Mads Johannesen
Inflasjonsfrykt, rentespøkelse og siste rest av kvartalstall har vært toneangivende for aksjemarkedet i mai måned. Oslo Børs legger bak seg nok en god måned, hva skjer videre i sommermånedene?
«Sell in May and stay away»- som jeg skrev om i forrige oppdatering ser foreløpig ikke ut til å ha materialisert seg. Etter en liten korrigering på verdens børser etter inflasjonstall i USA, har både de lange rentene og verdens aksjemarkedet fortsatt å dure på videre nordover. Selv om inflasjonen som kom i fra USA, var den høyeste på hele 13 år, mener FED sjef Jerome Powell at man skal se på den langsiktige inflasjonen og ikke bruke for mye tid og krefter fra måned til måned. Jeg tenker at denne inflasjonen som vi nå har sett har vært uungåelig å ikke oppnå. Når du gir hver eneste amerikaner «helikopterpenger» i størrelsesorden 30000 norske kroner, er det selvsagt at dette vil sette press på etterspørsel etter varer og tjenester. Det som kanskje overrasker de fleste er at bruktbilprisene, som er en sentral komponent i inflasjonsberegningene, er på all time high. Grunnen til dette er flere. Den ene grunnen er råvaremangel, det er per i dag stor mangel av halvledere, som gjør at bilfabrikanter ikke får produsert opp nok bilder til markedet. Den andre grunnen er at flere av de store leasingselskapene, Avis, Hertz, kvittet seg med store bilparker under pandemien, og når etterspørselen er tilbake, støvsuger disse markedet for brukte bilder. Dette har ført til at flere amerikanere nå kjøper bilder som en investering. Dette tror jeg ikke har skjedd før, for som vi vet, en vanlig bil faller omtrent 40 prosent på tre års bruk. Samtidig tror jeg heller ikke dette vil kunne fortsette, da man på et tidspunkt når et toppunkt på hva forbrukeren vil gi for en bil. Det som kanskje er mer bekymringsverdig er ubalansen i råvaremarkedet. Kobber, jernmalm, olje, strøm, korn, havre og gjødsel opplever i dag mye høyere etterspørsel, enn det er tilbud. For de som har kjennskap til litt økonomisk teori, så skjønner man da at prisene stiger. Stiger prisene på innsatsfaktorer, vil til syvende og sist produktene som du og jeg kjøper også stige i pris. Dette er inflasjon i praksis. Vedvarende inflasjonspress i økonomien vil også tilsi høyere renter, rett og slett for at man da må bremse den økonomiske veksten. Om rentene stiger, vil dette isolert sett være negativt for aksjemarkedet, men også for realøkonomien. Hvem vil vel ha høyere boliglånsrenter?
På årsbasis, altså fra april i fjor til april i år, har konsumprisindeksen steget 4,2 prosent, mens kjerneinflasjonen steg 3,0 prosent i samme periode. Dette er for USA. Ser man på 30 års renten så ligger den i dag på 2,29 og «10 åringen» på 1,6. Her har man et interessant avvik. Markedet med sentralbanker i spissen, tror altså ikke på noe særlig høyere renter enn 2,3 prosent de neste 30 årene, men inflasjonen i USA har nå vært over 4 prosent. Her er det noe som ikke stemmer. Enten er dette et signal på at rentene må opp, eller så er inflasjonen forbigående.
Hvordan står det til med inntjeningen til selskapene?
Mai måned har vært preget av makroøkonomiske nyheter. Etter at vi fikk inflasjonstall fra USA som viste en prisvekst på 4,2 prosent på årsbasis, tiltok frykten ytterligere. Det er delte leire blant økonomer om dette er forbigående eller et vedvarende problem. Skal vi tro den Amerikanske Sentralbanken FED, anser de inflasjonsveksten som forbigående og holder foreløpig fast med at renten vil holdes på dagens nivåer ut 2023. Dog vil de neste måneders utvikling være svært toneangivende for hvilket handlingsrom de faktisk har i forhold til rentevåpenet sitt. Mye av grunnen til det store inflasjonspresset har vært Amerikanernes store appetitt på bruktbiler, som steg over 10 prosent i april måned.
Den amerikanske konsumenten økte forbruket sitt med 4,2% i mars, sammenlignet med februar. Grunnen til dette er stimulansesjekkene som myndighetene har kommet med det siste året i regi av Covid-19 pandemien. Til tross for økt forbruk av varer og tjenester, viser også tallene at spareraten er steget til 27,6 prosent. Dette betyr at flere amerikanere enn vanlig har mer penger å forbruke når vi går inn i en gradvis gjenåpning fremover.
Selv om vekstaksjer har opplevd motbør de siste månedene, har sykliske aksjer reist seg som fugl fønix. Store tunge olje og energiselskaper har vist vei i starten av 2021. Olje, aluminium og diverse fraktrater er opp kraftig som en konsekvens av økt tro på økonomisk vekst. Dette har ført til at blant annet Oslo Børs har fortsatt den gode trenden inn i april måned. Store selskaper som DNB, Equinor og Hydro er har fortsatt sin positive utvikling og har underbygget Oslo Børs indeks sterke utvikling.
Oslo børs avslutter mai måned med en oppgang på 2 prosent.
Grafen viser inntjeningsveksten som er predikert fremover. Som vi ser så er det spådd en enorm vekst i inntjeningen i 2021, egentlig over hele verden, mens den vil avta noe inn i 2022. sannsynligvis vil disse estimatene fortsette å nedjusteres og jeg antar man i høst vil se inntjeningsvekst i 22 ned på rundt 10 prosent for de toneangivende landene nevnt i grafen. Uansett er i alle fall økonomien nå våknet til liv og den fyrer på alle sylindere, helt til den ikke gjør det lengre. Med andre ord er spørsmålet fremover hva sentralbankene foretar seg. Vil de sette opp renten og begrense ytterligere pengetrykking? Vil de fortsette å kjøre på som før? Dette er spørsmål man er nødt til å følge godt med på i de neste månedene.
Min portefølje
YTD performance: +2% Oslo børs: + 14% Dow Jones World indeks: +10,2%
Betsson B
Swedish Match
Kahoot
Sparebank 1 Midt Norge
Mowi
Sagax AB
Vigin Galactic (ekstremt liten del av porteføljen)
Fond: Storebrand Fornybar Energi, DNB Global Indeks (spareavtale hver måned)
Kjøp:
Salg:
Selv om porteføljen min har holdt følge med flere av indeksene i mai måned, ligger jeg fortsatt latterlig langt bak indeksen. Dette er jo ikke noe gøy, men samtidig så er jeg ganske fornøyd med selskapene jeg har i porteføljen. Alle selskapene har levert gode tall og jeg ser fortsatt ikke noen grunn til å selge noen av selskapene. Det selskapet som har vært dårligst for meg det siste året er uten tvil Kahoot. Her har jeg gått fra å ha fantastisk gevinst, til å ligge i et solid tap. Sånne ting gjør at man omtrent river av seg håret i frustrasjon, men det er en del av gamet som investor. På lengre sikt synes jeg planene deres fortsatt er spennende og jeg tror oppkjøpet av Clever kommer til å gi resultater fremover. Nøkkelen for Kahoot er å kunne konvertere flere brukere til å bli betalende. I følge ledelsen er dette en pågående prosess som de har guidet relativt gode tall på i løpet av 2021.
Selv om emisjonen og prosessen rundt oppkjøpet av Clever var av det klønete slaget, så synes jeg synergiene Kahoot får ved oppkjøpet er gode. De får tilgang til 90000 skoler i USA, som på mange måter er verdens beste land for utdanning. Samtidig er det en kjøpesterk gruppe, med muligheter for ekspansjon, både for lærere og elever. Inntredenen av Softbank i styret kan også være en fin trigger for potensiell vekst i Asia, som er et upløyd marked. Klarer Kahoot å få fotfeste der, vil caset bli meget spennende. Kombinerer man dette med en børsnotering i USA, som er guidet, vil det bli veldig hyggelig. Dette er tanker jeg selv tenker rundt Kahoot. Om det skjer eller ikke vet jeg ikke. Jeg bare vet at selskapet har formidlet ønske om å potensielt børsnotere seg i USA ved flere anledninger, samt at de også snuser på muligheten for ekspansjon i Asia.
Ellers har de mer «kjedelige» selskapene jeg har i porteføljen min fortsatt å levere bra. Sparebanken Midt Norge, Swedish Match, Betsson og Sagax AB fortsetter å levere fantastiske tall og god vekst. Veksten korrelerer bra med utviklingen i aksjekursen og disse selskapene har fortsatt vekstimpulser i seg og jeg søker å fortsatt holde disse selskapene i lang tid. Den lengstlevende aksjen jeg har i min portefølje er Sparebanken Midt Norge, den har jeg eid i straks 8 år. I løpet av de årene har jeg fått utbetalt 29,65 kroner. Det er 25 prosent av dagens kurs, så det viser verdien av langsiktighet og utbytte. Sparebanken Midt Norge er altså en aksje jeg har «glemt» og kommer til å fortsette å sitte med.
Veien videre
Fremover går børsen inn i sommermodus. Dette betyr lavere likviditet, noe mindre interesse og kanskje større svingninger på nyheter som ikke har all verdens betydning. Dette kan skape kjøp og salgsmuligheter. Makromessig tror jeg det blir viktig å følge med på estimatene for inntjeningsvekst samt å holde følge med inflasjonen. Dette blir sannsynligvis veldig toneangivende ut mot høsten.
