Svarte svaner og selvsikre spåmenn

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

”Det overraskende er ikke størrelsen på historiske prognosefeil,
men fraværet av bevisstheten om dem.”
Nassim Nicholas Taleb, forfatter.

Fram til 1700-tallet var det antatt at alle svaner i verden var hvite. Noe annet var utenkelig. I 1697 reiste en nederlandsk ekspedisjon til Australia og så for første gang en svart svane. Denne ene begivenheten endret oppfattelsen, basert på flere tusen år med observasjoner, om at svaner var hvite.

I sin bok, Black Swans, fra 2007 bruker forfatter Nassim Taleb denne hendelsen som en metafor for begivenheter som er umulig å predikere og samtidig har store konsekvenser. Han hevder historien ikke bare er full av eksempler på dette, men at de fleste vitenskapelige oppdagelser og betydelige historiske begivenheter er ”svarte svaner”. Her er noen eksempler:

Da gründeren av IBM, Thomas Watson, laget sin første datamaskin i 1943 utbasunerte han visstnok at verden aldri kom til å trenge mer enn fem datamaskiner. Han skjønte (selvfølgelig) ikke rekkevidden av det han hadde skapt.

Teknologien som ligger bak Internett vokste frem hos amerikanske myndigheter på 1960-tallet i et forsøk på å bedre kommunikasjonen mellom datanettverk i de ulike departementene. Det var aldri en intensjon eller visjon om å skape et globalt kommunikasjonsnett slik vi kjenner det i dag. Ingen prøvde å ”finne opp” Internett.

Kina ble medlem av Verdens Handelsorganisasjon i 2001. Den kinesiske økonomien var på det tidspunktet liten og de fleste regnet ikke med at Kina ville spille en vesentlig rolle for verdensøkonomien i overskuelig fremtid. I dag, 12 år senere, har det kinesiske vekstmirakelet stor betydning for både verdensøkonomien, råvareprisene og ikke minst norsk økonomi. Kina er en positiv ”svart svane”.

USA har i alle år vært forberedt på terrorangrep, men det som skjedde 11. september 2001 kom bokstavelig talt som lyn fra klar himmel. Ingen hadde tenkt tanken at det var mulig å krasje kaprede passasjerfly inn i skyskrapere og offentlige bygninger.

At vulkanene på Island har utbrudd av og til er en kjent sak, men at askeskyer fra en enkelt vulkan kunne lamme flytrafikken i Europa i flere uker var utenkelig. Helt til våren 2010.

Det var svært få, om noen, som forutså konsekvensene av kollapsen i Lehman Brothers i september 2008. Skakkjørte amerikanske banker førte verden inn i en finanskrise med konkurser, global resesjon og statlige gjeldskriser som vi fortsatt ikke ser utgangen på.

Tragedien i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 var for alle nordmenn en upredikerbar hendelse med fatale og dyptgripende konsekvenser. Ingen hadde tenkt tanken at en slik terrorhandling var mulig på norsk jord. En klassisk ”svart svane”.

I tillegg kan nevnes 1. verdenskrig, aksjekrakket i 1987, Berlinmuren fall, Russlands konkurs i 1998, tsunamien i Asia, den ”arabiske våren” i 2011 og selvfølgelig Branns seriegull i 2007. Innen medisin kan det eksempelvis nevnes at oppdagelsen av røntgen og penicilin ble gjort ved en tilfeldighet. Selv megasuksessen Viagra ble utviklet som en blodtrykksforebyggende pille, som altså viste seg å ha en snedig bieffekt.

Begivenhetene over er alle eksempler på uforutsigbare hendelser med dramatiske konsekvenser. Nassim Taleb påpeker i sin bok at på tross av at historiebøkene er fulle av eksempler på ”svarte svaner”, så oppfører vi oss som om de ikke eksisterer når vi skal lage prognoser.

Prognostisering står svært sentralt innen finans og økonomi. Sentralbanker lager rentebaner, finansdepartementer utarbeider vekstanslag, meglerhus predikerer valutakurser og eiendomsmeglere synser om boligpriser. Som oftest tar de feil, og noen ganger bommer de ikke bare på skiven, men hele veggen.

Den største, og mest åpenbare fellen vi går i når vi prøver å prognostisere, er at vi ser i bakspeilet og antar at historien gjentar seg. Dette er basis for all prognosemaking og risikomodeller. Fremtidige begivenheter antas å falle innenfor det man på fagspråket betegner som en normalfordelingskurve. Problemet med de ”svarte svanene” er at de inntreffer så sjeldent at sannsynligheten settes nær null, samtidig som konsekvensen av disse ekstreme hendelsene er svært stor.

Skal vi så la være å mene noe om fremtiden fordi den er vanskelig å predikere? Har prognoser ingen verdi? Selvfølgelig ikke og tja. Mitt poeng er at bevisstheten rundt ekstreme begivenheter er for liten og at tiltroen til vår prognostiseringsevne er for stor. Menneskets grunnleggende, nesten genetisk betingede ønske om å kontrollere fremtiden, gjør at fokuset på og tiltroen til prognoser blir for høyt. Prognoser er kun en kvalifisert gjetning på hva som skal skje, og selvtilliten knyttet til egen prognostiseringsevne øker ofte proporsjonalt med avstanden til forrige krise.

Så neste gang du hører noen uttale seg skråsikkert om hvor hovedindeksen på Oslo Børs ligger ved årsskiftet eller hva styringsrenten til Norges Bank er om ett år, kan du trygt finne frem saltklypen og fortelle vedkommende historien om de svarte svanene i Australia.

Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter Holberg Fondene.

Holberg Fondene
Holberg FondenePartner
Fondsforvalter

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
2 Kommentarer
eldste
nyeste mest stemmer
Se alle kommentarer
Gjest
Gjest
22.04.2013 15:07

Brann tok seriegull i 2007, ikke -08

Gjest
Gjest
22.04.2013 15:45

Selvfølgelig, da er det korrigert – tusen takk!