Ordliste #2, for nybegynnere!

Støtte/Motstandsnivå – Ofte brukt uten belegg eller noen troverdig forklaring av aksjemeglere og investorer. Det enkleste er å se på et rundt tall, og lage seg masse rare ideer om hva aksjen kommer til å gjøre ved det aktuelle punktet. Sannheten er at det i beste fall blir en selvoppfyllende profeti, men mest sannsynlig bare synsing. Skal man bruke ordene, må man argumentere hvorfor nivået betyr noe. Hvis f.eks Yara har snudd ned fra 280 kr tre ganger tidligere, kan det være en god argumentasjon at ved brudd opp gjennom motstandsnivået  kan det tiltrekkes flere kjøpere osv. men vær forsiktig i forkant fordi aksjen har en lei tendens til å snu akkurat der. Et støttenivå er god støtte helt til det ikke er det lenger…

Pris/Bok – Ofte brukt for å vise markedsverdien (aksjekursen) målt mot bokførte verdier (slakteprisen). Man deler markedsverdien på eiendelene minus immatrielle eiendeler (det du ikke kan omgjøre til cash. f.eks goodwill. skattefordel) og gjeld. Jo lavere Pris/Bok, jo “billigere” er selskapet. Problemet er at det ofte vil være andre og større problemer i et selskap som er priset under bokførte verdier.

Arbitrasje – Utnytte prisforskjeller på samme “vare”. Statoil er notert på Oslo Børs, i Stockholm og på New York børsen. Tidligere satt det mennesker av kjøtt og blod som arbitrerte aksjen mellom de ulike markedene. Kostet STL 151 kr på Wall Street og en norsk kjøper var villig til å betale 152 kr på Oslo Børs, var det bare å kjøpe 151 og selge 152 for å realisere 1 kr profitt. Traderen må veksle valuta samtidig, for at dette ikke spiser opp marginen. I dag er det maskiner som har tatt over hele arbitrasjemarkedet, og det forklarer ofte ordre som blir lagt inn og trukket i et hurtig tempo. E24 har skrevet en lang serie om roboter, og spesielt de som legger inn og trekker ordre på få millisekund. Dette er ofte arbitrasjemaskiner som stiller en kurs på bakgrunn av en annen kurs i et annet marked, og når prisen forandrer seg i sekundærmarkedet vil det påvirke prisen i primærmarkedet. Hvis den som flyttet kursen i sekundærmarkedet også er en maskin, blir det en vill runddans med tusenvis av priser som er vanskelig å trade på. En såkalt “flashdance”, et uttrykk jeg forøvrig fant på akkurat nå.

Spread trade – Blir ofte blandet med arbitrasje av de som aldri har gjort noen av delene. Hvis to investeringsobjekter (det kan nemlig være alt mulig) beveger seg i et spesielt mønster i forhold til hverandre, kan dette utnyttes ved å trade på at differansen (spreaden) skal gå tilbake til normalen. Vi har sett på Transocean og Seadrill tidligere. Hvis f.eks historisk differanse de siste 5 årene er et snitt på 10 USD. (forskjellen i prisen på RIG og SDRL), vil en spreadtrader selge 12 USD og kjøpe 8 USD. Det gjennomføres ved å kjøpe en aksje og shorte den andre. Slik får man et markedsnøytralt “bet”, som kun er avhengig av forholdstallene mellom de to aksjene.

Richard Paulsen
Richard Paulsen
Gründer/Skribent

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer