Er det på tide å bremse din Magnificent Seven-eksponering?

Dette innlegget er en annonse fra Xtrackers by DWS

I de siste årene har mange investorer vært opptatt av en mindre gruppe teknologifokuserte aksjer som har drevet det amerikanske markedet til nye høyder.

Magnificent Seven, som inkluderer Apple, Microsoft, Amazon, Alphabet, Tesla, NVIDIA og Meta Platforms, utgjør til sammen kun 1 % av de samlede aksjene i S&P 500-indeksen – indeksen som består av aksjer fra de 500 største børsnoterte selskapene i USA. Men per 26. november 2024 tegnet disse megacap-gigantene seg for 31 %¹ av markedsverdien – nesten en tredjedel av indeksen – og var ansvarlige for over 48 % av risikobidraget til S&P 500 ². For bare fem år siden utgjorde de samme aksjene kun 17 % av den samlede markedsverdien³ i S&P 500.

Dette betyr at når du investerer i en S&P 500 ETF, dekker du ikke bare hele den amerikanske økonomien, men plasserer også en tredjedel av pengene dine i selskaper innen samme sektor.

Denne utviklingen drives av flere vesentlige faktorer, blant annet de selskapenes ledende posisjon innen banebrytende teknologier som kunstig intelligens (AI), cloud computing og elektriske kjøretøy. I tillegg har Magnificent Seven oppnådd betydelig markedsdominans innen sine respektive bransjer, noe som har bidratt til deres stabile omsetnings- og inntjeningsvekst.

Mens fordelene ved å eie disse aksjene de siste årene har vært – ja, ganske “magnificent” – kan det likevel være på tide å se nærmere på den potensielle konsentrasjonsrisikoen ved å ha en andel av disse aksjene i flere store indekser. I tillegg til S&P 500 utgjør Magnificent Seven også en betydelig andel av Nasdaq 100, Russell 1000, MSCI World, MSCI ACWI og FTSE All-World.

Investorer som følger disse indeksene, er potensielt sårbare ikke bare for spesifikke selskapers risiko på grunn av deres store vekt, men også for en overeksponering mot teknologisektoren.

La oss ta en nærmere titt på den kjente globale MSCI World-indeksen. Den kombinerer aksjer fra de største selskapene, målt etter markedsverdi, i den utviklede verden – eller, mer presist, nesten 1 500 selskaper fra 23 utviklede markeder. Den amerikanske markedsandelen har steget jevnt gjennom de siste tiårene og utgjør nå ca. 74 % av indeksen⁴, noe som betyr at den inneholder mer “USA” enn “verden”.

Ikke overraskende har dette også ført til at konsentrasjonen av Magnificent Seven-aksjer i disse indeksene har økt markant, noe som har skapt en langt større allokering mot teknologisektoren. Denne høye konsentrasjonen gjør porteføljen mer sårbar for risiko. Med risikoen for markedsvolatilitet⁵ – særlig i teknologisektoren – eller hvis det skulle oppstå politisk usikkerhet i USA, kan det få en uforholdsmessig stor effekt på indeksen.

Det er tydelig at Magnificent Seven er et tveegget sverd. På den ene siden er enkelte investorer fast overbevist om aksjenes potensial og holder fast ved investeringene sine. På den andre siden søker andre å diversifisere sin eksponering, ettersom de mener at muligheten for at disse aksjene fortsetter sin tidligere vekstrate er usikker.

Mindre konsentrasjonsrisiko, bredere diversifisering

For å unngå konsentrasjonsrisiko og oppnå en mer balansert global diversifisering, finnes det nå en ETF som følger MSCI World ex-USA-indeksen. Denne indeksen er konstruert for å gi eksponering mot globale aksjer fra store og mellomstore selskaper i 22 utviklede markeder, mens USA er utelatt.

Dette kan være en mulighet for å strategisk justere vektingen av amerikanske aksjer i en global portefølje og potensielt fra nytte av investeringsmuligheter i andre deler av verden.

Hos Nordnet, finner du nå en ETF som følger denne indeksen. Hvorvidt det gir mening å unngå amerikanske aksjer helt, er noe investorer selv må avgjøre.

Viktig informasjon om risiko

Merk at historisk og forventet avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning. Verdien av investeringer i fond kan både falle og stige, noe som innebærer at investorer risikerer å ikke få tilbake den investerte kapitalen. Du bør derfor alltid sette deg inn i prospektet og KID før du investerer i Xtrackers ETF-er. Prospektet er tilgjengelig hos fondselskapet – KID kan finnes både på fondets oversiktsside og på ordreoversikten på nordnet.no.

Ingen av opplysningene som presenteres her utgjør investeringsrådgivning, et tilbud eller en anmodning om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter. Som investor er du selv ansvarlig for risikoen ved å bruke informasjonen på denne siden til å ta investeringsbeslutninger.

Bli klokere på emnet med denne videoen:

Ordliste:

• Kunstig intelligens (AI):
  Refererer til datamaskinsystemer som kan utføre komplekse oppgaver, som historisk sett bare mennesker har kunnet, for eksempel å resonnere, ta beslutninger eller løse problemer.
• Cloud computing:
  On-demand tilgang til datamaskinressurser som datalagring og beregningskraft uten at brukeren trenger å styre disse ressursene direkte.
• FTSE All-World Index:
  En markedsvektet indeks som representerer utviklingen til store og mellomstore aksjer fra FTSE Global Equity Index Series (GEIS). Indeksen dekker både utviklede og nye markeder.
• Large-Cap-aksjer:
  Aksjer fra selskaper med en markedsverdi på 10 milliarder dollar eller mer. Disse selskapene er større enn mid-cap og small-cap aksjer, men mindre enn mega-cap aksjer. Generelt anses large-cap-selskaper for å være veletablerte, mindre volatile og med potensial for stabile og voksende utbyttestrømmer.
• Mega-Cap-aksjer:
  Aksjer fra de største selskapene i investeringsuniverset, målt etter markedsverdi. Selv om det ikke finnes en presis definisjon av mega-cap, refererer begrepet generelt til selskaper med en markedsverdi på over 100 milliarder dollar.
• Mid-Cap-aksjer:
  Aksjer fra selskaper med en markedsverdi mellom 2 og 10 milliarder dollar. Disse selskapene er større enn small-cap-aksjer, men mindre enn large-cap-aksjer, og representerer ofte en balanse mellom vekstpotensial og stabilitet.
• MSCI ACWI-indeks:
  En indeks som omfatter store og mellomstore selskaper på tvers av 23 utviklede markeder og 24 nye markeder.
• MSCI World-indeks:
  En bredt fulgt global aksjemarkedsindeks fra MSCI som sporer utviklingen til omtrent 1 500 store og mellomstore selskaper på tvers av 23 utviklede land.
• MSCI World ex-USA-indeks:
  En indeks designet for å måle utviklingen til store og mellomstore aksjer i 22 utviklede markeder, ekskludert USA.
• Nasdaq-100-indeks:
  En aksjemarkedsindeks bestående av 100 av de største ikke-finansielle selskapene notert på Nasdaq-børsen. Aksjenes vekt i indeksen er basert på deres markedsverdi, med visse regler for å begrense de største komponentenes innflytelse.
• Russell 1000-indeks:
  En aksjemarkedsindeks som er en undergruppe av den større Russell 3000-indeksen og representerer de 1 000 største selskapene i USA, målt etter markedsverdi.
• S&P 500-indeks:
  En aksjemarkedsindeks som sporer aksjeutviklingen til 500 av de største selskapene notert på amerikanske børser.
• Small-Cap-aksjer:
  Aksjer fra selskaper med en markedsverdi typisk mellom 300 millioner og 2 milliarder dollar. Disse selskapene er ofte i en tidlig vekstfase og har potensial for betydelig ekspansjon, noe som gjør dem attraktive for investorer med fokus på høy vekst.
• Volatilitet:
  Graden av variasjon i en aksjes pris over tid. Volatilitet brukes ofte som et mål på en investerings risiko.

Kilder:

1. Kilde: Bloomberg fra og med 11/2024 ↩︎
2. Kilde: Bloomberg per 11/2024. Standardavvikelse brukes ofte for å representere volatiliteten i en investering. Den viser hvor mye en investerings avkastning varierer fra investeringens gjennomsnittlige avkastning over en gitt periode. ↩︎
3. Kilde: Bloomberg Finance L.P., Aladdin fra og med 04/2024. Tidligere resultater garanterer ikke fremtidige resultater. Indeksutviklingen forutsetter reinvestering av utbytte; disse tallene inkluderer imidlertid ikke gebyrer, transaksjonskostnader, skatter, meglerkostnader eller andre endringer. ↩︎
4. Kilde: Bloomberg 12/2024 ↩︎
5. Kilde: The National News: Volatiliteten på markedet vil sannsynligvis vedvare når amerikanske teknologiselskaper fortsetter å falle. ↩︎