Trump eller Harris: Vil ”Stars and Stripes” fortsatt trumfe det globale aksjemarkedet?

Dette blogginnlegget er en redigert versjon skrevet av Per Hansen, Investeringsøkonom i Nordnet Danmark.

Denne uken, nærmere bestemt tirsdag 5. november, skal amerikanerne velge sin neste president. Samtidig får Kongressen 435 nye medlemmer i Representantenes hus og 33 senatorer i Senatet. Historisk sett kan slike valg påvirke avkastningen i aksjemarkedet på kort sikt, men det er sjelden avgjørende hvem som sitter i Det hvite hus eller hvilket parti som har flertall i Kongressen. Etter hvert som tiden går, er det andre faktorer som spiller inn.

USA – verdens største aksjemarked

Valget har stor betydning, ikke bare for amerikanerne, men for investorer verden over, inkludert oss her i Norge. Amerikanske aksjer utgjør over 70 % av en global portefølje, og blant verdens 10 største selskaper er nesten alle amerikanske. Derfor har vi god grunn til å følge nøye med på den økonomiske og politiske utviklingen i USA.

Rødt eller blått – forskjellene som teller

Trump og Harris representerer to ulike veier. Her hjemme virker valgkampen i USA ofte som et merkelig drama, men for investorer ligger det viktig informasjon i detaljene. Så hva er forskjellene?

Trump og hans politikk

Trump kjører fortsatt på Make America Great Again (MAGA). Han vil fokusere på å styrke hjemmemarkedet, få investeringer hjem igjen til USA og holde skattene lave. Dette kan forverre et allerede stort budsjettunderskudd og øke statsgjelden i raskt tempo.

Trump vil trolig gå videre med økte tollsatser på varer som er produsert utenfor USA. Dette kan bidra til lavere priser på kort sikt, men legger samtidig press på arbeidsplasser i USA.

Videre vil Trump sannsynligvis øke toll på biler og andre varer fra Kina. Slik vil han følge Europas eksempel, som allerede har innført tilsvarende tiltak. Diskusjonen kan imidlertid strekke seg utover Kina – og en handelskonflikt med Europa er ikke utelukket.

Økte tollsatser og proteksjonisme gir mindre handel og skal demme opp for “urettferdig” lønnsdumping og kinesisk statsstøtte, noe som er ment å beskytte amerikanske arbeidsplasser.

Konsekvensene av disse tiltakene er klare: det blir dyrere for både amerikanske forbrukere og bedrifter. Dette kan føre til kortsiktig økning i inflasjon og renter – effekter Trump trolig vil skylde på andre for og deretter forsøke å “rette opp”. Han vil sannsynligvis utfordre Federal Reserve og prøve å politisere pengepolitikken, som tradisjonelt har vært uavhengig.

Hvis Trump vinner

Det er ikke alltid sort-hvitt hvilke sektorer som vil dra nytte av en seier for Donald Trump, men her er noen generelle betraktninger. Trump har en positiv innstilling til:

• Olje og gass
• Finans
• Legemiddelindustrien
• Forsvarsindustrien

Generelt vil en Trump-seier bety mindre regulering og mindre statlig innblanding. Han vil også fortsette med skattelettelsene for både privatpersoner og selskaper som han innførte i sin første presidentperiode. Dette førte til en strøm av investorkapital over Atlanteren og gjorde at amerikanske aksjer presterte bedre enn nesten alt annet.

Donald Trump som president vil trolig bety litt høyere inflasjon, litt høyere renter og en litt sterkere dollar.

Hvis Harris vinner

Kamala Harris tenker mer globalt og utenfor USA enn Trump. Her er noen av hennes viktigste saker:

• Skattelettelser for middelklassen, finansiert av økt skatt for selskaper, på høye inntekter og aksjegevinster.
• Være en katalysator for grønn omstilling.
• Fortsatt betydelig energiproduksjon
• Investeringer i infrastruktur som veier, broer, jernbaner og kraftnett.

Sektorer som demokratene har en positiv innstilling til:

• Fornybar energi (sol, vind)
• Infrastruktur og bygg

Mens finans, olje og gass samt legemiddelindustrien kan oppleve økt press. Sistnevnte med et press på lavere priser.

Investorene heier på Trump

I dagene etter valget kan vi forvente en kurseffekt med en miks av flere faktorer:

• Markedene kan reagere med en liten oppgang når spenningen og usikkerheten er over. Valget er avsluttet, og investorer finner roen.
• Svak negativ effekt ved demokratisk seier: Økte skatter og reguleringer kan skape en forsiktig negativ reaksjon. Derimot kan en Trump-seier gi en moderat positiv effekt, drevet av lave skatter og vekst. Investorer liker dette, selv om det skjer uten tilstrekkelig finansiering.
• Flertall eller delt Kongress spiller en rolle. Hvem som blir president er én ting, men hvordan Senatet og Representantenes hus fordeler seg, har også stor betydning.
• Hvis hvert parti har kontroll over ett kammer, er samarbeid nødvendig – slik situasjonen er i dag.
• Selv om Trump kan fremstå som lite opptatt av Kongressens rolle, er det i praksis nødvendig med samarbeid.
• Et flertall i begge kamre gir mer handlekraft, men også mer polarisert politikk. Se figur 2 for mer detaljer.

• Demokrater og republikanere må samarbeide: I dag har demokratene flertall i Senatet, mens republikanerne kontrollerer Representantenes hus. Dette tvinger de to partiene til å samarbeide og skape muligheter for pragmatiske, langsiktige avtaler i stedet for kortsiktige og polariserte løsninger.
• Demokratene har et knapt flertall i Senatet: Demokratene har 47 plasser i Senatet, mens republikanerne har 49. Likevel, med støtte fra fire uavhengige senatorer, har demokratene et knapt flertall.
• 1/3 av Senatet er på valg hvert 2. år: Av de 100 senatorene (to fra hver stat), er en tredjedel på valg hvert andre år, med en valgperiode på totalt 6 år. Dette betyr at politiske endringer kan skje gradvis.
• Representantenes hus velger 435 “nye” medlemmer: I motsetning til Senatet, der bare en tredjedel er på valg hvert 2. år, er alle de 435 medlemmene i Representantenes hus på valg samtidig. Per i dag har republikanerne 220 seter, mens demokratene har 212, med tre ledige plasser. Dette gir republikanerne et knapt flertall.

Investorene foretrekker en rød Trump fremfor en blå Harris

USA er kjent for sin omfattende bruk av data og historiske analyser. Her er noen fakta om historisk avkastning under forskjellige presidenter:

• Siden 1928 har det vært 24 presidenter (23 medregnet, siden avkastningen under Biden ennå er ukjent).
• Vi har hatt 6 perioder med gjenvalg og én firedobbel periode (Roosevelt, 1932-1948).
• Gjennomsnittlig avkastning har vært 11,28 % fra 1928 til 2020.
• 11 røde presidenter har gitt en gjennomsnittlig avkastning på 15,3 %.
• 13 blå presidenter har gitt en avkastning på 7,6 % (frem til 2020).

Figur 1: Gjennomsnittlig avkastning i USA, S&P 500, fra 1928–2020. Kilde: Morgan Stanley.

Hvis historien gjentar seg, er det historisk grunnlag for å si, mene og påstå at investorer foretrekker et nyvalg av Donald Trump som president for republikanerne.

Hvordan har avkastningen i aksjemarkedet sett ut under ulike rammebetingelser?

• Siden 1950 har den beste avkastningen vært når en demokratisk president har hatt et delt flertall i Senatet og Representantenes hus (15,72 %).
• Den nest høyeste gjennomsnittlige avkastningen har vært når en demokratisk president må samarbeide med et republikansk flertall i begge kamre (14,55 %).
• Den laveste avkastningen har vært når en republikansk president må regjere med et demokratisk flertall (1,04 %).
• Det nest dårligste, men fortsatt akseptable avkastningen (8,72 %), har vært når en demokratisk president har hatt et demokratisk flertall i begge kamre.

Figur 2: Utviklingen i S&P 500 med hensyn til president og flertall i kongressen. Kilde: Darrow Wealth Management.

Avkastningen er ikke fargeblind

Partifargen til den valgte presidenten spiller en rolle, men når vi zoomer litt ut, har det også noe å bety hvilke sektorer vi snakker om. For investorer kan det være risikabelt å satse investeringspengene på en bestemt partifarge. Slik ser ofte en fire-års syklus ut:

• Det beste året i en presidentperiode er vanligvis det 3. året. Dette skyldes at politikerne i år 3 ønsker å høste fruktene av arbeidet de har lagt ned i de to første årene og forberede seg til det kommende valgåret.
• Den laveste avkastningen er ofte i år 2. Dette er et intensivt arbeidsår, der visjonene og planene som ble lagt i år 1 skal settes ut i livet.
• Det første året er et år der grunnlaget legges, og investorer må justere forventningene til hva velgerne kan og bør forvente. Samtidig sier den valgte presidenten “takk for støtten” ved å strekke ut til velgerne og støttespillerne.
• Det 4. året er valgår. Her begynner syklusen på nytt. År 4 er sjelden et veldig dårlig år, men heller ikke et år som langsiktig skiller seg ut som spesielt godt.

Figur 3: Gjennomsnittlige amerikanske avkastninger i S&P 500 fra 1926 til 2023 fordelt på år i presidentperioden. Kilde: BlackRock.

En ting er fortiden og utgangspunktet, men inn i fremtiden kan det også være mange andre faktorer som spiller inn:

• Rentenivå og bevegelser – høy til lav(ere) eller omvendt.
• Økonomi, vekst og sysselsetting.
• Geopolitikk, og denne gangen kanskje mer enn noen gang, med Russland, Kina og Midtøsten.

Dette blogginnlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Blogginnlegget utgjør derfor ikke investeringsrådgivning eller annen form for rådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Dette blogginnlegget er en redigert versjon skrevet av Per Hansen, Investeringsøkonom i Nordnet Danmark.