Rosegullets refleksjon føles så godt mot øyet og urskiven er noe av det fineste jeg har sett. «Jeg vil jo så gjerne ha den, men har jeg råd på denne månedens budsjett?», tenker jeg mens jeg tar klokken av håndleddet.

Jeg vet innerst inne at jeg ikke trenger en klokke til. Og at dette er selve definisjonen på spontankjøp. Feil på alle mulige måter. Så kommer det beste argumentet. «Du lever bare en gang, Elin».

Noen minutter senere står jeg med en pose i hånden, knoter med en kvittering i lomma og håper at jeg aldri ser det beløpet igjen.

Vi har alle våre svakheter når det kommer til sparing (og shopping). Noen ting har vi helt enkelt vanskeligheter med å si nei til. For noen kan det være sko, for andre er det teknologi-dingser eller å gå ut og drikke øl med venner (som ofte resulterer i 4 øl mer enn først planlagt).

Men når vi går til spontaninnkjøp av ting vi er litt svake for er vi fullstendig klar over hva som skjer (en bevissthet som pleier å korrelere negativt med mengden øl). Jeg vet akkurat hvor mye penger jeg har brukt på kjøpene mine, eller rettere sagt tapt avhengig av hvordan du ser på det.

Men så er det det andre. Beslutninger og adferd som også påvirker økonomien vår, men som vi ikke er klar over. Og det er det jeg har tenkt til å skrive om i dag.

I det forrige innlegget mitt skrev jeg om hvorfor tankefeller oppstår. Det er når hjernen vår villeder oss til å tenke inkonsekvent og irrasjonelt – helt uten at vi merker det. Dette koster oss penger. Men ettersom vi ikke er klar over det, så merker vi ikke når det skjer.

Jeg har tidligere skrevet om andre tankefeller slik som forankringsfellen, i tillegg til Availabilty Heuristics og Misconception of Randomness. I dette innlegget kommer jeg til å fokusere på djevelen selv når det kommer til tankefeller – loss aversion.

La oss ta en nærmere titt på hva det innebærer, og hvordan det koster deg penger. Og framfor alt hva du kan gjøre for å unngå den.

Ettersom dette er så viktig ringte jeg også opp Ulf Egestrand. Dere husker vel ham? Karen som har gjort smarte valg i livet og i dag er økonomisk fri. Jeg ba ham dele sine beste tips for hvordan du kan unngå loss-aversion-fellen.

Hva er Loss Aversion

La oss se for oss at jeg tilbyr deg følgende forslag. Vi kaster mynt. Får du kron vinner du 100 kroner, men får du mynt taper du 100 kroner. Hva sier du?

Ikke?

Men hvis jeg tilbyr deg 1000 kroner i gevinst? Får du mynt taper du selvsagt samme sum, 1000 kroner.

Fremdeles ingen god deal?

De fleste av oss er faktisk ikke villige til å godta tilbudet ovenfor. Redselen for å tape penger er større enn gleden over å vinne penger. Vi må faktisk opp i et forhold på 1:3 for at vi skal begynne å synes det er verdt sjansen.

Dette er altså «loss aversion», på norsk oversatt til tapsaversjon eller frykt for tap.

Vi vil med andre ord unngå å tape penger. Å unngå å tape penger er jo selvsagt bra, men i noen situasjoner ødelegger frykten for oss. Den kan til og med føre til at vi taper penger. La meg gi noen eksempler.

Derfor koster Loss Aversion deg penger

• Å handler aksjer medfører en risiko for å tape pengene du har satset. Forhåpentligvis har du valgt ut gode aksjer og det ender opp motsatt. Men risikoen for å tape pengene er jo der og det er dette som gjør at noen absolutt ikke vil ha noe med aksjer å gjøre. Nei, sparekonto føles tryggere.
• Ettersom muligheten for gevinst må være større enn risikoen for tap resulterer det i at vi går for sent inn i aksjemarkedet. Først når alle tegn peker en vei våger vi oss inn.
• Vi beholder dårlige aksjer for lenge fordi vi ikke vil selge med tap. Ai ai ai. (Sitter selv i en slik situasjon akkurat nå).

Slik unngår du Loss Aversion

Jeg ringer Ulf på Skype. Hver gang vi snakker blir jeg overrasket over den glade og lystige stemmen hans. Jeg husker første gangen vi snakket sammen at jeg tenkte «en finansdirektør, som høres så lystig ut?» Kanskje hadde jeg, veldig fordomsfullt, forventet meg en mørk og rolig, nesten kjedelig, stemme.

Som oftest når vi snakker sammen blir samtalene lange og vi diskuterer alt mellom himmel og jord. Ulf bor i dag i Istanbul og vi glir over i emnene likestilling og arkitektur i Istanbul. Etter en drøy halvtime husker jeg hva jeg egentlig ringte for å snakke om.

Jeg kaller inn penge-proffen Ulf for han må jo ha masse erfaring med loss aversion fra tiden da han jobbet med trading. Jeg forteller ham at jeg skriver et innlegg og at jeg tenker å vie hele innlegget til nettopp denne tankefellen fordi den er så viktig.

Jeg starter med å spørre om det snakkes om loss aversion i foretak som jobber med trading.

– Ja, dette er så viktig at foretak har policy på det. Og vi bruker alltid stop loss, eller stopp kloss som vi pleide å si.

Han fortsetter å fortelle om en fyr som heter Nick Leeson. Han jobbet som trader for en bank og lyktes med kunsten å få hele banken å gå nedenunder kun på grunn av at han var redd for å tape.

Nick nektet å akseptere et tap han hadde gjort med foretakets penger. I stedet gjemte han tapet på en hemmelig konto. Han begynte senere å spekulere enda mer for å vinne tilbake pengene. Det hele gikk helt over styr at han flyktet fra landet og den ærverdige Barings Bank i Storbritannia gikk konkurs. Nick ble tilslutt pågrepet i Tyskland.

Nick skrev senere boken Rogue Trader der han beskriver sin versjon av hendelsen som også har blitt filmatisert. Tenk hvordan litt loss aversion kan forårsake så store problemer.

– Nå må alltid flere personer i et foretak vite hva som foregår for å unngå at nettopp dette skjer. Alle kjøp rapporteres ved dagens slutt. En privatperson kan tenke akkurat som et foretak. Ha en mental grense for hvor mye en investering kan synke før du må selge. Og viktigst av alt, fortell dette til partneren din eller en venn – flere må vite om det. Ellers er det lett å flytte den mentale grensen ettersom verdien synker. Og til slutt sitter du med et kjempestort tap. Det holder med ett tap som er for stort til å ta knekken på deg.

Du taper ikke bare penger

Jeg vet at Ulf selv har blitt utsatt for loss aversion. På 90-tallet tapte han 90 % av sparepengene sine. Han tok en posisjon (Ulf forteller om det i boken The Henhouse) og brukte ikke stop loss. Han hadde heller ikke satt opp en mental grense for hvor mye posisjonen kunne synke før han skulle selge. Det som ikke skulle skje skjedde og 90 % av alle sparepengene forsvant på et par dager.

– Det var ikke bare pengene som ble borte, men også selvtilliten. Jeg klarte ikke handle privat på 5 år. Jeg orket ikke.

– Hvordan håndterte du alt dette?

– Jeg snakket bare om det med kona mi og foreldrene mine. Først etter 10 år fortalte jeg det til noen andre. Selvtilliten var helt borte.

– Så du mener at loss aversion først ledet til at du tapte masse penger, eller gjorde en dårlig investering, og så til at du mistet selvtilliten?

– Ja, det er ikke mulig å finne fram gammel selvtillit. Du er ikke bedre enn din siste investering.

– Så hvis jeg skal oppsummere dette så ledet loss aversion ikke bare til at du tapte penger. Du tapte også tid, siden du ikke orket å investere i 5 år etterpå, og du fikk en mental knekk som førte til at du mistet selvtilliten?

– Nettopp, du påvirkes mentalt, pengemessig og du taper tid. Og nettopp tiden er jo en investors beste venn.

– Men du nådde til slutt målet ditt om å bli økonomisk fri, på tross av alt dette?

– Ja, målet mitt ble utsatt noen år, men jeg lyktes likevel!

Når jeg hører Ulf fortelle historien sin begynner jeg å tenke på noe som, innenfor forskningen, kalles «Grit».

«Grit» er et personlighetstrekk og en person med mye «grit» er flink til å fortsette på målene sine til tross for motgang.

Det er ikke uvanlig å sky motgang og å gi opp når man møter på det. «Kanskje dette ikke var noe for meg» er det lett å tenke.

Ulf gjør det motsatte. Han fortsetter mot målet sitt til tross for motgang. Denne hendelsen påvirket ham veldig, men han ga ikke opp. Dette er en typisk adferd hos fremgangsrike personer.

Jeg tenker at det kanskje er på tide å ta det lille tapet og selge aksjene mine som jeg så lenge ventet på at skulle stige til innkjøpspris igjen. Tørre å ta et lite tap.

I løpet av samtalen vår har solen sakte gått ned i Istanbul. Det er mørkt i rommet der Ulf sitter og det eneste jeg ser er det blonde håret og ansiktet som lyses opp av dataskjermen. Magene våre begynner å rumle etter middag, men før vi gir oss ber jeg Ulf gi 3 tips som kan redde oss fra loss aversion.

Ulfs tips:

1. Foretak har policy for dette. Ha det du også. Sett en mental grense for hvor mye et kjøp får synke før du skal selge.
2. Kommuniser denne grensen til noen rundt deg, for eksempel partneren din. Noen andre skal vite om det og spørre hvordan det går. Da kommer du til å føle deg dum hvis grensen er nådd og du fortsatt ikke har solgt.
3. Hvis du leser om alle som har blitt rike på investeringene sine og skrevet bøker om det så har de en ting felles. Minimer tapene dine – det er ikke de store gevinstene som gjør deg rik, men de små tapene.

Hilsen

Elin Helander

Twitter @ElinHelander @Moneymind

PS. Hvis du vil vite mer om Grit anbefaler jeg boken Mindset. I boken oppsummerer forskeren Carol Dweck, på en populærvitenskapelig måte, sin egen og andres forskning om emnet.