Mitt skip er lastet med…

De som følger meg på Shareville har sett at det har vært litt aktivitet i porteføljen min i det siste. Den siste uken har jeg solgt unna Wilhelmsen Wilhemsen ASA (WWASA), Treasure (TRE), Tandy Leather (TLF), deler av posisjonen min i Frost (CFR) og jeg har solgt posisjonen i Betsson (BETS B).

Først og fremst skal det sies at WWASA og TRE var små posisjoner og kun utgjorde 1 % hver. Det var mer trening enn noe annet – en special situation. Jeg kommer nok til å gjøre special situations igjen, men mitt fokus er på fornuftige prisede kvalitetsselskaper, som har konkurransefortrinn. Kall de gjerne compounders.

Jeg har reflektert litt rundt dette. Og jeg skal forsøke å komme med en forståelig fortelling på hvordan jeg tenker.

Jeg ser på min finansportefølje som et skip. Jeg er kapteinen på MS Robin Øvrebø. Og dette skipet har dyrebar last. Det er min finansielle formue som er ombord og som står på spill. Som kaptein vil du unngå forlis for enhver pris. Min velstand når vi kommer i havn er avhengig av at denne lasten både kommer trygt frem og samtidig øker i verdi over tid. Denne havnen er ikke Hamburg, Rotterdam eller Singapore. Men min kjøpekraft 15 til 20 år frem i tid.

Min tankegang er at jeg skal være fullastet. Det er min utgangsposisjon. Kall det gjerne min naturlige kampstilling for dette skipet. Dette skipet seiler med kanonportene åpne, kanonene ute og det er lite tørt krutt på dekk

Dette er kanskje ikke riktig for alle, men som kaptein på dette skipet så er jeg tilfreds med det. Jeg har rigget skipet mitt på en måte som gjør at jeg – i hvert fall tror – kan overleve og beholde roen i en eventuell storm.

Det viktigste spørsmålet jeg stiller meg som kaptein er følgende: hva vil du fylle skipet med? Min tanke er at jeg vil satse på noen få gode varer. Jeg vil eie kvalitetsvarer som jeg forstår. Og som gjerne øker i verdi over tid. Med andre ord, jeg vil eie gode bedrifter. Såkalte compounders.

Jeg etterstreber å bruke mest mulig tid på å velge de riktige varene. Minst mulig tid på alt mulig annet. Klarer jeg å velge de riktige varene samtidig som jeg beholder roen i kommende stormer, så tror jeg resultatet den dagen jeg kommer i havn, uansett blir bra. Og det gir meg mulighet til å fokusere på det jeg mener er det viktigste som investor: nemlig å velge de riktige varene. Dette er den store beslutningen for min del. Det er seleksjonsprosessen jeg har fokus på.

Jeg er veldig fornøyd med de varene som jeg nå har ombord:

• 21 % Kopparbergs Bryggeri
• 20 % Cullen / Frost
• 20 % Prosperity Bancshares
•   9 % Ekornes
•   9 % Hunter Douglas
•   5 % Swatch

• 16 % kontanter

Terskelen for å bli tatt ombord er ganske høy. Det vil imidlertid alltid være noen blindpassasjerer som sniker seg ombord og forstyrrer lasten. Som gjør at du finner ut at varene dine har dårligere kvalitet enn du først trodde. Men disse blindpassasjerene har jeg nå kastet overbord. Jeg har ryddet plass til en ny kvalitetsvare.

Målet som kaptein er uansett å forbedre kvaliteten på lasten hvert eneste år. At lasten, som skipet ditt er fylt med, er bedre når du går inn i 2017 enn den var da du gikk inn i 2016.

For mange vil det være riktig å fylle skipet med alle slags mulige varer. Litt av hvert. Det vil si: å fylle skipet med indeksfond. Dette er en god strategi.

Men selv som kaptein for et indeksfond, så må du tåle de stormene som kommer under selve seilasen. Du må takle motvind, sidevind, medvind og full storm. Det er veldig vanskelig å håndtere en hvilken som helst last hvis kapteinen ombord er full som enhver annen sjømann eller har et kompass som legendariske Jack Sparrow.

Du må ha litt rev i seilene og ikke sette alle kluter til. Med det mener jeg at du må – for enhver pris – unngå for høy belåning. Du må ikke velge selskaper eller fond du er lite komfortable med å eie når stormen kommer. Med andre ord, den risikoen, eller seilføringen du tar, må gjenspeile din personlighet som kaptein.

Du må gjerne time vindretningen. Se etter krusninger på vannet og styre deretter. Det er helt greit å være en markedstimer. Eller velge en annen strategi. Men det er ikke den tilnærmingen jeg har valgt.

Jeg er ikke en slik kaptein.

Jeg er alltid fullastet. Jeg går ikke inn og ut av aksjer. Jeg timer ikke vind eller vær. Jeg velger en seilføring jeg er komfortabel med og en last jeg er komfortabel med. Dette innebærer at jeg bare bytter ut lasten med noe annet. Til tider så må jeg bruke noe fokus på å omfordele lasten, hvis fordelingen blir skjev. Men jeg vil helst egentlig bare bytte et selskap mot et annet.

Jeg verken kjøper eller selger aksjer, egentlig. Jeg bare bytter om på hvilke selskaper jeg eier. Og jeg etterstreber å bytte om minst mulig. Er jeg fullt lastet, så leter jeg etter nye varer som er bedre enn det jeg eier. Optimalt så er målet mitt for 2017 å kun finne en ny vare til det fullastede skipet mitt. Det er målet jeg har satt meg.

Skal jeg eie et selskap som Omnicom (OMC), eller er Luxottica (LUX) en bedre investering? Hvilket selskap er jeg mest komfortabel med å eie over en lengre periode? Hvilket selskap kommer til å tjene mer penger om 5 år, 10 år og 15 år? Hvilket selskap kommer til betale meg mest som aksjonær?

Luxottica er et selskap jeg vil være veldig komfortabel med å eie, så lenge jeg ikke tar unødvendig risiko i seilføringen av skipet mitt. Det vil si at jeg unngår kraftig belåning, har en jevn fordeling av lasten og samtidig beholder roen som kaptein for dette skipet når vindretningen snur. Eller når stormen brygger seg opp.

Luxottica kan kanskje vokse 5-7 % årlig samtidig som de kan utbetale 90 % av inntjeningen i utbytte. Luxottica er et selskap som ikke trenger å holde tilbake mye inntjening for å vokse. Produktene deres, som Ray Ban, Oakley og Persol har pricing power.

Omnicom er et selskap som nesten kan regnes som en selskapsobligasjon. Det kan sammenlignes med å kjøpe et selskap som yielder noe sånt som 6 % og kan vokse kupongen med 4-5 % årlig. Det er bra i dagens verden. Omnicom er et reklamebyrå. De tilbyr kreativitet. Og selskaper som McDonalds (som akkurat signerte med Omnicom) trenger kreativitet hvert eneste år. Reklamebransjen er fantastisk, fordi forretningsmodellen binder lite kapital og Omnicom kan betale ut nesten hele den frie kontantstrømmen og fortsatt vokse. Omnicom har litt av de samme kvalitetene som et stort advokatbyrå på Wall Street. Du har høy customer retention og behov for juridisk hjelp hvert eneste år. Reklame har kanskje, i enda større grad en advokatselskaper, en positiv feedback loop, fordi de selger en tjeneste som skaper positivitet. Advokatselskaper tilbyr egentlig problemløsning av negative problemer eller utfordringer. Derfor kan Omnicom kanskje ha enda større customer retention.

Luxottica har nok en lengre rullebane hva gjelder vekst, men verdiinvestoren i meg vegrer seg mot å betale 30x inntjening. Det tror jeg aldri jeg har gjort før. Omnicom har fantastisk kapitalallokering og opererer i en lønnsom bransje. Men det er noe med å kunne ta og føle på de produktene du eier. Jeg kan kjøpe meg et par Ray Bans, men jeg kan ikke selv kjøpe kreativitet fra et av Omnicoms byråer.

I all enkelhet handler det faktisk om at disse selskapene kan kjøpe tilbake egne aksjer (betyr at din andel av selskapet øker) og betaler utbytte, samtidig som inntjeningen vokser. I tillegg skal du være komfortabel med å eie denne inntjeningen. Alt annet likt, så må du være komfortabel med å eie denne inntjeningen.

Foreløpig har jeg byttet ut noe Frost, som var en stor del av lasten min, alt av Tandy Leather og alt av Betsson med kontanter. Men dette er bare en mellomposisjon. De skal inn i aksjer. Og de skal inn i Omnicom eller Luxottica, fordi jeg er mer komfortabel med å ha 16 % av porteføljen i et av disse selskapene enn noen av de overnevnte. Vel, jeg er mest komfortabel med å 20 % av porteføljen i Frost og veldig komfortabel med å eie en del av Frost. Men å konsentrere over 50 % av kapitalen i to Texas-banker ble for mye, selv for en konsentrert investor. Så derfor ble Frost redusert il 20 % av porteføljen.

Grunnen til at jeg solgte Betsson var ikke relatert til oppside. Jeg tror faktisk Betsson kan ha høyere oppside enn Luxottica over de 3 neste årene. Men etter å tenkt lenge over hvordan managementet håndterte profit warningen, så er jeg mer skeptisk til å eie et slikt selskap for the long run. Og Betsson har noen politiske og regulatoriske utfordringer som kan være vanskeligere å håndtere. I hvert fall for meg. Og det er jo jeg som er kaptein på mitt skip.

Så da sitter jeg der med 16 % i tørt krutt på dekk og vurderer å bytte ut kruttet med noe kvalitetsvarer. Om det blir Luxottica eller Omnicom har jeg ikke bestemt meg for enda. Det jeg i imidlertid vet, er at mitt skip skal være fullastet med kvalitetsvarer kjøpt til en fornuftig pris. Det gir meg, som kaptein, ro i farlig og urolig farvann.

Følg meg på Sharville som Robin_Øvrebø og på Twitter som @robinovrebo