Roboter i høyesterett

Denne uken skal den mye omtalte robotsaken opp i høyesterett. De siste årene har antallet handler utført av såkalte børsroboter økt kraftig, og i den siste tiden har fenomenet fått økt oppmerksomhet i media og debatten har tiltatt kraftig. Det er på tide å rydde opp i noen misforståelser, og se på hvordan det nye børslandskapet faktisk påvirker børs- og aksjehverdagen til mannen i gata.

Først la oss forklare hva robothandel, eller algoritmehandel som det også kalles, faktisk. Vi har i hovedsak to typer robothandel. Den ene gruppen roboter er “snille” og har til hensikt å stille priser, gjøre det mulig å handle aksjer med liten omsetning, eller hjelpe investor til å oppnå best mulig pris i markedet. Den andre gruppen roboter er “slemme” og har kun til hensikt å tjene penger for banken ved å utnytte feilprising og kortsiktige svingninger i aksjemarkedet. Dette gjør de ved å pumpe ut tusenvis av ordrer i sekundet, hvor kun et fåtall blir en gjennomført handel, og med et mål om at man etter hvert til generere mange små gevinster på et til sammen stort volum.

De snille robotene representerer en positiv utvikling hvor overbetalte aksjemeglere har blitt presset ut og erstattet av datamaskiner, kvaliteten og effektiviteten er økt mens prisene er redusert. Men medaljen har en bakside. Den slemme robotene har bidratt til et mer kompleks børslandskap med et mer uoversiktlig prisbilde og et umenneskelig tempo. Og det er elementer ved den slemme robothandelen som skaper grunnlag for bekymring. Manipulerer de markedet, sørger de for større svingninger på børsen? At robothandelen kan føre til irrasjonelle markedsbevegelser er det ingen tvil om. Det mest kjente eksemplet på et voldsomt algoritmestyrt børsfall, er det såkalte flash crash’et. Den 6. mai 2010 førte dette til at Dow Jones falt med 9 % på rekordtid, for deretter å stige nesten like raskt igjen. Den helt ufattelige utviklingen i hastighet og de avanserte algoritmene bak handelsmønstrene, har også generelt bidratt til at markedet er vanskeligere å gjennomskue og overvåke. Børsen er dessuten en markedsplass hvor kjøpere og selgere møte for å bytte eierandeler. Det er dog en del mønstre i de slemme robotenes handel som bekymrer. Det er til dels snakk om en ikke-reell kjøps- og salgsinteresse, hvor datamaskiner på et nanosekund spytter 250 ordrer inn i markedet, for i neste øyeblikk å trekke dem tilbake. Skal vi se på dette som reelle markedsbevegelser, eller er det et forsøk på å fremprovosere handler? De lynraske aksjerobotene driver en form for skyggeboksing og skuespill som ikke hører hjemme på en børs.

Vi blir alle påvirket av det som skjer på børsen. Enten ved at man handler aksjer selv direkte på børsen, ved at man eier et aksjefond som kjøper og selger aksjer, eller ved at arbeidsgiver sparer i pensjon ved å plassere penger i aksjemarkedet. Vi må erkjenne at vi vet for lite om effektene av robothandel til å konkludere, men som vi har vært inne på er det både positive og negative effekter. Det vi allerede har sett er at datamaskinene har skviset ut daytraderne av kjøtt og blod. De superraske robotene handler slik daytradere tidligere gjorde, men de gjør det raskere og bedre. Dette er for så vidt enn sunn og naturlig utvikling. At noen gjør ting bedre må man bare akseptere. Den gjennomsnittlige aksjespareren som ønsker å kjøpe noen aksjer i Telenor eller Statoil påvirkes ikke i noen særlig grad, med unntak av at tempoet og kompleksiteten på markedsplassen har økt. Den mer formuende og større investoren kan derimot oppleve at man møter langt flere motparter og kursnivåer når man skal kjøpe eller selge en aksje. Dette kan i sin tur lede til at man oppnår en dårligere pris i markedet fordi robotene stykker og hakker opp ordrene. Og det er i videreføringen av dette resonnementet at folk flest indirekte kan bli påvirket. Aksjefondene og pensjonskassene vi sparer i møter de samme utfordringene og risikerer også å få dårligere priser i markedet, og dermed oppnår de dårligere avkastning på fonds- og pensjonspengene våre.

Robotenes inntog på børsen har både positive og negative effekter for den private spareren. At robotene har kommet for å bli kan vi trygt konkludere med, men før vi kan applaudere utviklingen fra sparerens perspektiv trenger vi mer informasjon. Fra vårt perspektiv bør Finanstilsynet, som er en uavhengig instans med fokus på aktørenes og markedets interesser og tillitten til markedet på banen. Uten en detaljert undersøkelse av fenomenet er det vanskelig å si om de slemme robotene bidrar til en avansert form for manipulasjon, og om deres aktivitet er skadelig for markedet og den private aksje, – fonds, – og pensjonsspareren. Fra vårt perspektiv kan det tyde på det.

Mvh//Anders

Anders Skar
Anders Skar
Norgesjef Nordnet

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer