Bortfall av russisk gass medførte ekstreme prisutslag for naturgass, men nå er prisene tilbake til nivåer vi sist observerte i august 2021. Er krisen over?
Dette innlegget ble først publisert i Finansavisen 26.02.23, og er skrevet av renteforvalter og investeringsdirektør i Holberg: Tormod Vågenes
Produksjonskostnaden for den siste enheten som etterspørres bestemmer prisen på elektrisitet i energimarkedet. Naturgass er kilde til om lag 20 % av elektrisitetsproduksjonen i EU og er blant energikildene som gir størst fleksibilitet når det kommer til lagring og transport. Halvparten av EUs gassimport kom fra Russland frem til krigen i Ukraina brøt ut for ett år siden.
Over 80 % av totalt forbruk i EU er import. Når perioden med knapphet på gass utover i 2022 sammenfalt med tørt vær, lite vind og redusert kapasitet fra atomkraft, fikk vi prisutslag man i forkant ikke trodde var mulig. Prisene steg til nivåer tilsvarende 20 ganger det vi tidligere tenkte var normalt.
Med ekstreme gasspriser fulgte en lignende økning i norske elektrisitetspriser. Det er vanskelig å anslå de totale ringvirkningene av et så stort prishopp, men det er lett å tenke seg at det slår inn i alt av næringskjeder og sluttpriser til forbruker.
Hva tenkte så aktørene i gassmarkedet når vi sto midt i den europeiske krisen sensommeren 2022? Prisene i futuresmarkedet er en god pekepinn på dette. I august 2022 måtte du betale over 300 euro pr. megawattime for gass levert i dag. Spotprisen i dag er like under 50 euro. For å avhjelpe litt med forståelsen tilsvarer dette et fall fra cirka 3 kroner til 50 øre pr. kilowattime for råvareprisen i elektrisitetsproduksjonen.
Om vi betrakter fremtidsprisene i markedet som beste estimat for prisen frem i tid, er det nok en gang fascinerende hvor feil man kan ta. Beste estimat er som regel en kombinasjon av prisen i dag og en ekstrapolering av siste periodes trend, der det i liten grad tas høyde for at uventede ting kan skje.
Når sjokk inntreffer, prises effekten inn lang tid fremover. Rett eller galt. Det er rimelig å anta at produksjonsplanlegging og prisstrategier gjennom 2022 ble vesentlig påvirket av det som skjedde med gass- og elektrisitetsprisene.
Hvilke forhold har så gitt en raskere normalisering enn ventet? Svaret ligger i en kombinasjon av økt mottaks- og lagerkapasitet for flytende naturgass med tilhørende økt import fra USA og Asia, varmere vær enn normalt i vinter, økt bruk av fossile energikilder og lavere forbruk. Med ledetider knyttet til etablering av alternative energikilder, økt etterspørsel etter naturgass fra Kina, bortfall av de siste 10 prosentene av gassforsyningen som fortsatt kommer fra Russland, kaldere vær enn ventet og andre tenkelige og utenkelige hendelser, er risikoen for høye priser fortsatt til stede. Summen av erfaringer og tilpasninger som er gjort det siste året, skulle imidlertid tilsi at denne risikoen er betydelig lavere enn den var i fjor sommer og høst.
Slik det ser ut nå, vil eksempelvis prisen for produksjon av kunstgjødsel, og dermed store deler av verdens matproduksjon, bli vesentlig lavere fremover enn det vi trodde for et halvt år siden. Strømstøtten som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2023 kan bli mer enn halvert. Det samme kan statens inntekter fra petroleumsvirksomheten bli.
At prisfallet også har overslagseffekter mot inflasjon, renter, klimautslipp, geopolitikk og prising av aksjer og obligasjoner er opplagt, men å uttale seg presist om hva som kommer til å skje er som vanlig umulig. Å huske på at en kubikkmeter gass eller et fat olje for mye, eller for lite, kan gi ekstreme prisutslag i energimarkedet er kanskje den viktigste lærdommen å ta med seg.