Lars Mørland Knudsen
I november så kom jeg over en artikkel som tok for seg Big Pharmas business-modell. Konklusjonen til forfatteren er både skremmende og dristig: modellen er ødelagt og Big Pharma som sektor vil forsvinne.
Hva skjer egentlig her? Hva er det som er ødelagt i modellen? Kan det fikses eller går vi mot en framtid hvor utvikling av nye legemidler blir en sjelden hendelse?
Dårlig avkasting på forskning
De fleste store selskapene innen Big Pharma driver med utvikling av nye medikamenter, en prosess som kalles “research & develpoment” eller R&D. Det er her forfatteren mener at problemene oppstår. For hver krone du putter inn i R&D så vil du helst ha en viss avkasting, altså “return of investment” eller ROI.
Forfatteren av artikkelen mener han kan vise at ROI for R&D nå begynner å bli faretruende lav, og at den innen noen få år vil nå 0%. For å dra en parallell til en kjær barnesang: “RO(I), RO(I) til fiskeskjær, ingen fisker får vi der”, og det er problemet (beklager, men jeg kunne ikke la denne gå fra meg).
Hvis R&D gir mindre avkastning så får man igjen mindre penger å bruke tilbake på R&D, og du er inne i en negativ spiral. Dette er et alvorlig problem hvis business-modellen din er avhengig av R&D som en driver av fortjeneste. Dessverre så er ikke forfatteren bak denne artikkelen den eneste som har tatt opp dette punktet. Analyser gjort av Deloitte og BCG viser samme negativ trend.
Så da vet vi hva problemet er. Kan vi løse R&D-effektivitet å få dette toget tilbake på skinnene?
The law of diminishing returns
Big Pharma har vært klar over redusert R&D-effektivitet en stund, og det er flere kilder som har fått skylden:
- Økt konkurranse fra generiske produsenter
- Høyere kostnader knyttet til kliniske forsøk
- Strengere regulatorirske krav
- Prispress fra forsikringselskap osv.
Det forfatteren trekker frem er at alle kilder til redusert R&D-effektivitet egentlig kan sees på som én faktor, “The law of diminishing returns“. Denne loven gjør seg utslagsgivende innen hver behandling, og innen hva vi utvikler behandlinger mot.
La oss gå nærmere inn på hver av de.
1) The law of diminishing returns innen én sykdom
Selv om det finnes mange dødelige kreftformer du kan få, så har vi i dag kommet veldig langt i behandlingen av ulike typer kreft. Figuren under er hentet fra Gamis et al. sin publikasjon i Pediatric Blood Cancer og viser overlevelsen til barn med krefttypen AML.
Figuren viser heldigvis hvordan behandlingen har blitt bedre og bedre med årene. Samtidig så viser figuren også hvordan pasientpopulasjonen har blitt mindre. Kurver som dette finnes innen flere behandlinger. Selskapene slutter ikke med R&D innen sykdommen. Denne utgiften kan faktisk øke fordi kompleksiteten til det du prøver å gjøre også øker. Det finnes fortsatt pasienter som trenger ny behandling, men de blir færre og vanskeligere å behandle. Utgiftene stiger altså samtidig som det som kalles “clinical benefit” synker.
Det er hjerterått og se livene til mennesker satt opp som tall på denne måten, men vi må huske på at legemiddelindustrien faktisk er en industri.
2) The law of diminising returns innen legemiddelutvikling
For å illustrere sitt poeng på dette området så sammenlikner artikkelen Big Pharma med oljeselskaper som skal hente opp olje. Først vil de hente opp den oljen som er lett tilgjengelig og mest kostnadseffektiv. Etterhvert så vil reservoarene gå tomme og selskapene må bore etter olje som ligger dypere eller mer vanskelig til. Det kan koste mer penger, men folk vil helst ikke betale mer for oljen, noe som kan føre til press på marginene til oljeselskapene.
På samme måte så kan vi tenke at Big Pharma begynte på infeksjonssykdommer og symptombehandling, som smerte og inflammasjon. Når det letteste var hentet ut derfra så begynte man på kreft, diabetes og hjertesykdommer som man forsatt jobber på den dag i dag. Andre komplekse sykdommer som Alzheimer, ALS og Parkinson har ikke sett de samme fremskrittene. De regnes fortsatt som for kompliserte og vil på den måten kanskje være noen av de siste oljereservoarene vi har igjen.
Darwin har løsningen på utfordringene til Big Pharma
I følge forfatteren finner vi svaret på spørsmålet om hva som er galt med modellen i Charles Darwins evolusjonsteori, og historien til Big Pharma-selskapene i dag. Legemiddelindustrien slik vi kjenner den i dag har ikke alltid vært slik. Den hadde sitt naturlige utspring fra tradisjonell farmasi, som igjen har sitt utspring fra fargestoff- og kjemikalie-industrien. Da, som nå, så må industrien utvikle seg for å henge med. Vi vet kanskje ikke hvordan fremtidens R&D og legemiddelindustri ser ut, men jeg er rimelig sikker på at den vil utvikle seg fra det vi kjenner i dag. Flere, inkludert forfatteren bak artikkelen, mener at celle- og immunterapi blir fremtidens industri. Om de får rett i det vil tiden vise!
Artikkelen som diskuteres ble publisert på Endpoints News i november 2017 og jeg vil absolutt anbefale å lese den om du er interessert bransjen!
Lars Mørland Knudsen
Disclosure: Du kan hele tiden følge mine investeringer på Shareville. Synspunktene jeg kommer med her er mine egne og jeg mottar ikke noe form for kompensasjon fra selskapene jeg nevner. Dette skal heller ikke anses som investeringanbefalinger og vær klar over risikoen som kan fremkomme av å investere i aksjer som blir nevnt.
