Bjørn Erik Sættem
Straffeskatten på aksjesparing for «vanlige folk» kan fjernes samtidig som regjeringen kan få det som den vil med mer skatt for «de rike». Vi har et forslag til løsning.
Dette innlegget er skrevet av Anders Skar, daglig leder i Nordnet Norge, Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet og Bernt Bangstad, styreleder i Aksjonærforeningen (bildet over). Innlegget sto på trykk på DN.no 13.11.22.
Regjeringens forslag om å øke skatten på aksjeinntekter ytterligere har fått bred oppmerksomhet. Mange, inklusive oss selv, har belyst hvordan forslaget vil slå uheldig ut for de mange privatpersoner som sparer i aksjer og aksjefond. Få, om noen, har lansert noe løsningsforslag.
I dag beskattes kapitalinntekter 22 prosent. Dette gjelder blant annet renteinntekter, skattepliktige leieinntekter og krypto-gevinster.
Aksjeinntekter (gevinster og utbytte) er også kapitalinntekter, men beskattes med 38 prosent, siden de oppjusteres med en faktor 1,72 (forslag i statsbudsjettet for 2023, i år er satsen 35,2 prosent). For en aksje- og fondssparer kan de ekstra 16 prosentpoengene vanskelig oppfattes som annet enn en straffeskatt.
Regjeringen begrunner forskjellsbehandlingen med at det ikke skal lønne seg for de som eier sin egen arbeidsplass å ta ut utbytte istedenfor lønn fra eget AS. Det som kalles inntektsskifte.
Regjeringen glemmer imidlertid at de aller fleste som mottar aksjeinntekter, ikke eier aksjeselskaper selv og kan ikke sjonglere mellom lønnsinntekt og utbytte. De aller fleste som betaler skatt på aksjeinntekter, er privatpersoner – «vanlige folk» – som eier aksjefond og aksjer i børsnoterte selskaper.
Straffeskatten, som har økt betydelig de siste årene, rammer altså langt flere enn den er tenkt å ramme.
Regjeringen presiserer dessuten at de som har mest, skal bidra mest, og påpeker at aksjeinntekter er sterkt konsentrert blant de med høy inntekt og stor formue. Det må så være, men de aller fleste aksjesparere er hverken høytlønnede eller har stor formue.
Det har vært en voldsom vekst i antall nordmenn som sparer i aksjer og fond de siste tre årene. Hele 48 prosent av befolkningen har nå penger plassert i aksjefond, ifølge Verdipapirfondenes forening. 567.000 privatpersoner eier aksjer notert på Oslo Børs, en økning på knappe 50 prosent de tre siste årene, ifølge AksjeNorge.
Vi har sympati for at de som har mest, skal bidra mest. Derfor stiller vi oss spørrende til at formuende privatpersoner som har pengene sine i bank, obligasjoner, rentefond, utleieboliger og sågar kryptovalutaer skal slippe unna med 22 prosent skatt på det de tjener, mens Ola og Kari som sparer i aksjefond og aksjer må betale 38 prosent.
Løsningsforslaget vårt er at vanlige folks aksjeinntekter – slike som ikke kan inntektsskiftes – unntas oppjustering, og dermed beskattes som andre kapitalinntekter med en sats på 22 prosent.
Så hvordan definere «vanlige folk» og «aksjeinntekter som ikke kan inntektsskiftes»?
Svaret på det første er alle personlige aksjonærer og andelseiere i aksjefond. De er lette å identifisere siden de er registrert med personnummer. Høytlønnede med stor formue investerer normalt via egne investeringsselskaper som i registrene er identifisert med organisasjonsnummer.
Utbytter fra slike investeringsselskaper vil etter vårt forslag rammes av en oppjustering. Slik oppfylles ambisjonen om at de som har mest, skal bidra mest.
Hvor mye de rikeste skal bidra med, er det delte meninger om, men det er viktig at ikke summen av selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt blir altfor for høy. Da vil investeringsviljen blant formuende reduseres.
Svaret på det andre spørsmålet er vanskeligere. Det går ingen eksakt grense mellom hvilke aksjeinntekter som kan og ikke kan inntektsskiftes. Grensen må defineres etter enkle og lett etterprøvbare kriterier. Sikkert er det i alle fall at inntekter som stammer fra selskaper som f.eks. ved årets begynnelse oppfyller minst to av følgende tre kriterier ikke kan inntektsskiftes:
- Minst 50 aksjonærer
- Ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 prosent eller mer
- Aksjen er notert på regulert markedsplass (eller såkalt MTF)
Grensene kan og bør diskuteres. Viktigst er imidlertid at man ikke lar det beste bli det godes fiende.
Det er en tilnærmet tverrpolitisk enighet om at folk bør spare i aksjer, og at næringslivet er avhengig av risikokapital for å vokse videre. Da bør også skattesystemet stimulere til aksjesparing.
Dette forslaget vil gi noe lavere skatteinntekter til staten. For å bøte på dette kan skjermingsfradraget, som de færreste forstår noe av, fjernes på aksjeinntekter som ikke oppjusteres.
Det er også naturlig å anta at fremtidig skattegrunnlag for aksjegevinster vil øke dersom skattereglene stimulerer til økt aksjesparing.
“… de aller fleste aksjesparere er hverken høytlønnede eller har stor formue”
Takk.