De fleste fondskunder, inklusive meg, har hatt negativ avkastning i første kvartal, grunnet økte renter, økt inflasjon og krigen i Ukraina. Min portefølje ligger ett prosentpoeng bak Verdensindeksen YTD. Det er skuffende.

Siste 12 måneder er tallene enda svakere for min del: Min Sharevilleportefølje har gitt + 2 % avkastning siste 12 måneder, mot referanseindeksen + 11 % (jeg bruker Storebrand Indeks Alle Markeder / MSCI All Countries Index, som inkluderer Vekstmarkeder, som referanseindeks). Forskjellen er hele 9 prosentpoeng i min disfavør. Huff-huff…

Likt med Verdensindeksen siste tre år

Siste tre år er avkastningen på min fondsportefølje identisk med indeksen: + 52 %. Som du ser av grafen under hadde jeg betydelig meravkastning en kort periode høsten 2020, da teknologi-, fornybar- og andre vekstaksjer hadde sin peak. Jeg var for sen til å oppdage / innse rotasjonen fra vekst til verdi i begynnelsen på 2021, og da forsvant meravkastningen…

Det er en trøst at jeg har klart å holde tritt med Verdensindeksen siste tre år, men det er dårlig timesbetaling for å vedlikeholde en aktiv fondsportefølje…

Skal jeg være streng og ærlig med meg selv, har jeg tapt mot Verdensindeksen de tre siste årene også. Min portefølje har nemlig svingt mer – dvs at jeg har tatt høyere risiko. Dermed er min risikojusterte avkastning svakere enn Verdensindeksen. Dette kan også leses av porteføljerapporten. Her kan du finne både volatilitet og Sharpe-ratio som mål på risiko. Min fondsportefølje har en volatilitet (standardavvik) siste tre år på 13,4 og en Sharpe-ratio siste tre år på 0,91. Til sammenligning har Storebrand Indeks Alle Markeder en volatilitet siste tre år på 10,7 og en Sharpe-ratio siste tre år på 1,29. Jo lavere volatilitet jo bedre – og jo høyere Sharpe-ratio, jo bedre. (Jeg leser riskomålene for fond på Morningstar.no under menyen «Rating og risiko».)

Litt om min investeringsstrategi

Noen ord om min investeringsstrategi er på sin plass for nye lesere: Jeg sparer langsiktig til pensjon. Stort sett 100 % aksjeandel. Jeg sammenligner min portefølje med verdensindeksen (inklusive vekstmarkeder). Jeg er fornøyd med å få aksjemarkedets avkastning over tid, siden rentes-rente-effekten er enorm. Derfor har jeg globale indeksfond som fundament i porteføljen, og som skal utgjøre omlag 50 % av totalen. I tillegg forsøker jeg å finne noen aktive sektor- og regionfond som kan skape meravkastning over tid, selv om jeg vet at det ikke er noen enkel oppgave.

Jeg vet at jeg har vel mange fond i min portefølje, og vil ikke anbefale andre å ha like mange – såfremt du ikke er en fondsnerd, som meg:) Jeg er overbevist om at valg av aksjeandel (les: høy) er mye viktigere enn hvilke aksjefond man velger.

10 fond i porteføljen – overvekt verdi, Norge, tek, fornybar

I kakediagrammet under ser du min fondsportefølje, som er blitt redusert fra 12 til 10 fond i løpet av kvartalet.

I øyeblikket utgjør mine to globale indeksfond, Nordnet Indeksfond Global ESG og Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG, 55 % av porteføljen min. Disse to utgjør til sammen ”hele verden”, dvs All Countries-indeksen, dvs både DM og EM. Dette utgjør fundamentet i porteføljen min, og sikrer meg global markedsavkastning på over halve investeringen min. Andelen indeksfond er høyere enn de fire foregående årene. Det skyldes dels at mine aktive fondsvalg har tapt mot indeks det siste året, dels at jeg har kjøpt mer indeksfond fordi jeg har vært lite fornøyd med mine aktive fondsvalg.

Som nevnt flere ganger før: Det enkleste er ofte det beste, nemlig å sette alle de langsiktige pengene i et globalt indeksfond. Det ville gitt meg høyere risikojustert avkastning (og mindre arbeid) de siste 1,3, 5, 10 og 20 siste årene. I 2 av 3 år de siste 20 årene har min aktive fondsportefølje tapt mot et globalt indeksfond! Jeg velger likevel å fortsette med å vedlikeholde en aktiv fondsportefølje, fordi det er moro og lærerikt. Om ikke annet er jeg et levende bevis på at det er krevende for en normalt oppegående fondsinvestor å slå et globalt indeksfond på lang sikt 🙂 Et annet argument for å fortsette med å bruke tid på dette er at jeg i mange år har hatt en langt høyere sparerate enn om jeg kun hadde opprettet en månedlig spareavtale i et globalt indeksfond og kjørt på “autopilot”.

Kilder til meravkastning hittil i år

Fire av mine aktive aksjefond har slått Verdensindeksen (minus 6 %) i første kvartal:

• Mine to norske aksjefond Alfred Berg Gambak (+2 % YTD) og Landkreditt Utbytte (0 % YTD). Begge disse fondene ligger riktignok noe bak Oslo Børs Fondsindeks, som er opp 3 % hittil i år. Fondene har meget god langsiktig historikk, med 5 av 5 Morningstar-stjerner.
• Nordea Stabile Aksjer Global Etisk. Dette er et verdibasert globalt aksjefond som har gitt minus 1 % avkastning YTD.
• Storebrand Renewable Energy. Minus 1 % YTD. Dette fondet har gitt minus 7 % avkastning siste 12 måneder, men har steget ca 15 % siden krigen brøt ut 24. februar som følge av økt satsing på fornybar energi i EU pga krigen i Ukraina og Russland-boikott. Jeg velger å beholde fondet, siden jeg fremdeles har langsiktig tro på fornybarsektoren.

Kilder til mindreavkastning hittil i år

• BGF Next Generation Technology. Minus 22 % YTD er dramatisk. Fondet investerer i neste generasjon tek-selskaper, og disse har typisk falt med enn Nasdaq-indeksen når rentene har steget. Dette fondet hadde et fantastisk 2020, med over 100 % avkastning, men har tapt betydelig mot indeks i 2021 og hittil i 2022. Underpresterer fondet mot referanseindeks to år på rad er min tålmodighet normalt slutt, og da selger jeg fondet.
• DNB Grønt Norden (solgt i begynnelsen av mars): Minus 16 % YTD er svakt, og 5 prosentpoeng bak Norden-indeksen i perioden. Også i 2021 tapte fondet betydelig mot Norden-indeksen, men 2020 var tilsvarende bra. Normalt gir jeg forvalter 2 år med mindreavkastning før jeg selger, men nå ville jeg rokere litt om på porteføljen og dette fondet røk ut.
• T. Rowe Price European Smaller Companies (solgt i begynnelsen av mars): Ned 23 % YTD er brutalt, og hele 10 prosentpoeng bak referanseindeks. Også 2021 var et svakt år for fondet. Dette fondet kjøpte jeg våren fordi jeg ville ha eksponering mot SMB selskaper i Europa, fordi jeg manglet det. Men nå med Ukraina krigen vil neppe Europa gjøre det bedre enn resten av verden det neste året. Når dette fondet dessuten har tapt mot indeks i 2021 og hittil i 2022 solgte jeg fondet.

I tabellen under ser du min Shareville-portefølje ved utgangen av mars, med tilhørende avkastning i 1. kvartal (YTD), siste 12 måneder og andel av porteføljen.

Endringer i porteføljen i Q1

Jeg har solgt 3 fond i mars: DNB Grønt Norden, T. Rowe Price European Smaller Companies og DNB Finans. De to førstnevnte er omtalt over.

DNB Finans, et globalt finans-sektorfond, kjøpte jeg så sent som i november 2021. Jeg kjøpte fondet fordi finanssektoren normalt gjør det bedre enn markedet i perioder med renteoppgang. Men krigsutbruddet har økt faren for stagflasjon, (stagnasjon i veksten og høyere renter), noe som trolig vil ramme finanssektoren enda hardere enn resten av aksjemarkedet. Ting endrer seg raskt.

Jeg har samtidig vektet meg opp i Nordnet Indeksfond Global ESG og Nordea Stabile Aksjer Global Etisk.

I tillegg kjøpte jeg en energi-ETF i begynnelsen av mars, for å få eksponering mot oljeselskaper som følge av krigen og påfølgende knapphet på olje og gass. Valget falt på Xtrackers MSCI World Energy UCITS ETF (XDW0), som investerer i skitne oljeselskaper. Denne ETFen steg 5 % de første dagene etter kjøpet, men har falt litt tilbake, og er så vidt i pluss. Jeg kom inn i seneste laget, for kursen på energifond/ETFer hadde allerede steget med 5 til 10 % siden krigen startet 24. februar. (Jeg hadde kjøpt en råvare-ETF dagen før krigen brøt ut, 23. feb, på en annen konto – og ville gjøre noe lignende på Shareville kontoen også.)

Jeg kan legge til at det er mange måter å få energi/olje-eksponering på innenfor fond og ETF. Jeg vurderte også aksjefondet BGF World Energy, som har en lignende portefølje med skitne ”oil majors”. Men historisk avkastning YTD, siste 1, 3 og 5 år var noe bedre for Xtrackers MSCI World Energy UCITS ETF, samt at risiko (standardavvik) var noenlunde lik og kostnadene vesentlig lavere for ETFen, gjorde at jeg valgte ETFen. Sammenlignet med andre energi-ETFer scoret denne bra på Morningstar-rating, avkastning, risiko og kostnader.

PS: Enkelte vil kanske stille spørsmål om det er greit å tjene penger på krigen. Her er en interessant artikkel fra E24 om dette.