Joakim Solheim Hatletveit
For tiden er «krigsuro», «haukete sentralbanker», og «sjokkinflasjon» gjentagende overskriftsmat i finanspressen. Et fellestrekk for disse, er frykten for en endret styringsrente.
Men hva er, og hvorfor er styringsrenten så viktig for økonomien og aksjemarkedet?
Ved økonomiske kriser, som ved pandemiens utbrudd, senker sentralbanken styringsrenten (renten som er styrende for bankene). Senket rente medfører at boliglån og bedriftslån blir enklere å betjene, men også at det blir billigere å låne penger. Dermed får man færre mislighold på eksisterende lån, samtidig som at man stimulerer privatpersoner og bedrifter til opptak av nye lån. Disse lånene kan da brukes til investeringer i prosjekter, boliger m.m., noe som øker den økonomiske aktiviteten.
I tillegg gjør lavere styringsrente det mindre attraktivt å ha penger i banken, rentefond og obligasjonsfond (da renteinntektene blir lavere). Flere vrir da investeringene sine over i aksjemarkedet for å oppnå ønsket avkastning, noe som er positivt for aksjemarkedet.
Billigere lån er også positivt for nystartede selskaper som i dag har stort behov for lån, men som senere skal skape inntekter (vekstselskaper).
Når økonomien imidlertid er i oppgang, som nå, vil for lav styringsrente medføre at «for mange får for mye penger». Dette er ikke bra for økonomien, da denne styrkede kjøpekraften vil øke etterspørselen etter varer i økonomien, og derigjennom presse opp prisene på disse (inflasjon). For høy inflasjon (prisøkning) er ikke bra for bedriftene (innsatsfaktorer blir dyrere), og derfor ikke bra for økonomien.
Foruten inflasjonspress, vil lav rente over tid medføre at gjeldsveksten blir stor, noe som kan skape økonomiske ubalanser.
Høy inflasjon og gjeldsvekst krever derfor økt styringsrente som medisin.
Økt styringsrente betyr da at lån blir dyrere og finansiering blir noe vanskeligere. For aksjemarkedet betyr dette at rentefond, bankinnskudd og obligasjonsfond igjen blir mer attraktivt opp mot aksjer, noe som er negativt for aksjemarkedet. Videre vil nye selskaper med stort behov for lån (vekstselskaper) typisk gjøre det dårligere (da finansieringen blir vanskeligere), i forhold til solide selskaper som tjener penger i dag (verdiselskaper).
Av denne grunn er en «haukete sentralbank» (en sentralbank som vil stramme til og øke rentene), «sjokkinflasjon» (må stagges ved å øke rentene), og «krigsuro» (geopolitisk uro som øker inflasjonen (grunnet prisøkning på varer som olje og hvete)), alle overskrifter som dels bunner i frykt om endret styringsrente, og derfor en rente å følge med på for deg som investerer.
