Arctic Asset Management
Mars var måneden hvor koronaviruset ble definert som en pandemi og veksten i antall tilfeller skjøt fart i den vestlige verden. Frykten for at verdensøkonomien vil se langt svakere vekst i 2020 har steget gjennom måneden i takt med at land har stengt ned store deler av økonomien og bedt folk holde seg hjemme. Dette er ventet å føre til en høy vekst i ledigheten, som vi delvis har fått bekreftet med rekordhøye 3,3 millioner amerikanere som søkte om arbeidsledighetstrygd forrige uke og arbeidsledighetstall i Norge vi ikke har sett siden krigen.
Mars ble en volatil og krevende måned for verdens finansmarkeder. Tiltagende frykt for hvilken effekt spredningen av koronaviruset vil ha på verdensøkonomien, sendte markedene i negativ retning. På det verste var verdensindeksen (MSCI World Index i USD), den nordiske indeksen (VINX i EUR) og Oslo Børs (i NOK) ned henholdsvis 26%, 25% og 27% i mars. Sentimentet bedret seg mot slutten av måneden slik at de tre markedene endte ned henholdsvis 13%, 11% og 15% for måneden totalt sett.
Til tross for fortsatt usikkerhet i tiden framover så har prisingen av aksjer og selskapsobligasjoner kommet ned til nivåer som ser interessante ut for den langsiktige investor.
I de nordiske markedene for selskapsobligasjoner så vi en kraftig økning i kredittpåslagene til nivåer sist sett under finanskrisen. Nordiske single-B-spreader økte fra ca. 6% ved inngangen til måneden til over 15% på det høyeste, og DNB Markets Nordic High-Yield Index var ned 23% i mars. Mens innløsninger blant nordiske fond, som følge av frykt for koronasituasjonens påvirkning på kredittkvaliteten til selskapene, antakelig har hatt en negativ innvirkning, falt nordiske høyrenteobligasjoner ekstra mye på grunn av en kraftig svekkelse i kronekursen som ga en likviditetsskvis der fondene måtte selge obligasjoner for å stille mer cash i sikkerhet bak sine valutasikringer. Dette førte til et stort salgspress i et marked med få kjøpere, der også solide kreditter med liten direkte påvirkning fra koronaepidemien svekket seg til nivåer som vi anser som meget attraktive. Mot slutten av måneden har salgspresset avtatt ettersom kronekursen har stabilisert seg etter Norges Banks intervenering. Det gjenopprettede Statens Obligasjonsfond er også i ferd med å komme på banen og vil styrke likviditeten i markedene.
På toppen av effektene fra koronaviruset har Oslo Børs også blitt påvirket negativt av at oljeprisen falt med 57% til USD21/fat. Tilbudet av olje økte betraktelig etter at Russland under OPEC+-møtet i mars ikke ville forplikte seg til å være med på ytterligere produksjonskutt samtidig som at amerikansk shaleproduksjon tar markedsandeler. Saudi Arabia svarte med å flomme markedet med olje og økte produksjonen med nesten 20 %. Dette i tillegg til lavere oljeetterspørsel i forbindelse med koronaviruset.
Det store fallet i oljeprisen har bidratt til at utenlandske investorer har redusert sine investeringer i norske aktiva som altså har ført til en svekkelse i kronekursen i mars på hhv 12% og 11% mot både euro og dollar, til hhv NOK11.5/EUR og NOK10.4/USD.
Blant andre råvarer så har prisene for aluminium og kobber falt med hhv 11% og 12% til USD1,502/MT og USD4,943/MT. Målt i EUR har lakseprisen falt med ca. 35% hittil i år etter at koronautbruddets spredning har ført til nedstengninger av hotell- og restaurantmarkedet og mindre flyfrakt, som har konsentrert tilbudet av laks i Europa.
Selskaper innenfor sektorer som antas å bli mest påvirket av koronaviruset og oljeprisfall, har vært de største taperne i aksjemarkedene i mars. I Norden har derfor selskaper innen flytransport, olje og oljeservice, hotell og reiseliv og diskresjonært konsum falt mest. I tillegg har banker og eiendom utviklet seg svakere enn markedet. Defensive sektorer har gjort det bra på relativen. Helse, teknologi og stabile konsumvarer er naturlige vinnere i disse tider. Samtidig har også store selskaper gjort det bedre enn små, og selskaper med sterke balanser har gjort det bedre enn de med svake balanser.
Lange statsrenter har falt siden årsskiftet og fallet tiltok til historiske bunnivåer i mars på grunn av utsiktene til lavere vekst. De amerikanske og tyske tiåringene var helt nede på 0.54% og -0.86% den 9. mars. På grunn av stor markedsuro hvor investorer solgte statspapirer for å frigjøre cash til likviditetsformål, økte så rentene før de falt noe tilbake i tråd med sentralbankenes økte støttekjøp.
Som svar på koronautbruddet og den forventede nedgangen i økonomien, har myndigheter og sentralbanker presentert store stimulansetiltak, både penge- og finanspolitisk. Mens de første støttende tiltakene ikke opplevdes sterke nok, og markedene gjerne fortsatte nedover etter lansering, har de senere tiltakene gjort at finansmarkedene har roet seg noe og styrket seg mot slutten av måneden.
Sentralbankene som har hatt styringsrenter å ta av, som Norge og USA, har kuttet disse ned mot null. De fleste sentralbankene har også økt eller startet kjøp av markedsaktiva for å støtte oppunder likviditeten i rente- og obligasjonsmarkedene. Den europeiske sentralbanken har lansert et EUR750mrd obligasjonskjøpsprogram, mens den amerikanske sentralbanken har annonsert at de vil gjøre ubegrensede verdipapirkjøp for at markedene skal fungere. Sentralbankene har også gjort andre stimulerende tiltak, som for eksempel Norges Banks F-lån til banker, gjenopprettelse av Statens Obligasjonsfond og reduksjon av bankenes motsykliske buffere.
Av finanspolitiske grep har landene konsentrert seg om direkte stimuli mot husholdninger og sårbare bedrifter, hvor det for eksempel skal betales ut penger direkte til husholdninger, delvis kompensere bedrifter for fall i lønnsomhet og utsette skattebetalinger. USA lanserte til eksempel en USD2,000mrd pakke, som er den største økonomiske redningspakke i moderne tid.
Les våre tidligere innlegg her: Arctic Fund Management – Nordnetbloggen
