Hvorfor lar de ikke bare Hellas gå konkurs?

27. oktober ble det enighet mellom lederne av eurolandene og bankene som eier gresk statsgjeld gjennom obligasjoner om å nedskrive verdien på greske statsobligasjoner med 50 prosent. Det betyr at Hellas i hvert fall for nå sannsynligvis unngår konkurs og dermed blir de ikke underlagt gjeldssanering av det internasjonale pengefondet, IMF. I ettertid har det vært mye frem og tilbake med den greske regjeringen og G20 møtet i Cannes brukte også mye tid på gjeldskrisen i Europa. I forbindelse med alle forhandlinger og generell motstand fra befolkningen i Hellas er det flere som gjør seg tanker om hvorfor man ikke bare lar Hellas gå konkurs og ta konsekvensen av sin økonomiske skjødesløshet slik bedrifter eller privatpersoner må?

En betydelig brikke i det store økonomiske bildet rundt denne situasjonen er noe som heter Credit Default Swap, såkalte CDS. Dette er et finansielt instrument som den kjente investoren Warren Buffet kaller finansielt masseødeleggelsesvåpen. Det er enkelt forklart en forsikring de som eier obligasjoner i (har lånt penger til) et land eller en bedrift kan kjøpe for å forsikre seg mot at landet eller bedriften går konkurs. Hvis et selskap eller et land går konkurs så kan alle som har krav i “boet”, altså obligasjonseiere og aksjeeiere melde krav. I tillegg vil også de som eier en konkursforsikring/CDS ha krav mot parten som har utstedt forsikringen. Parter i en CDS avtale kan være forsikringsselskaper, banker, hedgefond og større profesjonelle investorer.

Problemet er at mens det er kjent hvor mange obligasjonseiere og aksjeeiere det er i et selskap eller et land via offisielle registre, så er det ingen oversikt over hvor mange som har en konkursforsikring slik at det er meget vanskelig å få oversikt over hvor stort forsikringskrav som utløses i markedet som følge av en konkurs.

En konkursforsikring handles utenfor børsen, OTC, og er egentlig bare en avtale mellom to parter og avtalen er ikke synlig slik som aksje eller obligasjonshandel er. Faktisk så er det svært populært å kjøpe slike konkursforsikringer som tradinginstrument fordi det gir investorer en enkel måte å tilnærmet shorte obligasjoner på. Å shorte betyr at man tar et veddemål på at det man kjøper skal gå ned i verdi.  Som referanse kan vi bruke investeringsbanken Lehmann som kollapset og sparket i gang finanskrisen. Der var det mer enn tre ganger så store krav fra konkursforsikringer som  fra obligasjonseiere og tapene ble derfor enorme.

En bekymring for lederne i eurolandene og for bankene som eier obligasjoner i Hellas er at dersom Hellas ble slått konkurs så kunne mange ganger flere eiere av konkursforsikringer enn antall obligasjonseiere og aksjeeiere melde krav til banker, forsikringsselskaper og andre som har utstedt disse konkursforsikringene og dermed gjøre tapene for de involverte gigantiske. Dersom bankene og forsikringsselskapene som har utstedt konkursforsikringene også hadde gått konkurs fordi de ikke kunne utbetale forsikringene de fikk krav om, så ville det fått store konsekvenser for den økonomiske situasjonen i Europa.

Det partene har gått med på nå er å redusere Hellas statsgjeld med 100 milliarder euro, fra 350 milliarder til 250 milliarder euro eller sett på en annen måte, fra 160 prosent til 120 prosent av verdiskapningen (BNP) i Hellas. Selv om partene nå tar tap på 50 prosent på verdien på de statsobligasjonene de eier, så er det bedre enn å potensielt tape alt og utløse en større finanskrise enn vi opplevde i 2008/2009. Bare tenk om tre ganger så store summer som det finnes av greske obligasjoner skal gjøres krav på. Muligens er det mye, mye mer enn det også. Ordet gresk tragedie hadde fått en ny betydning.

Mvh

Sissel

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer