Tid for utbytte

Det er om våren utbyttene blir utbetalt. Selskapene har fått ferdig årsrapportene, styret har foreslått størrelsen på utbyttet og generalforsamlingen vedtar. I pandemiåret 2020 er det overraskende mange selskaper som betaler høyere utbytter enn året før. Ikke alle hadde høyere overskudd, men andelen av overskuddet som utbetales som utbytte økes (utbyttegraden). For noen selskaper er det en målsetning å øke utbyttene hvert år.

Bankene i Norden er solide. Høy egenkapitalandel medfører lavere avkastning på denne kapitalen, så bankene vil gjerne betale utbytter. Og til tross for begrensninger fra myndighetene, betaler alle de nordiske store bankene utbytter nå. Med tanke på dagens lave renter er det ganske attraktivt med 4-5 prosent direkteavkastning. Tilsvarende finnes i en rekke sektorer, for eksempel innen eiendom, telecom, farmasi og dagligvarer for å nevne noen.

Som forvalter i Landkreditt Norden Utbytte fokuserer jeg kun på selskaper som betaler utbytte. Det er ikke høyest mulig utbytte som gjelder, men mest mulig stabile utbytter, gjerne voksende hvert år. Utbyttene skal også være forutsigbare, noe som innebærer at selskapene må ha en uttalt utbyttepolitikk. Dette innebærer at aksjonærene vet det vil bli utbetalt utbytte, så sant selskapet leverer overskudd. Ofte er det kommunisert hvor stor andel av overskuddet som blir utbetalt som utbytte, for eksempel mellom 40-60 prosent. Resten av overskuddet blir gjerne brukt til videre vekst, nedbetale gjeld eller å kjøpe tilbake egne aksjer. Ofte en kombinasjon.

Noen ganger observerer jeg at kursen på selskaper ikke faller like mye som utbyttet, noe som selvsagt er teoretisk feil. Forklaringen kan være at mange velger å reinvestere utbyttene slik at det blir større etterspørsel etter aksjen like etter utbyttet er utbetalt. En annen forklaring er at nøkkeltall som P/E (pris ifht fortjeneste) blir lavere etter utbyttebetaling, dermed kan gi større etterspørsel etter aksjen. Eksempel; et selskap verdsettes til 100 og tjener 10, altså P/E på 10. Etter utbytte på 5 verdsettes selskapet til 95 men tjener fremdeles 10. P/E nå er 9,5. Kanskje noen mindre investorer spekulerer i å kjøpe forut utbyttet og selge like etter utbyttet, men det er også transaksjonskostnader knyttet til en slik strategi slik at det gjerne blir marginal avkastning. For et fond som Landkreditt Norden Utbytte er dette uinteressant. Vi er langsiktige og bruker tiden til å identifisere solide selskaper som har kapasitet til å betale stabile utbytter.

Les flere innlegg fra Landkreditt Forvaltning her.

Ulf Leinebø, porteføljeforvalter for Landkreditt Norden Utbytte.