Et såpass stort og likvid marked tiltrekker seg naturligvis også spekulanter, som står for en stor del av den daglige valutahandelen. Aktiv handel sørger igjen for god likviditet, og teoretisk riktige priser.

I motsetning til i aksjemarkedet skjer det ingen underliggende verdiskapning i valutamarkedet, og valuta er således ikke egnet som en langsiktig verdioppbevarer eller investering med tanke på å bevare kjøpekraft. For å oppnå dette må man investere i gjeld (obligasjoner), eller i selskapers kapital (aksjer). Posisjoner man tar i valuta kan således enten sees på som nødvendige for handel, risikoreduserende i forbindelse med investeringer, eller rent spekulative.

Hva bestemmer utviklingen på en valutas verdi?

Generelt kan man si at faktorer som påvirker de daglige handels- og investeringsstrømmene også er de faktorene som over tid påvirker utviklingen i en valuta. Valutakursen er et uttrykk for styrkeforholdet mellom land, og man vil derfor ofte se at et land det «går bedre for» enn andre land vil få en sterkere valuta. For øvrig er det mye makroøkonomisk teori tilgjengelig om dette temaet, f.eks. denne beskrivelsen fra Norges Bank.

Er norske kroner nå undervurdert?

Før man kanskje, eller kanskje ikke, vil svare ja på dette spørsmålet, la oss se på noen tall.

Kursdiagrammet under viser Konkurransekursindeksen (KKI) siden Norge innførte flytende valutakurser i 1971. KKI viser verdien av NOK mot et veiet gjennomsnitt av Norges 25 viktigste handelspartnere. Stigende indeksverdi betyr svakere kronekurs.

Som vi ser av chartet har Konkurransekursindeksen aldri vært svakere. NOK er således rekordsvak i forhold til valutaene til våre handelspartnere. Vi ser også av indeksen at den akkurat har tilbakelagt et meget kraftig drag, av en styrke og lengde som vi knapt har sett maken til. NOK har svekket seg ca 26% siden sommeren 2013.

KKI

Men jeg må skrive «knapt har sett maken til», for vi har jo faktisk sett maken. I perioden juni 1982 til januar 1987 opplevde kronen en tilsvarende svekkelse (25%). Denne kraftige svekkelsen medførte ikke noen umiddelbar reversering, snarere tvert om. NOK svekket seg som vi ser ytterligere derfra frem til forrige ekstremnivå i mai 2000 (et nivå som ikke ble overgått frem til nå i høst).

Det er dette som gjør valutamarkedet så vanskelig. Det er tilsynelatende ingen «fundamentalt riktig» verdi som det er naturlig at man vender tilbake til. Et nivå man tidligere var vant med kan faktisk bli forlatt «for evig».

Implikasjoner for næringslivet

Det er kjekt for et land å ha egen valuta, da denne blir en støtpute for svingninger i økonomien. Et eksempel på det motsatte er selvsagt Hellas, som må ta tilpasninger gjennom brutale kutt i budsjetter, reduksjoner i lønninger og kraftig oppmyking av reguleringer for å bedre sin konkurranseevne. Norge har bedret sin konkurranseevne med 25% på et par år gjennom valutakursen.

Svakere valuta gir oss økte eksportinntekter fra alt av varer og tjenester vi selger til utlandet, og det blir billigere for utenlandske turister å besøke Norge. Begge deler styrker næringslivet. Import blir dog dyrere, så de som er avhengig av handel (salg av utenlandske produkter), eller som må kjøpe utenlandske innsatsfaktorer dyrere taper på dette.

Hva betyr dette for aksjemarkedet og investorer?

La oss først si at for de store forvaltningsmiljøene i Boston, New York, London eller Frankfurt så har norske eiendeler (assets) blitt vesentlig billigere gjennom at kronen har svekket seg. Vi ser derfor stor interesse fra utenlandske kjøpere i det norske markedet for næringseiendom nå. I aksjemarkedet har vi foreløpig sett mindre av dette, men jeg tror det vil komme der også. Selskaper som eier eiendeler eller ressurser i Norge kan bli oppkjøpsmål. Vårt lønns- og kostnadsnivå er heller ikke lenger noen kjempestor ulempe. Alt dette kan være positive bidragsytere til det norske aksjemarkedet fremover.

For norske investorer som har investert i utlandet har svekkelsen av NOK ført til at nær sagt alt man har eid av utenlandske investeringer har fått seg et realt løft. Vi har her et meget synlig eksempel på at det lønner seg å ha en diversifisert portefølje, og ikke kun investere i det lille hjemmemarkedet. Enda sterkere har lærepengen vært for de som etter råd fra banken har tatt opp valutalån for å finansiere sin bolig i Norge, noe jeg i tidligere innlegg har omtalt som et dyrt, dårlig og helt ulogisk veddemål.

Mange spør seg imidlertid om hva de skal gjøre nå. Skal man tørre å investere i dollarnoterte verdipapirer med en USD på 8,66? Kjøpe europafond med Euro på 9,26? Kan man investere i Sverige med krone 1 til 1?

Svarene på dette behøver ikke være nei, og jeg kommer tilbake til dette i innlegg om flere av de nevnte valutaene. Faktisk kan de utskjelte valutalånene (som er helt ulogisk for å finansiere bolig i Norge) her komme til sin rett. Valutalån brukt riktig er nemlig et glimrende sikringsinstrument, og det er nå både lett tilgjengelig og rekordbillig for norske investorer.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer