Bjørn Erik Sættem
I 2020 slo jeg verdensindeksen takket være overvekt i teknologi- og fornybarsektoren. Per oktober ligger jeg 11 prosentpoeng bak av samme grunn… Jeg har redusert overvekten i vekstfond og tatt inn et globalt verdifond – og et finansfond er på vei inn.
I denne ukes #pengepodden-episode snakker jeg og mine to gode kolleger, Mads Johannessen og Roger Berntsen, om utviklingen i våre porteføljer. Lytt her.
Mitt navn på Shareville er BjørnNordnet,og her kan alle som vil følge min portefølje.
Pluss 1 % hittil i år, 11 % bak Verdensindeksen
Det har vært et godt år på verdens børser og på Oslo Børs hittil i år. Verdensindeksen (inklusive vekstmarkeder) er opp 12 prosent målt i norske kroner per 13.10.21, og Oslo Børs er opp 20 %. Min portefølje, derimot, er kun opp 1 %. Det er veldig dårlig, og noe jeg selvsagt er skuffet over.
Når det er sagt: Siste 12 måneder er jeg på nivå med den samme verdensindeksen, med pluss 15 %. Siste 3 år ligger jeg så vidt bak verdensindeksen (pluss 58 % vs pluss 61 %).
Man kan ikke konkludere om man er en god eller dårlig investor med kun 1 eller 3 års historikk. Men jeg har spart i fond, og forsøkt å slå indeksen i 20 år, og min personlige uhøytidelige statistikk viser at jeg har tapt mot verdensindeksen i 2 av 3 år i denne perioden (målt etter kostnader). I så måte er jeg ganske gjennomsnittlig – og ikke så ulik en gjennomsnittlig helproff fondsforvalter (sic!).
Som jeg uttaler i siste episode av Pengepodden: Selv om jeg har tapt mot verdensindeksen i 2 av 3 år, og anslagsvis fått 8 % årlig gjennomsnittlig nominell avkastning, og ikke 9 % de siste 15-20 årene, har jeg fremdeles fått langt høyere avkastning enn om pengene sto i banken. Min interesse for fond og sparing har nok også medført at jeg har spart langt mer enn de fleste, og i så måte kommer jeg godt ut målt etter sparesaldo (les: fremtidig pensjon). Og: du verden så mye jeg har lært om porteføljebygging, verdien av høy aksjeandel og hvor vanskelig det er å slå markedet!
Man trenger altså ikke ha teft og legge inn masse tid på å analysere aksjemarkedet for å få pengene til å vokse. Det holder å spare månedlig i brede globale aksjefond, og øke sparebeløpene etter hvert som du får bedre råd – og sitte gjennom nedturene. Dét er oppskriften på god langsiktig avkastning.
Litt om min investeringsstrategi
Noen ord om min investeringsstrategi er på sin plass for nye lesere: Jeg sparer langsiktig til pensjon. Stort sett 100 % aksjeandel. Jeg sammenligner min portefølje med verdensindeksen (inklusive vekstmarkeder). Jeg er fornøyd med å få aksjemarkedets avkastning over tid, siden rentes-rente-effekten er enorm. Derfor har jeg globale indeksfond som fundament i porteføljen, og som skal utgjøre omlag 50 % av totalen. I tillegg forsøker jeg å finne noen aktive sektor- og regionfond som kan skape meravkastning over tid, selv om jeg vet at det ikke er noen enkel oppgave.
Jeg vet at jeg har vel mange fond i min portefølje, og vil ikke anbefale andre å ha like mange – såfremt du ikke er en fondsnerd, som meg:) Jeg er overbevist om at valg av aksjeandel (les: høy) er mye viktigere enn hvilke aksjefond man velger.
13 fond i porteføljen – overvekt tek, fornybar og Norden
I kakediagrammet under ser du min fondsportefølje, som for tiden består av 13 fond.
Fundamentet i fondsporteføljen min består av globale indeksfond. Nordnet Indeksfond Global ESG og Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG, utgjør ca halvparten av totalen.
Mindreavkastningen hittil i år skyldes fortsatt overvekt i teknologifond og fornybarfond. Denne overvekten ga en liten meravkastning i fjor, men har gitt en langt større mindreavkastning i år. Mine to nordiske fond har også vært svake i år, både absolutt og relativt: First Veritas og DNB Grønt Norden. Begge ligger rundt 0 i avkastning YTD, mot ca 15 % for den nordiske børsindeksen. Foreløpig velger jeg å beholde disse fondene. Ett år med mindreavkastning må jeg tåle. Alle forvaltere, også de beste, taper mot indeksen ett enkeltår innimellom. Taper forvalteren mot indeksen to år på rad, bytter jeg ut fondet.
Fond som har slått verdensindeksen er mine to norske aksjefond, Landkreditt Utbytte og Alfred Berg Gambak, samt Nordea Stabile Aksjer Global Etisk.
Endringer i porteføljen
Jeg har ikke gjort noen endringer i min fondsportefølje i Q3. I Q2 kjøpte jeg et nytt globalt verdifond, Nordea Stabile Aksjer Global Etisk samt et europeisk small cap-fond, T. Rowe Price Europe Smaller Companies. Da vektet jeg meg videre ned i Storebrand Fornybar Energi og litt ned First Veritas og teknologifondene.
Jeg har lenge vurdert å ta inn et globalt finansfond (dette nevnte jeg også i forrige kvartalskommentar). Det blir enten DNB Finans eller BGF World Financials. Finansaksjer regnes som verdiorienterte og ventes å kunne gjøre det bra om rentene skulle stige mer enn forventet. Sektoren er relativt lavt priset og har en god inntjeningsvekst.
Samtidig bør jeg selge et eller flere av mine «gamle» fond. Jeg synes faktisk det er vanskeligere å kvitte meg med gamle fond enn å finne nye. Her har jeg vært altfor treg – på dette området har jeg absolutt et forbedringspotensial!
Nedenfor ser du avkastningen på min Sharevilleportefølje hittil i år, siste 12 måneder og siste 3 år – målt mot Verdensindeksen inklusive vekstmarkeder (målt ved Storebrand Indeks Alle Markeder i grafene under)
