I det forrige innlegget fortalte jeg at hjernen din er lat og at du derfor må hjelpe den på vei for å få deg dit du vil. Jeg skrev også om viktigheten av å ha et tydelig mål. Et tydelig mål er som en GPS for hjernen som den kan følge gjennom livets valg.

I dette innlegget forklarer jeg forskjellen på et bra og et dårlig mål og hvordan du superenkelt lager en plan for målene dine. Jeg kaller den hva, når, hvordan-metoden.

Med denne enkle metoden bruker du litt tid nå for å spare mye tid senere. Det kaller jeg en god investering.

Noen av tipsene kan virke banale. La meg derfor friske opp minnet ditt, hvordan gikk det med nyttårsløftet? Noen ting virker enkle, men allikevel lykkes du ikke. Grunnen er at du ikke har fått med deg hjernen på reisen. Det er den som må overbevises. Fordi hjernen er en lat belønnings-junkie har den vanskeligheter med å håndtere målsettinger som handler om belønninger i framtiden.

Følger du derimot denne enkle metoden, sluses du forbi vanlige og farlige hindringer som står mellom deg og et vellykket mål.

Dette blogginnlegget kan virke litt langt. Hvis du ikke orker å lese tekster som er lengre enn dagens horoskop kommer det en kortversjon av innlegget her.

Målet ditt skal være tydelig formulert. Akkurat hva er det du vil?

Målet ditt må ha en tidsfrist for når det skal være nådd. Når skal det være gjennomført?

Gjør det klart fra begynnelsen hvilke delmål som må oppnås for å nå sluttmålet. Hva må gjøres og når?

Gi deg selv tid til å gjennomføre dette ved å skrive det opp i kalenderen.

Vil du lære mer? Fortsett gjerne å lese.

Samarbeid med hjernen din

Nå skal jeg vise hvordan du lager en GPS for hjernen med hjelp av hva, når, hvordan-metoden. Jeg begynner med å gå igjennom hvilke ulike deler metoden består av.

For enkelhetsskyld finner vi opp et eksempel på et mål. La oss si at jeg vil spare mer penger. Så målet mitt er altså «Spare mer penger». Høres det ut som et bra mål?

Det er faktisk et ganske dårlig mål.

La meg forklare.

Målet er for utydelig. Hvis jeg sparer 70 kr mer i måneden har jeg nådd målet mitt, men sannsynligvis var det ikke det jeg mente da jeg skrev målet. Mest sannsynlig var intensjonen min en helt annen.

Hva

Hva er det du vil med målet ditt?

Kanskje målet ditt er å spare en viss sum penger å kjøpe aksjer for? Målet ditt må spesifiseres. For eksempel, jeg vil kjøpe aksjer for 15 000 kr, eller jeg vil ha spart opp 10 000 kr til en reise. Disse målene svarer på spørsmålet «hva» det er du vil.

Når

Når skal målet ditt våre oppnådd? For at et mål skal være godt nok definert, må det være så tydelig at det ikke skal gå an å mislykkes med det.

Vi fortsetter med eksemplene vi brukte over. For at disse skal besvare Når-spørsmålet må de omformuleres litt. For eksempel, «Jeg vil ha spart 10 000 kr til en reise i desember». Eller «jeg vil kjøpe aksjer for 15 000 kr om 3 måneder».

Et mål må ha en tidsfrist slik at du, på et gitt tidspunkt, kan spørre deg selv om du har lykkes med å nå målet ditt. Svaret kommer da til å være enten ja eller nei.

Hvordan

Nå har vi kommet til den mest kritiske delen. Det er nå vi har størst sannsynlighet for å mislykkes. Det betyr også at hvis vi kommer oss over dette hinderet kommer vi sannsynligvis til å lykkes.

Hvordan skal du nå målet ditt? Vi glemmer å stille oss dette spørsmålet noen ganger.

Du har kanskje hørt sitatet «et mål uten en plan er bare en drøm»?

Det er nå vi skal lage denne GPS’en for hjernen. Den beste måten å lage den på er å jobbe deg bakover.

Vi begynner helt enkelt med sluttmålet. Hva skal være oppnådd og når? «1. september skal jeg bestille en reise til 10 000 kr».

Jobb deg bakover

Slik kan det se ut når du jobber deg bakover.

Hvis jeg skal bestille en reise til 10 000 kr om 5 måneder må jeg spare cirka 2000 kr i måneden.

Hvis jeg skal spare 2000 kr i måneden må jeg sette opp en automatisk overføring av 2000 kr hver måned til sparekontoen min.

For at jeg skal kunne spare 2000 kr hver måned må jeg kutte ned på andre utgifter.

For å kutte ned på andre utgifter må jeg kartlegge hva jeg bruker penger på hver måned.

For å finne ut hva jeg bruker penger på må jeg sjekke kontoutskriftene og samle utgiftene mine.

For å nå målet i tide må jeg begynne å spare allerede denne måneden. Da må jeg sette opp automatisk overføring og kartlegge utgiftene mine allerede denne uken.

Synliggjør alle delmålene

Hva har jeg gjort her? Jeg har brutt ned målet i delmål og tydeliggjort i hvilken rekkefølge ting må være klare. Jeg har også synliggjort alle stegene som må gjennomføres for å nå målet. Et mål består alltid av mindre delmål.

Ser du forskjellen mellom målet «1. desember skal jeg bestille en reise til 10 000 kr» og det som står ovenfor? Etter at jeg har jobbet meg baklengs besvarer jeg hvordan-spørsmålet.

Dette er det viktigste å svare på når du setter opp et mål. En god måte å tenke på er at planen for å nå målet ditt skal være så tydelig at du skal kunne sette inn stegene i kalenderen.

Følger du disse tre stegene og besvarer spørsmålene hva, når og hvordan når du setter opp mål, lover jeg deg at du kommer til å lykkes! Jeg har «fornøyde kunder»-garanti på innleggene mine.

Oppsummering – dette kreves for å lykkes med målene dine

Med hva, når, hvordan-metoden slipper du å gjøre de vanligste feilene vi gjør når vi setter opp mål. Ved å besvare disse spørsmålene (ved å jobbe deg bakover) har du gjort det tydelig for hjernen hva du vil, når det skal være gjennomført og hvordan du skal komme dit.

Ting å tenke på

Målet skal være tydelig formulert. Hva er det jeg vil?

Målet skal ha en tidsfrist for når det skal være oppnådd. Når skal det være gjennomført?

Synliggjør fra begynnelsen hvilke delmål som må oppnås for å nå sluttmålet. Hva må jeg gjøre og når?

Gi deg selv tid til å gjennomføre dette ved å skrive delmålene inn i kalenderen.

Nå kan ingenting gå galt.

Lykke til!

Elin Helander

Twitter @ElinHelander