Nordnet
Nordmenn er fremdeles i stor grad tro mot banken sin og personlige relasjoner er for mange viktigere enn prisen man betaler for tjenestene. Slik kan det også fortsette i overskuelig fremtid fordi det er enkeltmennesker i samfunnet rundt oss som bruker av sin tid og energi på å krangle på bankens vilkår, og det kommer alle oss andre til gode.
De fleste forbrukere stiller for lave krav til banken og det er forståelig at en bedrift ikke tilbyr bedre vilkår når forbrukerne ikke klager og gjør det klart at de forventer lavere pris, siden bedriftens hovedoppgave er å tjene penger. Slik tenker selvfølgelig også bankene selv om de i tillegg til å skulle være lønnsomme samtidig utøver en viktig samfunnsmessig oppgave ved å håndtere pengene til folk og bedrifter. Rammevilkårene til bankene blir bare strengere og det medfører at villigheten til å risikere å tape penger er nærmest forsvunnet samtidig som søken etter mer inntekter er enda mer fokusert. For oss vanlige forbrukere betyr det at vi ikke lengre får fullfinansiering av boligkjøp og det betyr også at vi må passe på at prisene ikke stiger mer enn standarden for bankbransjen. Uoppmerksomme bankkunder er gjerne de mest lønnsomme bankkundene.
Bank og finans er innhyllet i mange fremmedord og utenlandske fraser som gjør at kommunikasjonsbarrieren mellom bank og folk er både høy og bred. Kompliserte kundeavtaler med liten skrift som de færreste leser er fortsatt vanlig og man stoler derfor på at banken vil deg vel uten å gjøre dypere undersøkelser. Et ord som løpetid kan for eksempel handle både om familiens kjæledyr og varighet på lån. I de senere år har bankene imidlertid forsøkt å redusere kommunikasjonsgapet ved bruk av sosiale medier. Likevel er kommunikasjon fortsatt et problem og det har gjort at mennesker uten finansiell kunnskap eller særlig interesse, ikke stiller harde nok krav til vilkårene man får i banken. Kanskje innbiller man seg at man ikke helt vet hvilke spørsmål man skal stille. Man har kanskje heller ikke noen formening om hva man betaler for bankens tjenester og produkter i det hele tatt fordi man ikke har sjekket med flere banker om vilkårene der er bedre. Motargumentene man får når man stiller spørsmålstegn ved sine vilkår til bankens rådgiver virker fornuftige. I en travel hverdag er minste motstands vei mest farbar for de fleste av oss og vi lar være å ta ordentlig tak i situasjonen.
Hvis vi imidlertid var flere som tok ansvar for våre egne betingelser hos banken ville bankene bli presset fra flere kanter og følgelig måttet tilpasse sine vilkår til mer konkurransedyktige priser. Det er med lån og innskudd som med strøm eller mobiltjenester. Du får ikke mer penger ut av et tomillioners lån i en bank enn i en annen, på samme måte som at det er like mye strøm i støpslene hjemme om du har den ene eller andre strømleverandøren. Det er prisen som utgjør forskjellen for deg. Strømleverandører og mobilselskaper bytter vi over en lav sko for å spare penger, men banken er vi trofast mot. Jobben med endring av kontonummer, bankkort og de faste betalingsoppdragene i nettbanken, blir i denne sammenheng en høy dørstokk for mange. En svært dyr dørstokk kan det vise seg.
Bankene har noe forskjell i innlånskostnadene sine som er beregnet ut i fra hvor solide de er, men det forsvarer ikke at det i følge Finansportalen finnes forskjeller på mellom 3,30 prosent og 5,50 prosent på et tomillioners lån innenfor 85 prosent belåning. Bare en halv prosents forskjell på et tomillioners lån utgjør 10 000 kr i året. Man kan enkelt tenke seg til mange alternative bruksområder for disse pengene; en halv BSU, ekstra buffersparing, oppussing eller ferie for å nevne noen muligheter.
På innskuddsrenter er det enda større sprik mellom beste og dårligste rente. Hver nordmann (over 17 år) har i gjennomsnitt 207 000 kr i banken. Mulig innskuddsrente på dette beløpet spriker fra 0 prosent til 3,76 prosent i dag på kontoer uten uttaksbegrensninger og bindingstid. Ved å binde pengene i fastrente kan du få mer, opp til 4,3 prosent for 7 års binding. Vil du ha null prosent avkastning eller 3,76 prosent, eller synes du det er greit med et sted i mellom så lenge de øvrige vilkårene på lån og forsikringer er gode? Kanskje bryr du deg ikke fordi du har så god relasjon til rådgiveren din? Det kan koste deg dyrt over tid. Én prosent ekstra på en sparekontoen er 2070 kr ekstra til deg, to prosent mer er 4140 kr ekstra i året (før skatt). Det er opp til deg.
Det er forbrukeren som må stille krav; og hvis de ikke oppfylles, bytter man til en annen bank. Det er også blitt lett å finne frem til de bankene med de beste tilbudene. Både www.finansportalen.no, tidsskrifter som Dine Penger og jevnlige oppdateringer i andre media gjør at informasjonen du trenger bare er noen tastetrykk unna. Disse hjelper også oss forbrukere å holde bankene skjerpet. Men de kan aldri erstatte direkte krav fra kundemassen. Nå vet vi at svært få benytter Finansportalen og det er synd. Den har potensialet til å bli en god overvåkningsinstans for oss forbrukere. Du kan faktisk legge inn søk på vilkår for lån og innskudd i banker og få mailoppdatering ved endringer. Likt som et boligsøk på Finn.no faktisk.
Dersom flere blir bevisste forbrukere vil tilbudet fra bankene både bli bedre og mer tilpasset oss slik vi ønsker det. Jeg har selv byttet bank ikke bare på grunn av vilkår, men rett og slett fordi banken var for umoderne og tungvint og ikke tilpasset slik jeg ønsker å bruke banken. At min familie forlater en bank sender nok ingen sjokkbølger inn i banken vi kuttet ut, men dersom mengder med andre kunder gjør det samme, blir beskjeden betydelig klarere. Det er rett og slett snakk om en dugnad, et felles ansvar vi som forbrukere har overfor oss selv og andre forbrukere. Å bidra til at vi selv og andre får bedre vilkår for privatøkonomien blir egentlig et samfunnsansvar. Har du gjort din del i det siste?
Mvh
Sissel
