Nordnet
Tallenes tale var klare etter finanskrisen i 2008. For første gang kjøpte privatpersoner aksjefond mer en de solgte mens børsene stupte. Men spareavtalestatistikken viser noe helt annet – Ti tusenvis av småsparere avsluttet spareavtalene sine.
Det var eufori i sparemarkedet i 2006 og 2007 og antall spareavtaler økte fra 581 000 til 746 000. Så slo finanskrisen ned som en bombe i 2008. Tidligere var det en kjensgjerning at de private småsparerne kjøpte rundt toppen av markedet og solgte på bunn og dermed aldri fikk den avkastningen aksjemarkedet kan gi. Denne myten ble det slått hull på tidlig i 2009 da bransjen, Nordnet inkludert, rapporterte om nettokjøp av aksjefond allerede fra desember 2008. Denne gangen mente vi at småsparerne hadde sett lyset og begynte å kjøpe mens avisoverskriftene ropte katastrofe, “the end” og bilder av Munch’s Skrik på forsidene.
Det er en kjent sak blant profesjonelle investorer at de beste gevinstene oppnår man ved å kjøpe når alle andre flykter fra markedet. Skiftet vi så blant småsparerne på slutten av 2008, gjorde at vi trodde at småsparerne hadde blitt mer profesjonelle i tankegangen.
Imidlertid vitner spareavtalestatistikken fra VFF om noe annet. De 746 000 spareavtalene ble redusert til 737 000 i 2008 og ytterligere til 677 000 i 2009. Hele 69 000 spareavtaler ble altså avsluttet under denne perioden. I 2010 hadde antallet økt igjen til 706 000 og i 2011 var det registrert 710 000 spareavtaler i Norge. Men det er fortsatt 36 000 færre avtaler enn på toppen i 2007. Dette til tross for at nordmenns privatøkonomi har vært solid i perioden, med lavere renter og god lønnsvekst.
Hele konseptet med spareavtaler er at man skal spare langsiktig og dermed tvinges til å spare også når det stuper på børsen. Nedgangstider er en del av gamet, men det er viktig at man fortsetter spareavtalen i trøblete tider siden man da kjøper fondsandelene på billigsalg. I en langsiktig sparing må man rett og slett unngå å ikke kjøpe i nedgangstider. Nå ser vi at nesten 70 tusen nordmenn gikk glipp av nedturen vi har vært gjennom.
Høsten 2011 lanserte DNB historiens mest omtalte bankreklame, en reklamefilm om sparing med George Clooney i hovedrollen. Imidlertid ble det ingen direkte positiv effekt på spareavtalestatistikken hos VFF der også DNB hadde en nedgang i spareavtaler, fra 218 tusen i 2010 til 215 tusen i 2011. I likhet med resten av bankbransjen, bøyde jeg meg i støvet da denne reklamefilmen ble lansert fordi den kommuniserte på en enkel og fengende måte at langsiktig sparing er for de fleste, uansett om du er DNB kunde eller kunde i andre banker. Imidlertid viser statistikken at det var svært få som tok beskjeden til følge og det er synd. Ikke engang George Clooney klarte å inspirere folket til økt sparing i fond.
Mvh Sissel
