Individuell pensjonssparing (IPS) ned 60 prosent i 2022

Nordnets kunder sparte 61 mill kr i IPS i 2022, 60 prosent mindre enn året før. Nedgangen skyldes et kraftig kutt i det maksimale sparebeløpet. Paradoksalt nok har IPS-ordningen blitt mer skattegunstig, ettersom skatt på formue og aksjegevinster har økt.

Den rødgrønne regjeringen besluttet å redusere det maksimale årlige sparebeløpet i IPS-ordningen fra 40.000 i 2021 til 15.000 kr i 2022. Jeg har flere ganger uttalt meg kritisk til denne politiske vinglingen, som jeg mener går ut over interessen og motivasjonen for å spare til pensjon.

I 2021 betalte våre norske kunder inn 149 millioner kroner på IPS-kontoen. Pengene ble investert i aksjefond, rentefond, ETFer og enkeltaksjer. I 2022 var IPS-innbetalingene kun 61 millioner kroner. Reduksjonen på 60 prosent kan forklares med kuttet i det maksimale sparebeløpet. Ifølge Finans Norge var nedgangen på landsbasis 50 prosent.

Gjennomsnittlig sparebeløp per Nordnet-kunde falt fra ca 28.000 kr i 2021 til 12.000 kr i 2022, noe som igjen kan forklares ved reduksjonen i maksbeløpet.

En gledelig observasjon er at antall kunder som betalte inn på IPS-avtalen har holdt seg nesten stabilt: 5.376 kunder i 2021 mot 5.133 i 2022, en nedgang på kun 5 %. Jeg hadde fryktet at flere kunder valgte å droppe IPS-innskudd i fjor, siden dagens regjering har skapt usikkerhet om fremtiden til den populære IPS-ordningen.

IPS mer skattegunstig enn før

Paradoksalt nok har IPS-ordningen blitt mer skattegunstig, ettersom skatt på formue og aksjegevinster har økt de to siste årene. IPS-penger er nemlig fritatt for formuesskatt, og hele utbetalingen beskattes som alminnelig inntekt, med en skattesats på 22 % (denne satsen har ligget fast siden 2019).

Formuesskattesatsen i trinn 1 (fra 1,7 mill kr til 20 mill kr) er økt fra 0,85 prosent i 2021, til 0,95 prosent i 2022 og videre til 1,0 prosent i 2023. Samtidig er verdsettelsesrabatten av aksjer, aksjefond og næringseiendom redusert fra 45 prosent i 2021, til 25 prosent i 2022 og videre til 20 prosent i 2023. Jo høyere formuesskatten er, jo mer betyr formuesfritaket for IPS – såfremt du betaler formuesskatt.

Regjeringen har også økt skatten på aksjegevinster fra 31,68 % i 2021, til 35,2 % i 2022 og ytterligere til 37,84 % i 2023.

Så mye er skattefordelene i IPS verdt

Du skal ha godt betalt for å binde en andel av sparepengene dine frem til pensjonsalder, siden du ikke kan angre deg og ta ut pengene før tiden. Jeg har tidligere regnet på verdien av skattefordelene i IPS: De fleste kan forvente mellom 15 og 50 prosent høyere sparesaldo ved å spare i aksjefond på en IPS-konto sammenlignet med å spare i samme aksjefond i en investeringskonto eller aksjesparekonto. Lønnsomheten øker med jo tidligere du starter sparingen, jo høyere aksjeandel du har – og ikke minst om du betaler formuesskatt. Les mer om regnestykkene for lønnsomhet her. Med årets skatteskjerpelse blir differansen enda større.

Hva skjer hvis IPS-ordningen skrotes?

Det er ikke utenkelig at dagens regjering vil legge ned hele IPS-ordningen, selv om jeg ikke tror det vil skje i denne regjeringsperioden. Arbeiderpartiet har tidligere ivret for dette. Dersom IPS-ordningen skrotes helt en gang i fremtiden vil personer som har spart i IPS neppe bli skadelidende.

Hvis skattefordelene i verste fall forsvinner må også bindingstiden opphøre. Da står kundene fritt til å ta ut pengene fra IPS-ordningen når de måtte ønske, og uttaket beskattes med alminnelig inntekt (p.t. 22 prosent skatt). En alternativ løsning kan være at det ikke er mulig å sette inn nye penger, men at formuesfritak og bindingstid videreføres. Det er heller ingen krise for kundene. (I 2006 ble skattefordelene til IPA (forgjengeren for IPS) fjernet. Kundene kunne velge å ta ut sparesaldo inntil 1,5 G ved å betale ordinær IPA-skatt. IPA-avtaler over 1,5 G var fortsatt bundet til pensjonsalder og pengene var fritatt for formuesskatt.)

En annen politisk risiko er at politikerne kan endre skattesatsene som berører IPS. Fordelen for IPS-kunder er at utbetalinger fra IPS skattlegges som alminnelig inntekt. «Alminnelig inntekt» er sentralt begrep i skattelovgivningen, som mange ulike satser er knyttet opp mot. Blant annet beregnes de aller fleste fradrag – som for eksempel rentefradraget – ut fra satsen på alminnelig inntekt. Regjeringen kan neppe endre skattesatsen på IPS-sparing isolert sett, uten å endre skattesatsen for alminnelig inntekt. Skattesatsen for IPS-sparing er dermed mer forutsigbar og stabil enn skattesatsen for aksjesparing på andre kontotyper som aksjesparekonto, investeringskonto og Aksje- og fondskonto.