borsklubbennord
Jeg, som nesten alle andre finansinteresserte studenter jeg har møtt, er veldig opptatt av to ting. Markedet og fremtidig karriere. Ingen lengter vell etter erfaringen å søke jobb innenfor finans under en finanskrise og sånn som det ser ut nå ser ting egentlig ganske bra ut. S&P nærmer seg all-time high og markedet har ingen varig mén etter siste korreksjon.
Men det siste tiåret har sentralbankene hatt en betydelig innflytelse over markedet og det er ett tema som de aller fleste finansinteresserte har en mening om og noe som vi i Børsgruppen Nord ofte diskuterer oss imellom. Jeg ønsket derfor å skrive om nettopp dette.
Bakteppe
Siden november 2008 har sentralbanker verden over satt ned renten og drevet med kvantitative lettelser (heretter QE) for å proppe opp markedet som følge av finanskrisen i 2007/2008.
Den amerikanske styringsrenten falt fra 5.25% i juni 2006 til 0.25% i desember 2008. Renten ble holdt på 0.25% fram til 2015 og klatret opp til 2.5%. per dags dato.
Dette var ikke nok og det ble i tillegg startet opp med QE hvor FED, sentralbanken i USA, begynte å kjøpe statskasseveksler og såkalte Mortage backed securities.[1] Sentralbanken hadde en balanse på rett under $800 milliarder før finanskrisen. Dette økte så periodevis og nådde en foreløpig topp i 2017 med litt over $4200 millarder[2].
“Tsunami-bølge av penger”
Hva har så dette gjort med verdens finansmarkeder? En av Norges mest kjente investor og forvalter, Peter Warren, har til stadighet påpekt hva QE og lave renter har gjort med finansmarkedene[3]. Han mener at som følge av QE og regulering som gjorde at de fleste investorer ikke kunne investere i annet en aksjer og obligasjoner har ført til «…en Tsunami-bølge av penger som skyllet inn i aksjemarkedene og løftet nær sagt alle aksjer»[4] og at «markedene er lurt inn i en falsk trygghetsfølelse av sentralbankene»[5].
The haves and the haves not
“Never in the field of monetary policy was so much gained by so few at the expense of so many” –Michael Hartnett, sjef strateg – Bank of America Merrill Lynch
Videre er det flere som mener at det siste tiåret med kvantitative lettelser har ført til større forskjeller mellom fattig og rik. The haves and the haves not. Mesteparten av pengene som kom inn i markedet på grunna av QE fant veien til de mest velstående. Både når det kom til det å direkte få støtte, med at det ble kjøpt verdipapirer, og indirekte gjennom lave renter. Det lave rentenivået har ført til en økning i prisen på eiendeler, spesielt i eiendom. Økonom og forfatter David McWilliam skriver i Financial Times:
“…the Fed drove asset prices skywards. Higher valuations fixed balance sheets and ultimately coaxed more spending and investment. However, such “hyper-trickle-down” economics also meant that wealth inequality was not the unintended consequence, but the objective, of policy…. While average hourly earnings have risen in the US by just 22 per cent over the past 9 years,property priceshave surged across US metropolitan areas.” [7]
Michael Hartnett, sjef investerings strateg hos Bank of America Merrill Lynch beskrev det på denne måten: “Never in the field of monetary policy was so much gained by so few at the expense of so many.”[8]
Kontroversielt og gjørmete
“QE is controversial, the theory is muddy and the empirical evidence is open to interpretation, in part because there is little data to work with.”
– Stephen Williamson, Federal Reserve Bank of St.Louis
Hva sier så de som jobber hos hovedaktørene når det kommer til QE, altså Federal Reserve i USA? Er konsekvensene av QE i henhold til målene satt av sentralbankene, hovedsakelig inflasjons målet og høyere BNP. I en artikkel skrevet av Stephen Williamson fra forsknings avdelingen til Federal Reserve Bank of St.Louis peker han på flere ting relatert til QE og dets effekt. Om selve teorien rundt QE skriver han: “QE is controversial, the theory is muddy and the empirical evidence is open to interpretation, in part because there is little data to work with.” [9]
Han har sett på effekten av QE i Japan utført av Bank of Japan (BOJ) i periode 2013-2016 og finner at målet til BOJ, 2% inflasjon, ikke var nådd selv med en massiv økning av balansen til BOJ.
Videre sammenlignet han virkelig BNP mellom Canada og USA. Han fant ut at fra 2007 til 2016 så var Canadas virkelige BNP 2 prosent høyere en USA sin virkelig BNP. Dette til tross for at Bank of Candas sin balanse tilsvarer 5.1 prosent av BNP, mot FED sin balansen som er 23.6 prosent av BNP. Begge har selvfølgelig fått dra hjelp av lave renter. Hele artikkelen er verdt å lese.
Kapitalisme uten konkurs er som kristendommen uten helvete
What if a policy designed to protect the balance sheets of the wealthy has unleashed forces that may lead to the mass appropriation of those assets in the years ahead? –David McWilliam, økonom og forfatter
Her kan en finne mange innvendinger. Intervensjonen til sentralbankene hindret etter alt og dømme at finanskrisen i 07/08 ble en enda større katastrofe en det den ble. Men det er flere som mener at det har fungert mer som en bedøvelse, uten å fikse de underliggende problemene sentralbankene ble presentert under finanskrisen. David McWilliam skriver videre i sin artikkel i Financial Times om at alle trenger tilgivelse og bankene fikk sin i 2008, men at tilgivelsen kanskje ikke var helt ubetinget:
“For the purist, capitalism without default is a bit like Catholicism without hell. But we have confession for a reason. Everyone needs absolution. QE was capitalism’s confessional. But what if the day of reckoning was only postponed? What if a policy designed to protect the balance sheets of the wealthy has unleashed forces that may lead to the mass appropriation of those assets in the years ahead? “[10]
Kommer musikken til å stoppe? Jeg har ingen anelse, men at konsekvensene og etterspillet til sentralbankenes inngripen i økonomien er verdt å tygge litt på, det har jeg ingen tvil om. Fasiten får vi unge studenter uansett i løpet av vår levetid.
Skrevet av Lars Simones
[1] https://www.federalreserve.gov/newsevents/pressreleases/monetary20081125b.htm
[2] https://fred.stlouisfed.org/graph/?g=qHw
[3] http://www.peterwarren.no/2019/01/gambling-pa-skattebetalernes-regning/, http://www.peterwarren.no/2018/12/gone-in-60-seconds/, http://www.peterwarren.no/2018/10/tina-til-glede-og-frustrasjon/
[4] http://www.peterwarren.no/2018/10/tina-til-glede-og-frustrasjon/
[5] https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2016/02/Warren-mener-denne-mannen-har-skylden-for-boersfallet
[6] https://www.reuters.com/article/us-financial-crisis2008-inequality-break/breakingviews-chancellor-haves-enriched-most-from-lehman-bust-idUSKCN1LT0VJ
[7] https://www.ft.com/content/cbed81fc-3b56-11e9-9988-28303f70fcff
[8] https://www.reuters.com/article/us-financial-crisis2008-inequality-break/breakingviews-chancellor-haves-enriched-most-from-lehman-bust-idUSKCN1LT0VJ
[9] https://www.stlouisfed.org/publications/regional-economist/third-quarter-2017/quantitative-easing-how-well-does-this-tool-work
[10] https://www.ft.com/content/cbed81fc-3b56-11e9-9988-28303f70fcff
