Introduksjonen om Peter Warren og del 1 av intervjuet kan du lese her: http://awhcapital.no/2015/10/19/intervju-med-peter-warren-del-12/

Del to av intervjuet tar for seg Peter Warren sin karriere som hedgefondforvalter. Han utdyper også forskjellen på det å jobbe som trader i en bank, og i et hedgefond. Han vil også fortelle hvordan de posisjonerte seg før finanskrisen i 2007/2008. Det er også spørsmål rundt bruken av teknisk analyse og andre statistiske modeller.

Del 2

Kan du fortelle om oppstarten av ditt første hedgefond?

I 2002 forlot jeg Finansbanken for å starte for meg selv. På dette tidspunktet befant finansmarkedene seg i et kraftig bear market. Mange var likevel interesserte i å gi meg midler til forvaltning. Dette var fordi jeg hadde tjent penger i lignende markeder. Likevel var jeg skeptisk før lanseringen. Ingen ville tørre å sette inn forvaltningskapital hvis jeg hadde satt opp et Makro hedgefond og begynt å trade som før. Markedet var inne i en dramatisk periode.

Jeg hadde plukket hedgefond for Finansbanken fra 1996. Derfor tenkte jeg at det var bedre å starte et «fund of funds». Dette fondet investerte i en portefølje bestående av ulike hedgefond, Makrofondet kunne jeg starte når folk hadde fått roet nervene sin etter IT-boblen.

Potensielle kunder sa «Uansett hva du gjør, ikke tap penger for meg. Jeg orker ikke mer tap. Jeg vil gjerne gi deg penger, men for guds skyld ikke tap». Det gjaldt derfor å holde risikoen lav.

Du har vunnet en rekke priser for best risikojustert avkastning når du var aktiv som hedgefond forvalter. Hvordan bygde du opp tradingstrategiene dine?

For det første har jeg alltid vært trader. Jeg har aldri jobbet som megler. Det har gjort at jeg har levd av det jeg har gjort i markedet. Har jeg tapt penger, så har jeg tapt penger. Det i seg selv er en disiplin.

Jeg har lært mye av dette på egenhånd. Rett og slett ved å være i markedet. Heldigvis har jeg hatt flere gode enn dårlige opplevelser. Gjennom dette bygger man opp kompetanse, empiri og forståelse for markedsdynamikken.

Hva gjorde at du valgte å benytte deg av en Global Makro strategi i det første hedgefondet du startet?

Jeg hadde først fokus på makrostrategien og CTA`er (CTA står for Commodity Trading Advisor og er en struktur som benyttes for å handle råvarer, futures og opsjoner på vegne av kunder, journ. anm). Disse strategiene er mindre sykliske en long/short- og eventdriven investeringer.

Jeg begynte å handle opsjoner med en liten andel av «fund of funds» porteføljen. Etter to år fant vi ut at jeg hadde tjent mer penger enn noen av fondene i porteføljen. Da bestemte jeg meg for å komme i gang med makrofondet.

Jeg kjente Global Makro strategien godt, men har også hatt mulighet til å teste ut bortimot alle andre strategier opp gjennom årene. Når jeg møter et hedgefond kan jeg ha en meningsfull diskusjon om strategien de fører. Jeg kan herje og drille i strategien, og finne ut om dette er noe jeg tror på.

Hvordan kom du i gang med Warren Short Sort Term Trading fondet?

Det startet med at jeg brukte intradag trading til å finansiere opsjonshandelen i makrofondet. I månedsrapportene skrev jeg alltid hvor mye av inntektene som kom fra tradingen, og hvor mye som kom fra andre metoder.

I 2000 oppdaget en kollega at vi hadde gjort det svært godt på den kortsiktige tradingen. Han sa til meg at «På denne tradingen har du nesten ikke tap, dette er jo helt vanvittig».

Resultatene ble sjekket flere ganger, og vi valgte å opprette Short Term Trading fondet. Dette fondet skulle som skulle etter hvert ta over intradag tradingen til makrofondet.

Benyttet du deg av automatiserte eller manuelle trading systemer i Short Term Trading-fondet?

Det var en kombinasjon, men du kan si at det lå en algoritme bak nesten alt. Når man ser kursen på skjermen vil det ta ca. 100 millisekunder før signalet når hjernen. Det gjør at det går mer tid for å behandle informasjonen og finne ut hva man skal bruke den til. Algoritmer i dag klarer å løse det samme problemet på under ett millisekund.

Er algoritmene dine basert på statistiske modeller eller er det rettet mot tekniske kursformasjoner?

Alt er basert på statistikk, og vi benytter ikke kursformasjoner. Man bruker  mye tid på å måle tidligere data. Det er viktig å påpeke at vi er flate på slutten av dagen. Det vil si at vi aldri har en posisjon over natten.

Kan du si noe om Sharp Ratioen til Short Term Trading hedgefondet ditt?

Jeg ble intervjuet angående fondets Sharpe Ratio for noen år tilbake, og den var utrolig høy. Den lå på 5,5 og vi fikk investorer bare på grunn av det.

I 2011 skrev jeg i kvartalsrapporten at investorene ikke burde ta hensyn til Sharpe Ratioen på 5,5 siden den ikke var bærekraftig over tid.  Jeg ville være meget fornøy med en Sharp ratio mellom en og 1-2 over tid. Det viste seg senere at den alltid lå over 2.

Kan du si noe om den totale forvaltningskapitalen i Short Term Trading fondet?

På det meste hadde vi 1 milliard kr under forvaltning, men med månedlig likviditet slik som i 2008, så tok folk ut penger. «De ville bli sittende på aksjer som falt» men det er vel en del av den menneskelige natur. Å ta tap har aldri vært enkelt.

Hvordan håndterte dere finanskrisen i 2008?

Vi hadde sett faretegnene i forveien. Lærdommen i etterkant var at ting tar lenger tid før det materialiserer seg i markedet.

I forkant av den store korreksjonen høsten 2008 nevnte jeg divergensen mellom utviklingen i markedet for kredittobligasjoner og aksjer i flere artikler. Dette er den samme utviklingen jeg ser nå i dagens marked.

Vi skjønte at noe var galt da kredittobligasjoner begynte å falle, samtidig som aksjemarkedet fortsatte å stige. Sunn fornuft eksisterte ikke mens det foregikk. Vi shortet aksjer i denne perioden uten særlig suksess. Vi tapte ikke mye, men vi tjente heller ikke noe.

Senere gikk vi short i Spania. Jeg shortet ikke Spania fordi jeg trodde det skulle gå dårligere, jeg shortet fordi jeg trodde det ikke kunne bli bedre. Det måtte stoppe opp, siden infrastrukturen tillot ikke at byggeindustrien som sto for 35% av BNP skulle bli enda større. Vei, vann og kloakk tillot det ikke. I etterkant viste det seg at investeringen fikk en avkastning på 2700%.

På slutten av høsten begynte kredittmarkedet å fullstendig falle fra hverandre og frykten blant folk gikk i taket mens flere og flere blir innløst i sine posisjoner. Vi begynte å se på obligasjoner. Vi så blant annet på nordiske og kazakhstanske banker, som var ekstremt billige.

«Man kan tenke seg hvordan det var å fortelle en nordmann at man hadde kjøpt gjeld i kazakhstanske banker på dette tidspunktet. Det eneste man hørte var dunket da bakhodet traff bakken. I etterkant viste det seg at man hadde gjort det riktige når man kjøpte obligasjoner for 30 øre på kronen og solgte for 96 øre på kronen.

Hvordan reagerte investorene dine i denne perioden?

Jeg opplevde et enormt press fra mine investorer. Kunder pleide å ringe meg opp og spurte hvorfor jeg ikke var i aksjemarkedet som var opp 3% mens jeg bare var opp 0,3%. Da måtte jeg vise til månedsrapporten der jeg hadde nevnt den kraftige divergensen mellom aksjer og obligasjoner. Å få slike telefoner fem måneder etter hverandre er ganske slitsomt. Når markedet endelig begynner å falle da hadde investorer nesten mistet all tillit.

Det morsomme midt i det hele var at investoren som ville at jeg skulle være «all in» aksjer noen måneder tidlige kontaktet meg igjen. Han sa «man må jo være klin gal for å handle aksjer nå». Det var jo ingen som skulle ha det. Dette var i desember 2008, praktisk talt bunnen i aksjemarkedet etter det store fallet. Seks måneder senere, når markedet hadde gått 40% ringte den samme investoren og lurte på hvorfor vi ikke hadde mer aksjer.

Hvordan er det å være proptrader i forhold til det å være hedgefondforvalter?

Det å være forvalter for andre kan være tungt, man prøver å ikke miste det i perioder hvor telefon fra kunder ringer uavbrutt. Mange kommer med gårsdagens beste idé.

Fordelen med å være proptrader er at man får fult fokus på det man gjør. Når man er forvalter må man delta i kundemøter og det kommer ofte opp situasjoner som tar fokus vekk fra tradingen og forvaltningen.

Dette kunne til tider være et hinder når vi drev Short Term Trading fondet, fordi man kunne ha flere kundemøter i løpet av en dagen samtidig.

Hvordan forholder hedgefondforvaltere seg til alle de nye regulatoriske endrigene som øker barrierene for å starte egne fond?

Det har definitivt blitt vanskeligere å starte hedgefond. Til og med investorene har begynt å reagere. De ser at regulatoriske kostnader ofte legges over på kundene.  Vi gjorde ikke det når vi opererte. Vi hadde kartlagt et fast beløp for administrasjonskostnader som gikk til Northern Trust Prime Broker. Vår kostnadsstruktur i Short term trading var 1% årlig forvaltningshonorar og 30% suksesshonorar.

Institusjonelle kunder etterspør i økende grad managed accounts. En forvaltningsmetode hvor forvalteren ikke har tilgang til pengene, men kun opptrer som en rådgiver. Fordelen er at kunden slipper mye av kostandene, samtidig som forvalter blir belønnet med en attraktiv honorarstruktur.

Vil du si at det å bruke managet accounts er en god måte å forvalte kundemidler på, fremfor tradisjonelle regulerte fond?

Jeg har ikke prøvd managed accounts selv, men jeg tror det. Markedet ser ut til å gå i en retning hvor managed accounts blir mer attraktive. Problemet oppstår når man får flere kunder. Da blir man kategorisert som forvalter, og blir sittende med kostnadene selv.

Mange forvaltere klager over reguleringskostnadene som går rett i taket. En ledente hedgefondforvalter fortalte at man trenger minst en halv milliard dollar under forvalting, for å kunne dekke driftskostnadene.

Gjelder det økende kostnadsbildet bare for hedgefond?

Det gjelder nok mest hedgefond. Problemet med hedgefond er at det koster å få talent. Et tradisjonelt aksjefond benytter seg som regel av en mindre avansert modell og får dermed lavere kostnader.

I Goldman Sachs, JP Morgan og andre store finansinstitusjoner er det vanlig å ha egne analytikere med ansvar for teknisk analyse. Hvorfor har det seg slik at denne analysemetoden er så lite anerkjent i Norge?

Det var ekstrem motstand mot teknisk analyse da jeg introduserte denne analysemetoden. Jeg tenkte meg at det var mulighet for å komme med nye innspill, og folk kunne jo bruke det til hva man måtte ønske, men motstanden var rett og slett enorm.

Jeg har ingen forkjærlighet og for meg kan man lese teblader hvis man klarer å bevise at det er statistisk signifikant.

Tendensen i Norge i dag ser ut til å være at det er mindre CFD meglerhus som bruker teknisk analyse bare for å kunne selge noe hver eneste dag. I motsetning til USA hvor teknisk analyse blant annet er en del av New York University og man der faktisk prøver å gjøre noe ut av det fordi man kan måle det. Teknisk analyse kan måles og man kan ha et mye bedre forhold til risk reward. Er man fundamental og det faller, blir det jo bare billigere og man burde kjøpe mer. Det er ikke god risikostyring.

DN slapp en artikkel tilbake i tid om at ingen har blitt rike på teknisk analyse. Jeg lurer på hvor det kom fra. Noen av de mest anerkjente hedgefondene i verden baserer seg kun på teknisk og statistiske analyser. Renaissance Technologies eller Winton for å nevne noen, er blant de aller mest vellykkede hedgefondene i verden. De utelukker fundamental analyse fullstendig.

Tror du at teknisk analyse er misoppfattet i Norge?

Det tror jeg. Mye av det som gjøres med statistiske analyser og automatiserte handelssystemer er at de bygger på samme premisser. Fordelen med å bytte navn til «kvantitative analyser» er at det høres mer sofistikert ut. Dette er fremfor å bare å forholde seg til  doble topper og hode-skulder formasjoner.

Det som forundrer meg mest er at folk ikke er opptatt av noe som er statistisk målbart. Hvem frykter det som er statistisk målbart? Det er de som vet at de egentlig har flaks eller så vet de ikke hva de driver med.

Hva kan du anbefale studenter på BI og andre høyskoler som har lyst på en karriere innenfor finans?

Ikke vær redd for å differensiere dere. Folk er for konforme. Vær nytenkene og tillat å stille spørsmål.  Jeg ville heller valgt en jobbsøker som har testet og feilet mye.  Det viser at personen har et driv og er villig til å jobbe og se på ting som andre ikke ser på.

Trading handler så mye om å takle de mekanismene som fyres opp i kroppen vår. Man får et testosteron rush hvis man har en periode hvor man tjener penger. Dette kan være utrolig farlig hvis man ikke klarer å kontrollere det. Det vil få deg til å glemme å håndtere risiko og gå bort fra dine regler til det smeller.

Flinke tradere handler i henhold til sitt eget DNA. De kjenner seg selv som personer. Hvis du trader på en annen måte enn det som stemmer med ditt dna så kommer du til å tape penger. Du må finne ut hvem du er, og ikke døm deg selv for den du er.