Gå til hovedinnhold

Obligasjoner.

Hva er en obligasjon? Hva er risikoen ved obligasjonssparing? Og hva skjer hvis renten stiger eller faller?


  • Obligasjoner kan likestilles med et lån. Som investor får du tilbake penger gjennom rentebetalinger og avdrag.

  • Obligasjonstypen defineres av hvem du låner ut til.

  • Generelt har obligasjoner lavere risiko enn aksjer, men risikoen kan variere mye i obligasjonsmarkedet også.

  • Innenfor renteforvaltningen bruker man ofte komplisert terminologi. De mange nøkkeltallene og synonymene gjør det vanskelig å holde rede på hva som er hva, og hva som påvirker hva.



Renter er et bredt begrep som inneholder flere produkter. Renter, obligasjoner, sertifikater, bonds, kredittinstrumenter med mer. Kjært barn har mange navn, men felles er at dette dreier seg om lån hvor du som investor får betalt en rente for å låne ut penger.

Obligasjonstypen defineres etter hvem du låner ut til, eller etter hva pengene skal brukes til. Rentefondene er derfor forskjellige, avhengig av hvem som låner pengene. De største utstederne av obligasjoner er staten og boligkredittforetak, som utsteder henholdsvis statsobligasjoner og boligobligasjoner. Den sistnevnte typen finansierer mange boliglån i Sverige og Norge.

Etter finanskrisen ser vi at stadig flere selskaper velger å låne i obligasjonsmarkedet i stedet for hos bankene. Bankene er mer restriktive med å låne ut penger, derfor finansieres mange selskaper i dag av selskapsobligasjoner. Selskapene har ofte en større fleksibilitet ved å utstede en obligasjon og velger ofte heller dette enn å låne pengene i banken, selv om de ofte kunne lånt av banken.

En relativt ny obligasjonstype er grønne obligasjoner. Her låner foretakene inn penger som er øremerket et bestemt miljøprosjekt. Noen investorer ønsker å investere i grønne obligasjoner fremfor ordinære obligasjoner, for eksempel fordi de har et ESG/bærekrafts-mandat.

Obligasjonsfond / rentefond

Et rentefond er et fond som plasserer pengene i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater. Rentefondene deles inn i hovedkategoriene likviditetsfond, obligasjonsfond og andre rentefond.

  • Likviditetsfond, også kalt pengemarkedsfond, har minimal risiko og investerer i kortsiktige lånepapirer (med rentebindingstid under 1 år) fra solide selskaper, stat og kommune. Likviditetsfond passer godt til sparing på kort og mellomlang sikt, og som alternativ til banksparing.

  • Obligasjonsfond er rentefond som investerer i langsiktige rentepapirer (med rentebindingstid over 1 år). Verdien på d

    isse fondene svinger mer når markedsrentene endres sammenlignet med likviditetsfond.

     

    Obligasjonsfond passer derfor godt til sparing på mellomlang sikt.

  • Andre rentefond er hovedsaklig high yield-rentefond, som investerer i rentepapirer med høyere risiko, lavere kredittkvalitet og høyere forventet avkastning. Risiko og forventet avkastning i et high yield fond kan sammenlignes med en balansert kombinasjonsfond – altså mellom trygge likviditetsfond og risikable aksjefond.



Risiko i obligasjoner

Sammenlignet med aksjer har obligasjoner generelt et lavere risikonivå, og riskoen kan deles opp i tre risikofaktorer.

  1. Renterisiko, som måles med rentedurasjon eller rentefølsomhet. Hvor følsom er obligasjonskursen for endringer i markedsrenten?

Rentedurasjonen viser hvor mye verdien på obligasjonen eller obligasjonsfondet beveger seg ved en renteendring. Hvis fondet har en rentedurasjon på 2, betyr det at verdien øker med 2 % når renten faller med 1 %. Tilsvarende faller fondet med 2 % i kurs når renten øker med 1 %. Obligasjonskursen (fondets verdi) går dermed i motsatt retning av renten. Det betyr at det er vanskeligere å generere positiv avkastning i et obligasjonsfond i en periode med stigende renter.

  1. Kredittrisiko. Den andre risikofaktoren er kredittrisiko. Dette er risikoen forbundet med at usteder ikke overholder sine låneforpliktelser.Kredittrisiko vurderes som regel ved at utstederens såkalte kredittverdighet analyseres av et ratingbyrå. Stater og banker har ofte høy kredittvurdering og dermed lav kredittrisiko, mens selskaper har høyere kredittrisiko, spesielt selskaper med høy gjeldsgrad.

Obligasjonsside-under-borsskolen-bilde-eksempel-740x549

Kilde tabell: Holbergper november 2022

Det finnes flere forskjellige ratingbyrå, både globale og nasjonale. Et av de mest kjente er Standard & Poor’s (S&P). I tabellen over viser vi S&Ps rangering av ulik kredittrisiko. Høyeste karakter hos S&P er AAA, og her finner vi land som Sverige og Norge, samt Oslo kommune. Deretter kommer AA+, og her har vi for eksempel Stavanger kommune. Den laveste karakteren er D, som står for mislighold og i verste fall innebærer konkurs.

Ved konkurs står obligasjonseierne foran aksjonærene i køen for å få dekket sine pengekrav. Dette er en viktig forskjell og viser hvorfor obligasjoner er mindre risikable enn aksjer.

I tabellen går det en grense ved BBB–. Ratingene over denne linjen kalles Investment Grade (IG), og de under kalles High Yield (HY).

Kort sagt betyr IG lavere risiko og lavere rente. Som investor får du derfor normalt dårligere betalt for å investere i slike obligasjoner. Motsatt betyr HY høyere risiko og høyere rente, og som investor får du normalt bedre betalt for å investere i HY-obligasjoner, men risikoen for tap er større.

  • 3. Likviditetsrisiko. Den tredje risikofaktoren er mindre kjent. Manglende likviditet i et verdipapir (både aksjer og obligasjoner) kan gi lav omsettelighet, noe som kan gjøre det vanskelig å verdsette og å selge verdipapiret. I krisetider kommer likviditetsrisikoen typisk til overflaten.

Merk at dersom rentefondet er notert i utenlandsk valuta vil du også ha en valutarisiko. De aller fleste norskforvaltede rentefond som investerer internasjonalt er valutaikret. Informasjon om eventuell valutasikring står i omtalen av fondet, eventuelt i nøkkelinformasjonsdokumentet (KIID).

Avkastning i en obligasjon

Noe man lett overser, er at obligasjonens / rentefondets totalavkastning ikke bare består av den løpende renten (kupongen) fondet mottar, men også av endringer i obligasjonskursene. Disse endringene betyr at verdien til et rentefond kan falle i perioder, selv om fondet mottar løpende renter. Dette kan skje hvis rentene øker og/eller hvis kredittspreadene øker. Og motsatt: Hvis rentene og/eller kredittspreadene faller, stiger fondsverdiene mer enn hva den løpende renten skulle tilsi. Hvor mye de påvirkes, avhenger av fondets rentedurasjon og kredittrisiko/durasjon.

413videothumb


Samtlige artikler og innlegg på Nordnet Academy er rent informative artikler, og ingen av disse skal anses som finansiell rådgivning.


Gi pengene dine muligheten til å vokse.Åpne konto