Pensjonssparing for deg i 30-årene

Når du har passert 30 – og fylt opp BSU-kvoten – bør du begynne å tenke på pensjon. Jo tidligere du starter sparingen, desto lettere er det å komme i mål.

Vi har pratet med spareøkonomen vår som deler de beste sparetipsene for deg i 30-årene. Bjørn Erik (bildet under) starter med et noe uvanlig råd: – Ikke begynn for tidlig å spare til pensjon – i alle fall ikke i IPS – hvor du binder pengene frem til pensjonsalder. I ung alder vet du ikke hva fremtiden vil bringe, og du vil trolig ha behov for alle sparepenger som egenkapital til boligkjøp.

Har du passert 30 år, bør prioriteringslisten din se slik ut, ifølge spareøkonomen:

1. Betal ned dyre forbrukslån og kredittkortgjeld.
2. Fyll opp BSU-kvoten.
3. Kjøp bolig dersom du har økonomi til det – og har minst tre års horisont på botiden.
4. Betal ned boliglånet til minst 75 prosent belåning.
5. Start langsiktig sparing i aksjefond og fortsett å betale ned på lånet.

Høyere pensjon uten at det koster noe

La oss starte med det enkleste: Hvordan du kan øke pensjonen din – helt gratis:

1. Velg høyere aksjeandel i sparingen din. De aller fleste som jobber i privat sektor har innskuddspensjon på jobben, hvor man kan velge aksjeandel selv. Det er fortsatt mest vanlig å ha en balansert spareprofil med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter i jobbpensjonen. Er du i 30-årene bør du ha 80 eller 100 prosent aksjer – da får du høyest forventet langsiktig avkastning, og dermed en høyere pensjon.
2. Flytt pensjonskapitalbevisene dine til Nordnet, og kutt kostnader. Nordnet er ett av få selskaper som har 0 i administrasjonsgebyr på pensjonskapitalbevis. Her betaler du kun kostnadene i de fondene du kjøper. Vil du ikke bytte selskap, bør du i alle fall samle og slå sammen alle pensjonskapitalbevis, om du har flere. Er du usikker på om du har pensjonskapitalbevis, logg deg inn på norskpensjon.no – her finner du informasjon om alle dine pensjonsavtaler.

Alt du trenger å vite om pensjonskapitalbevis.

Et annet godt råd som spareøkonomen gir er å sjekke hvor mye du ligger an til å få i pensjon. Logg inn på norskpensjon.no. Her finner du alle dine pensjonsavtaler og prognoser på hvor mye du vil få utbetalt, gitt dagens avtaler og jobbsituasjon. De fleste kan forvente å få rundt 50 prosent av lønnen i samlet pensjon fra folketrygd og jobbpensjon. Det blir snaut for de fleste, og dermed er privat sparing et viktig supplement, forteller spareøkonomen.

Begynn pensjonssparingen i 30-årene

– Når du har kvittet seg med dyre lån og fylt opp BSU-kvoten, bør du begynne langsiktig sparing. Du trenger ikke øremerke sparingen til pensjon. Du kan også spare til andre ting, som bil, hytte eller barn, forteller han.

Fordelen med å begynne sparingen tidlig, er at selv beskjedne sparebeløp, for eksempel 300 kroner i måneden, gir deg et godt resultat i den andre enden. Du får nemlig stor nytte av rentes-rente-effekten underveis. Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet til slutt.

Sættem har laget et regneeksempel: La oss si du sparer 300 kroner i aksjefond fra du er 30 til du er 65 år. Vi antar 6 % årlig gjennomsnittlig avkastning etter kostnader. Dine innskudd i disse 35 årene summerer seg til 126.000 nominelle kroner. Når du er 65 år vil spareavtalen din ha vokst til pene 414.000 kroner før skatt og inflasjon. Etter skatt og inflasjon (la oss si 2 %) blir beløpet 169.000 kroner (målt i dagens kroneverdi). Ikke en fet tilleggspensjon, men litt ekstra er det jo.

Han supplerer med to råd: Opprett en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din. Øk det månedlige sparebeløpet etter hvert som du får høyere lønn og bedre råd. Da kan du få en god tilleggspensjon, som kommer på toppen av folketrygden og jobbpensjonen.

Kom i gang med pensjonssparingen.

IPS – noe for deg?

Sættem er positiv til den nye ordningen for individuell pensjonssparing, IPS. Men han er klokkeklar på at alle bør fylle opp BSU-kvoten før man begynner å spare til IPS.

– For de fleste vil en naturlig start for IPS-sparing være rundt 34 år. Da er man for gammel for BSU, og det vil være smart å fortsette månedlig sparing i IPS, sier han.

Spareøkonomen presiserer at man ikke bør binde alle sparepengene i IPS, kun en andel. Dermed beholder du fleksibiliteten på den andre delen. Dette er spesielt viktig når du er ung, og ikke vet hva fremtiden vil bringe.

PS: Husk også på at du må ha skattepliktig inntekt for å få glede av fradraget som innskudd i BSU og IPS gir. Tjener du under fribeløpet på 55.000 kr (i 2018 og 2019) får du ikke noen fradrag. Tjener du like over fribeløpet, får du heller ikke fullt fradrag, siden skatten du skulle betalt er så lav.

Nordnet har regnet på verdien av skattefordelene i IPS: Er du i begynnelsen 30 årene og sparer månedlig i aksjefond i IPS frem til du er 65 år, kan du regne med at sparesaldoen etter skatt i IPS er ca 26 prosent høyere enn tilsvarende sparing i en investeringskonto eller aksjesparekonto. Vi forutsetter at du reinvesterer skattefordelen i IPS, slik at du får avkastning på et større beløp. Betaler du formuesskatt, vil du også dra fordel av at IPS-pengene er fritatt for formuesskatt, og da blir forskjellen ca 46 %.

Les mer om IPS og verdien av skatteutsettelsene her.

Velg riktig fond

– Når du sparer til pensjon bør du velge aksjefond, siden aksjefond gir høyest forventet avkastning på lang sikt. Du skal spare i 30-40 år, og da bør du tåle at verdiene svinger litt på veien mot pensjonstilværelsen. Det enkleste er å velge et billig globalt indeksfond. Er du mer interessert, kan du forsøke å finne aktive (og dyrere) aksjefond som har slått børsen, sier spareøkomnomen.

Skal du spare i minst to-tre år, for eksempel til bil eller hytte, bør du velge et kombinasjonsfond eller en spareprofil med en miks av aksjer og renter. Er horisonten over fem år, anbefaler jeg aksjefond.

Vil du ha hjelp til å velge fond? Nordnet-kunder kan teste Fondsrådgiveren vår, som setter sammen en anbefalt fondsportefølje på bakgrunn av noen spørsmål om din risikovilje, risikoevne, kunnskap og sparehorisont.

Før du velger fond, må du velge spareform: Investeringskonto Zero eller aksjesparekonto. Ønsker du størst mulig fleksibilitet i plasseringene, bør du velge førstnevnte, siden den blant annet kan inneholde rentefond og kombinasjonsfond. Skal du kun spare i aksjer og aksjefond, er aksjesparekonto vel så bra ut fra skattereglene. Les mer om dette valget i dette blogginnlegget.

Lykke til!

Nærmer du deg 40-årene? Dette er spareøkonomens beste råd for pensjonssparing i 40-årene