En dypdykk i Nordnet Indeksfond Teknologi

MERK! Informasjonen i dette innlegget kan være utdatert. Gjeldende priser finner du til enhver tid i vår prisliste.

Vi lanserte det første teknologi-indeksfondet i det norske markedet denne uken. Jeg har tatt en titt på hva du får om du kjøper dette fondet og hvem det passer for.

La meg starte med konklusjonen: Det nye fondet passer for dem som vil ha en rimelig eksponering mot den globale IT-sektoren og som ikke ønsker å følge med på om forvalteren gjør en god jobb.

I siste del sammenligner jeg historisk avkastning, risiko og innhold i det nye indeksfondet med de mest populære aktive teknologifondene blant våre kunder. Den langsiktige avkastningen i de fleste teknologifond har vært veldig hyggelig, nesten det dobbelte av et globalt indeksfond de siste 5-10 årene. Det kan man neppe forvente fremover.

185 ulike selskaper

Nordnet Indeksfond Teknologi følger den velkjente indeksen MSCI World Information Technology. Dette er den største sektorindeksen i MSCI World (Verdensindeksen), med en vekt på ca 21 %.

MSCI World Information Technology-indeksen er satt sammen av 185 teknologiselskaper fra 23 land, og de største sub-sektorene i indeksen er hardware, software og halvledere (semiconductors/microchips). Fondet er globalt, men på grunn av at mange av de største IT-selskapene i verden er noterte i USA, utgjør amerikanske selskaper hele 85 prosent av indeksen. De to selskapene som har størst vekt i indeksen er Apple og Microsoft, to av verdens mest verdifulle selskaper. Fondet forvaltes i samarbeid med JP Morgan.

På produktsiden på Nordnet.no kan man se de ti største eierandelene samt største regioner m.m.:

Som tabellen viser utgjør Apple og Microsoft hele 32 prosent av fondets verdi. Det er mye. Men dette er også de to aller mest verdifulle selskapene i verden for tiden. Apple har for eksempel en børsverdi på 2.100 mrd dollar (som er mer enn oljefondets verdi). Apple og Microsoft har begge gigantiske overskudd. Selskapene har en P/E (forward) på henholdsvis 23 og 30. Disse selskapstallene kan du finne på handelssiden for en spesifikk aksje på nordnet.no under fliken «Om selskapet».

Er det ikke en regel som sier at et verdipapirfond kan eie maks 10 % av en aksje? Svaret er: Ja og nei. I Europa har vi et felles europeisk regelverk for salg av fond, kalt UCITS. Det er blant annet krav til en viss riskospredning i fondene, som ofte kalles 5/10/40-regelen. Denne regelen sier at ingen posisjoner kan være større enn 10 % av fondets verdi, og posisjoner over 5 % kan ikke summeres til mer enn 40 %. Men indeksfond er unntatt fra denne regelen (trolig fordi det alltid er de største og mest verdifulle selskapene som vil være størst i indeksfondet). UCITS indeksfond kan ha inntil 20 % av kapitalen i én aksje. Til sammenligning har Nordnet Indeksfond Norge for eksempel 15 % i Equinor og 13 % i DNB.

Observante lesere vil kanskje stusse over at Facebook, Google/Alphabet og Amazon er ikke en del topp 10- listen i indeksen. Forklaringen er at MSCI har plassert disse selskapene i andre sektorindekser. Facebook, Google / Alphabet er i MSCI World Communication Services Index og Amazon er i MSCI World Consumer Discretionary Index. Et selskap kan for øvrig bytte sektorindeks med tiden grunnet utviklingen av selskapet.

MSCI har faktaark for alle sine region- og sektorindekser som oppdateres hver måned. Har finner du historisk avkastning, risiko (standardavvik), P/E, P/B, faktor-eksponering, fordeling på sektorer og land med mer. Diagrammene nedenfor er tatt fra faktaarket til MSCI World Information Technology.

Faktoreksponering

Diagrammet over viser at indeksen som Nordnet Indeksfond Teknologi skal speile har følgende faktor-tilter:

• Undervekt av verdiaksjer, dvs en overvekt av vekstaksjer. Det er forventet, siden IT-sektoren har vokst mer enn totalmarkedet i mange år.
• Undervekt av små selskaper, dvs en overvekt av store selskaper. Det er også forventet, siden indeksen inneholder mange av verdens største IT-selskaper.
• Overvekt av momentumaksjer, dvs aksjer som har vært i en positiv trend de siste 6-12 månedene. IT-aksjer har generelt ligget i en langsiktig positiv trend i mange år. Den kortsiktige trenden ble brutt i februar.
• Overvekt av kvalitetsaksjer. MSCI definerer kvalitet ut fra tre variabler: høy avkastning på egenkapital (ROE), stabil inntjeningsvekst og lav gjeldsgrad. Dette er kanskje noe overraskende for leserne, siden mange mindre vekstaksjer ikke defineres som kvalitetsaksjer, siden de har lav eller ingen inntjening i dag. Men mange av verdens største IT-selskaper har hatt høy og stabil/voksende inntjening i mange år.
• Undervekt i aksjer med høye utbytter (yield). Gjennomsnittlig utbytteprosent (yield) i MSCI World Information Technology er 0,83, som er omlag det halve av MSCI World. Det kan forklares med at vekstselskaper ofte bruker overskudd til å finansiere videre vekst fremfor å betale ut utbytter.
• Svak undervekt på lavvolatilitet, dvs svak overvekt av volatilitetsaksjer. Det kan sees av at standardavviket er noe høyere for denne sektorindeksen enn for MSCI World.

Sub-sektorer og land

Diagrammene over viser sub-sektorene og landfordelingen til indeksen som Nordnet Indeksfond Teknologi skal følge. USA er dominerende, med hele 85 % av selskapsverdiene.

Hvorfor ikke Nasdaq 100?

Vi har fått spørsmål fra enkelte kunder om hvorfor ikke det nye indeksfondet følger den amerikanske Nasdaq 100-indeksen isteden. Svaret er at vår kapitalforvaltningsavdeling i Stockholm mente at det er en fordel å ha et rendyrket teknologi-indeksfond. Nasdaq er nemlig ikke kun tek-selskaper, som mange tror, men en indeks for vekstselskaper. Et annet argument var at man får bedre diversifisering med en global indeks som MSCI World Information Technology er, sammenlignet med en amerikansk indeks som Nasdaq 100. Historisk avkastning og risiko for disse to indeksene er for øvrig svært lik, både på kort og lang sikt, som tabellen nedenfor viser.

Jeg kan nevne at vår kapitalforvaltningsavdeling også vurderte andre indekser for vårt nye fond: S&P 500 IT, S&P North America Expanded Technology, MSCI ACWI Innovation, i tillegg til de to ovennevnte.

Del 2: Tek-indeksfond eller et aktivt forvaltet tek-fond?

Nedenfor er en liste over de fire mest eide aktive tek-fondene blant våre norske kunder, Nordnet Indeksfond Teknologi (representert ved MSCI World Information Technology) samt to referanseindekser. De aktive fondene har Morningstar-rangering (stjerner fra 1 til 5, som er et mål på risikojustert avkastning sammenlignet med fond innenfor samme kategori), avkastning i ulike perioder samt standardavvik (mål på risiko), sharpe ratio (mål på risikojustert avkastning), pris på Nordnets plattform, P/B (pris per aksje/bokførte verdier per aksje) og P/E (pris per aksje/inntjening per aksje). Tall per 3.6.21, kilde Morningstar Direct. Jeg har brukt fargekoder for å markere beste (grønn) og dårligste (rød) tall.

Noen kommentarer til tabellen over:

• Vi har brukt MSCI World Information Technology som proxy for Nordnet Indeksfond Teknologi.
• De tre aktive utenlandsforvaltede tek-fondene fra Black Rock (BGF) og JP Morgan (JPM) har slått MSCI World Information Technology siste 1, 3 og 5 år. Hittil i år har sistnevnte vært bedre enn fondene fra Black Rock og JP Morgan. Aller best så langt i år har vært DNB Teknologi.
• Siste 10 år er avkastningen forbausende lik for alle aktive fondene samt MSCI World Information Technology og Nasdaq 100-indeksen.
• DNB Teknologi utmerker seg med sterk avkastning hittil i år, men svak relativ avkastning siste 3 og 5 år. Dette skyldes, som vi blant annet omtaler i denne Pengepodden-episoden med forvalterne, at DNB Teknologi er et defensivt verdiorientert teknologifond, mens de andre aktive fondene er vekstorienterte. Det siste halve året har vi sett en sektorrotasjon fra vekst til verdi, dels pga økte langrenter. Det har DNB Teknologi tjent på, og de andre tapt på.
• Skillet mellom vekst og verdi kan tydelig leses av P/B og P/E tallene i tabellen også, hvor DNB Teknologi har en P/B på lave 2,44, mot 8 til 10 for de andre. P/E for DNB-fondet, på 21, er også vesentlig lavere enn de andre, som ligger på 33-42.
• Avkastningen til MSCI World Information Technology i de ulike tidsperiodene til ligger mellom det verdiorienterte DNB Teknologi og de vekstorienterte tek-fondene fra Black Rock og JP Morgan. Det er som forventet, siden indeksen skal være et slags gjennomsnitt av den globale IT-sektoren.

Størrelse: Store eller små selskaper

De fleste teknologifondene har 80-90 prosent av verdiene i store selskaper. Unntaket er BGF Next Generation Technology, som investerer i større grad i nyere selskaper. Dette fondet har for eksempel ingen FAANG-aksjer i porteføljen.

Stil: Verdi vs vekst

Søylediagrammet over viser de fem fondene samt refereanseindeksene og hvordan porteføljene deres er fordelt mellom verdiselskaper (trauste, modne selskaper med sterk balanse og stabile overskudd, dvs relativ lav P/E og lav P/B) og vekstselskaper (selskaper som vokser mye, med lav inntjening i dag og forventninger om store overskudd i fremtiden, dvs relativ høy P/E og høy P/B) og blanding.

DNB Teknologi utmerker seg blant teknologifondene med å ha en relativt høy andel verdiselskaper (34 %). Dette kan også sees av tabellen over, hvor fondets portefølje hadde mye lavere P/E og P/B-verdier.

Hvem passer Nordnet Indeksfond Teknologi for?

Fondet passer for de som ønsker en rimelig eksponering mot den globale IT-sektoren og som ikke ønsker å følge med om forvalteren gjør en god jobb. Du har ingen sterke formeninger om hvilke sub-sektorer eller om defensive eller vekstkåte IT-selskaper vil gjøre det best i årene som kommer.

Tror du at trauste verdiorienterte IT-selskaper vil få et varig comeback, slik vi har sett det siste halvåret, bør du kanskje heller velge DNB Teknologi. Tror du at vekstorienterte IT-selskaper vil fortsette å gi meravkastning, bør du se til fond som de fra Black Rock og JP Morgan.

Et annet relevant spørsmål er om du bør eie et teknologifond overhode. Det avhenger blant annet av din øvrige fonds- og aksjeportefølje, din tidshorisont og risikovilje. Eier du for eksempel et globalt indeksfond fra før, har du allerede ca 20 % av verdiene dine i teknologisektoren. Da skal du ha stor tro på teknologiselskaper fremover om du skal supplere med et teknologifond i tillegg. Jeg har selv gjort nettopp dette, og har tjent oppnådd litt meravkastning på dette de siste tre årene, men har tapt på overvekten siste halvåret.

Har du tro på at rentene skal stige mer enn det som er priset inn i markedet, er det mange som mener at teknologifond, i likhet med andre vekstfond, vil slite med å gi meravkastning. Da er kanskje globale verdifond et bedre valg. Les i så fall dette innlegget: Hvilke globale verdifond bør du velge?».