Gå til hovedinnhold

Nødvarsling – hvordan når vi flest enkelt og sikkert?

Fra og med i dag, 19. desember, kan du tegne aksjer i forbindelse med at Unified Messaging Systems ASA (UMS) noteres på Oslo Axess. UMS har flere enn 1200 kunder over hele verden og når over 100 millioner mennesker med sine systemer for befolkningsvarsling. Selskapets løsninger gjør det mulig å varsle før, under og etter uønskede og potensielt farlige hendelser. CEO i UMS har skrevet dette innlegget slik at du skal få mer innsikt i hva selskapet gjør. Les mer om emisjonen i UMS her.

Skrevet av: Espen Gylvik, Adm. Dir. UMS

I 2016 ble et tradisjonelt døsig nyhetsbilde sommerstid byttet ut med et bilde av et nervøst Europa, som fryktet terroranslag av mer eller mindre organisert art. Dette rettet fornyet fokus på hvordan myndigheter i Europa og verden generelt, best kan beskytte og varsle innbyggere i forbindelse med terror eller uventede hendelser.

Interessen rundt det sportslige under sommerens fotball-EM i Frankrike var stor, men i dette mesterskapet var fokus også rettet mot det som ikke måtte skje. «Frankrike lanserte før EM en app som skulle varsle folk om terroraksjoner og andre farer som måtte true», slo norske medier stort opp. «Den nye appen» ble lansert av det franske innenriksdepartementet. For den vanlige nyhetskonsument ble løsningen presentert som noe nytt og revolusjonerende. Men denne typen apper og langt mer sofistikerte varslingsløsninger har vært tilgjengelig over tid. Det handler om å ta i bruk mulighetene ny teknologi åpner for.

Gode varslingsrutiner er helt vesentlig for god beredskap og god krisehåndtering. For oss som jobber med innovasjon og varslingsløsninger, er det velkomment at det fattes interesse for systemer som varsler dem som befinner seg innenfor et definert område. Vi håper det leder til økt nysgjerrighet og interesse for systemer som gir helt unike muligheter til å dele kritisk informasjon hurtig og treffsikkert fordi vi oppriktig mener det kan bidra til å spare liv.

Frykten for at terrorister skal benytte slike spesielle anledninger til å gjennomføre nye aksjoner ligger ikke bare i bakhodet hos myndigheter og folk flest, men langt fremme i pannen. Dessverre er det slik at både terror, naturkatastrofer og andre uønskede hendelser rammer hardest når det skjer plutselig og på utenkelig sted. Det har vi bare så altfor smertelig fått erfare her hjemme.

God varsling i nødsituasjon

Gode og sikre varslingssystemer kan verken forhindre eller redusere faren for terror, naturkatastrofer eller plutselige hendelser, men god varsling kan bidra til å redde liv og til å redusere skadeomfang på folk og materiell. Derfor er gode rutiner for varsling, som definerer til hvem, på hvilken måte og via hvilke kanaler, en forutsetning for god beredskap. Det være seg om det er på nasjonalt nivå eller for gjennomføring av en lokal festival. Ny teknologi gjør det mulig å varsle effektivt via den mest treffsikre kanalen vi har i dag – mobilen.

Mobilen som varslings- og informasjonskanal

I Norge har vi en ekstremt høy mobilpenetrasjon, som gjør mobilen til et høyst interessant beredskaps- og kriseverktøy. For hva handler god varsling om? Slik vi ser det handler det om å kunne besvare følgende spørsmål godt:

 

  1. Hvor mange blir varslet (gjerne målt som prosentandel av dem det er relevant å nå)

  2. Hvor fort blir de varslet?

  3. Vil alarmen bli oppfattet som viktig og bli tatt på alvor?

  4. Kan mottakerne svare?

  5. Vet vi at varselet eller informasjonen ble levert, og til hvor mange?

  6. Kan man begrense varsling til et geografisk område og unngå varsling til de som ikke er berørt?

Kanaler som sirener og apper vil kunne varsle med en gang. Forutsetningene for at en app-melding når frem er imidlertid at appen er lastet ned, dernest må man unngå at nettverket overbelastes. Ved en slik overbelastning vil heller ikke appen kunne levere meldinger til de som har lastet den ned. At hele befolkningen eller at alle som besøker et arrangement skal laste ned en app er utopi. Å utløse handling hos en stor andel av befolkningen vil dessuten koste flerfoldige millioner i informasjonskampanjer.

Derfor sier vi; det enkle er ofte det beste.  Tekstmeldinger er støttet i alle mobiltelefoner, man har god kontroll på om meldingene kommer ut, og man kan rette dem til folk som befinner seg innenfor et bestemt område uten at de må foreta seg noe som helst. Begrensningene i mobilnettet blir mindre og mindre. Kombinert med sirener som varsler at «noe skjer» vil vi tørre å påstå at det for folk flest vil være mer naturlig å sjekke mobilen for info enn å løpe hjem for å lytte til radio eller slå på NRK TV. Begrensningene til SMS er at det kun er tekst, og i begrenset antall tegn per melding, som kan sendes. På den annen side kan en SMS linke folk direkte videre til andre digitale plattformer for mer utfyllende informasjon.

Ved å ta i bruk SMS-varsling, gjerne i kombinasjon med andre kanaler, vil vi enkelt kunne nå folk når behovet for informasjon er størst.

Les mer og tegn aksjer her.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
6 Kommentarer
nyeste
eldste mest stemmer
Se alle kommentarer
Gjest
Gjest
21.12.2016 20:04

Vil teknologien bak varslingssystemet benytte varsling knyttet til GPS-lokalisasjonen til mobiltelefonen hos aktuelle mennesker som kan befinne seg i fare innenfor et gitt område?

Gjest
Gjest
Svar på  Gjest
22.12.2016 08:44

Hei. Fra side 45 og utover i prospektet finner du utfyllende informasjon om teknologien og virksomheten til UMS. /Pernille, Nordnet

Gjest
Gjest
21.12.2016 00:55

62M for å sende ut sms… hva er det banebrytende og hva er businessmodellen?

Gjest
Gjest
20.12.2016 15:21

Ser på side 15 i prospektet at av en anslått emisjonssum på ca 62,5 millioner så er det angitt:
– NOK 8 000 000 will be used to repay loan from Reidar Fougner
– NOK 10 400 000 will be used to repay loan from Fougner Invest AS
– NOK 2 000 000 will be used to repay loan from Kristianro AS

Jeg syns det er en betydelig andel av emisjonsbeløpet som skal “sendes videre” til styremedlemmer.

Gjest
Gjest
Svar på  Gjest
21.12.2016 09:06

Vi er så heldige at vi har noen finansielt sterke styremedlemmer i selskapet, og har kunnet låne kortsiktig av disse som et alternativ til banklån for både å ferdigstille utviklingen av ny plattform og dekket opp kostnader knyttet til børsintroduksjonen. /Espen Gylvik

Gjest
Gjest
20.12.2016 03:11

Genialt