Fondsfinans Kapitalforvaltning
I fjorårets Økonomiske Utsikter skrev vi at norske høyrenteobligasjoner burde være en attraktiv investeringsklasse, og at obligasjonskursene generelt sett priset inn for store fremtidige tap for obligasjonseierne. Vi mente også at de mest risikable høyrentefondene ville gi best avkastning. Begge deler viste seg å stemme. Avkastningen i det norske høyrentemarkedet i 2017 overgikk våre optimistiske forventninger.
I løpet av fjoråret ble kredittpåslagene i høyrentemarkedene redusert både internasjonalt og i Norge. Den europeiske høyrenteindeksen, Itraxx Xover, viste en fall i kredittpåslaget på 55 punkter til 233 punkter. Indeksen for amerikanske høyrenteobligasjoner innen energi viste at kredittpåslaget falt med ett punkt til 462 punkter. Kredittpåslagene for de forannevnte indeksene er nå om lag på samme nivå som i midten av 2014.
I Norge er det imidlertid et godt stykke igjen før kredittpåslagene er på linje med nivået fra 2014. Det mener vi er et godt argument for å kunne forvente god avkastning i det norske høyrentemarkedet også i 2018.
Den oppadgående trenden i oljeprisen gir god støtte til obligasjonskursene i oljerelaterte selskaper. Det ligger til rette for at overkapasiteten innen oljemarkedet gradvis vil forsvinne, og at inntjeningen i selskapene i energisektoren etter hvert vil normaliseres. Så fremt oljeprisen ikke faller vesentlig fra dagens nivå, tror vi at oljerelaterte obligasjoner vil gi god avkastning.
Emisjonsvolumet i det norske høyrentemarkedet i 2017 beløp seg til rundt 60 milliarder kroner, på linje med nivåene i 2013 og 2014. Basert på det høye emisjonsvolumet i fjor kan man argumentere for at høyrentemarkedet er blitt friskmeldt etter oljekrisen.
Av de om lag NOK 218 milliarder som er utestående i det norske høyrentemarkedet (pålydende verdi) er 43% fra selskaper eksponert mot oljeprisen, mot 54% for et år siden. For noen av selskapene er obligasjonskursene i annenhåndsmarkedet fortsatt lave etter oljenedturen. Av den grunn utgjør markedsverdien av oljepris-eksponerte obligasjoner en enda lavere andel av utestående volum.
De fleste nødvendige restruktureringer i oljerelaterte selskaper er i denne runden gjennomført. For de selskapene som ennå ikke er kommet så langt i restruktureringsprosessen, er verditapene generelt sett trolig priset inn i obligasjonskursene.
I motsetning til investeringer i norske foretaksobligasjoner, anser vi – som i fjor – at investeringer i norske statsrentepapirer er lite attraktive. Det skal ikke rare renteoppgangen til før statsobligasjoner får et kursfall som spiser opp renteavkastningen. For en tiårs statsobligasjon er det tilstrekkelig med en renteoppgang på mindre enn et halvt prosentpoeng for at det skal skje. Justert for inflasjon vil avkastningen på norske statsobligasjoner trolig bli negativ, som i mange europeiske rentemarkeder.
Det kan være verdt å gjenta at det norske høyrentemarkedet har et stort innslag av obligasjoner med flytende rente. Avkastningen fra norske høyrenteobligasjoner vil derfor bare i begrenset grad bli direkte påvirket av en eventuell oppgang i lange renter.
Vi tror at den gode avkastningen i 2016 og 2017 vil bidra til at flere ønsker å investere i høyrentemarkedet. Det kan i så fall gi økt etterspørsel etter høyrenteobligasjoner og bidra til en positiv effekt på obligasjonskursene.
For 2018 er vi fortsatt optimistiske med tanke på utviklingen i høyrentemarkedet. Men vi våger ikke å tro at avkastningen vil bli like god som i 2017.
Les hele rapporten om våre Økonomiske utsikter for 2018 her
