Markedets kollektive intelligens

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – torsdag 13 mars.

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,5]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.36 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned -0,1 % siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er ned -0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,2 % og USDNOK som er uendret. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Tesla Inc., Palantir Technologies Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,3 prosent i snitt i går.
  • Tesla Inc (7,6%), Micron Technology Inc (7,4%), Palantir Technologies Inc (7,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Dollar Tree Inc (-5,7%), Erie Indemnity Co (-5,5%), Brown-Forman Corp (-5,1%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte opp 0,8 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -0,6 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,3 prosent i snitt torsdag morgen.

VIX-indeksen (S&P 500 Volatility Index) – ofte omtalt som fryktindeksen – har kommet noe ned de siste dagene og står nå i 24,2 poeng. Ser man på data tilbake til 1990, har denne i snitt ligget på 19,4 poeng. Den høyeste målingen er 82,7, satt i forbindelse med pandemien i 2020.

Med andre ord ser den kollektive intelligensen – summen av alle investorenes kjøp og salg i det siste – ut til å være relativt god med tanke på det ekstreme nyhetsbildet i perioden.

Den kollektive intelligensen i aksjemarkedet kan være verdt å se nærmere på, gitt at denne over tid er knyttet til den underliggende inntjeningsutviklingen i selskapene på børsen. De siste kvartalene har denne utviklingen vært god, også i 4. kvartal, som nå er lagt bak oss.

Det store spørsmålet er alltid hva fremtiden vil bringe. Det er også viktig å dvele ved det faktum – som mange glemmer når frykten blant investorer stiger – at når noen selger sine aksjer eller fond, så er det noen som kjøper. Spørsmålet er: Hvem vet best?

Markedets kollektive intelligens

Summen av alle kjøp og salg i markedet speiler den kollektive intelligensen, en dynamisk prosess hvor millioner av investorer veier risiko mot muligheter i sanntid. Over tid har denne intelligensen vist seg bemerkelsesverdig presis i å prise fremtidig inntjening. Men her ligger også en utfordring: Kortsiktig markedspsykologi er sjelden like rasjonell som de lange trendene den til slutt konvergerer mot.

De siste kvartalene har selskapsinntjeningen vært sterk, også i fjerde kvartal, som nå er lagt bak oss. Samtidig har rentemarkedet skapt uro, og markedet har vekslet mellom håp og frykt – som en seilbåt i skiftende vind. Hvorfor er VIX fortsatt over historisk snitt, til tross for at økonomiske data ikke viser noen akutt krise?

Svaret ligger i markedets evige spenning mellom det fundamentale og det psykologiske.

Historien forteller oss at frykt sjelden er jevnt fordelt

Når frykt sprer seg, blir den sjelden rettferdig fordelt på alle aktører. Det er verdt å dvele ved en fundamental sannhet som ofte overses: For hver selger finnes en kjøper. Når noen selger, står alltid en motpart på den andre siden av handelen. Det store spørsmålet er hvem som vet best. Med andre ord – når volatiliten øker, skyldes det sjelden at ALLE ser mørke skyer i horisonten – men snarere at noen markedsaktører tolker dataene annerledes enn andre.

• Kortsiktige aktører kan frykte en overopphetet økonomi og potensielle renteøkninger.
• Langsiktige investorer ser på markedskorreksjoner som sjeldne kjøpsmuligheter.
• Politikerne ser en økonomi i balanse, men med skjulte risikofaktorer som må håndteres.
• Sentralbankene vurderer tallene i lys av inflasjonsmål og finansielle stabilitetsmekanismer.

Når vi studerer markedets intelligens, må vi alltid spørre: Hvem er det som selger, og hvem er det som kjøper?

Flokkmentalitet, frykt og grådighet

Det er fristende å tro at markedet alltid har rett. Over tid er det kanskje sant. Men på kort sikt er markedet også en emosjonell skapning, styrt av flokkmentalitet, frykt og grådighet. Philip Fisher, som jeg ofte referer til, var kjent for sin evne til å skille mellom midlertidige markedsbevegelser og de langsiktige verdiskapende faktorene. I denne tradisjonen bør vi stille de riktige spørsmålene:

• Er VIX over snittet fordi vi står overfor reelle økonomiske problemer, eller er det frykten for det ukjente som spiller inn?
• Er det langsiktige investorer eller kortsiktige spekulanter som driver dagens volatilitet?
• Finnes det en mulighet i markedet som flokken overser?

Læring fremfor reaksjon

Den største feilen investorer gjør er å tro at kortsiktig støy er en perfekt prediktor for fremtiden. En VIX på 24,2 indikerer at usikkerheten er høyere enn normalt, men den sier ingenting om hvor markedet vil være om seks måneder, ett år eller fem år.

Den største forskjellen mellom de som lykkes og de som feiler i markedet er evnen til å analysere frykt rasjonelt. Hvem vet best – de som selger, eller de som benytter anledningen til å kjøpe kvalitetselskaper til en bedre pris? Det er et spørsmålet som bør reflektere over.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 70,8 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,63 NOK; 10,09 SEK; 6,85 DKK og 0,92 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 10,98 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,98 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,3).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,33 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2940,8 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.