Diversifisering i forkledning: De multisektorielle gigantene.

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – fredag 16 mai.

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.57 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,7 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 1,1 % og USDNOK som er ned 0,4 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,3 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,8 poeng, til 17,8.
    • VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
  • STERIS plc (8,5%), Dollar General Corp (6%), HCA Holdings Inc (4,9%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Fiserv Inc (-16,2%), UnitedHealth Group Inc (-10,9%), First Solar Inc (-3,5%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte opp 0,6 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,6 poeng, til 16,6.
    • VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,1 prosent i snitt fredag morgen.

Er teknologigigantene egentlig en risiko for markedet?

Stemningen på verdens børser har bedret seg betraktelig den siste tiden. Ikke minst på Wall Street, hvor teknologiaksjene igjen har vist vei og løftet de brede indeksene. Nvidia, Apple, Microsoft og andre giganter har vært sentrale drivkrefter – og nettopp det har fått mange til å rope varsko.

«Er det sunt at så få selskaper utgjør en så stor del av markedet?» spør kritikere. Bekymringen er forståelig. Når én sektor – eller enda verre, en håndfull selskaper – får dominere globale indekser, øker det teoretisk den systematiske risikoen. Spesielt i passive investeringsstrategier, hvor kapitalen følger indeksvekting blindt.

Men er konsentrasjonsfrykten reell – eller ser vi på et skjevt bilde?

Teknologi – eller noe mer?

Begrepet “teknologiselskap” er i dag blitt en samlebetegnelse for selskaper som ofte er mer komplekse og sammensatte enn navnet tilsier. Er Apple egentlig et teknologiselskap – eller er det et globalt konsumselskap med en lojal brukerbase og stabile inntektsstrømmer? Hva med Amazon, som driver både detaljhandel, logistikk, reklame og nettsky?

Warren Buffett, kjent for sin edruelige tilnærming til investering, adresserte nettopp dette da han i 2016 kjøpte seg kraftig opp i Apple. Han kalte det ikke et teknologiselskap, men snarere et konsumselskap i teknologisk innpakning – på grunn av kundelojaliteten, repeterbare inntekter og skalerbarheten i økosystemet.

I dette lyset blir påstanden om “for høy sektorkonsentrasjon” mindre presis. Mange av selskapene som klassifiseres som teknologiselskaper, er i realiteten multisektorielle – og nettopp derfor også delvis diversifiserte.

Amerikansk dominans – eller global virksomhet?

En annen vanlig bekymring handler om geografisk konsentrasjon. De største selskapene i verden er notert i USA og utgjør en stor andel av globale indekser. Betyr det at vi er overeksponert mot amerikansk økonomi?

Ikke nødvendigvis. Selskapenes juridiske hjemland sier lite om hvor de faktisk tjener sine penger. Microsoft, Apple, Alphabet og Meta er multinasjonale aktører med inntektsstrømmer fra hele verden. Som investor får du i realiteten eksponering mot globale forbrukere, uansett om aksjene er registrert i USA.

Det er et tankekors: Indeksenes landvekting gir et bilde av hvor kapitalen er plassert, men ikke nødvendigvis hvor verdiskapingen skjer.

Indeksvekting reflekterer markedets vurdering

Når noen få selskaper får dominere børsindekser, er det ikke resultatet av en politisk beslutning eller teknisk feil – det er et uttrykk for markedets vurdering av hvor verdiene skapes. Selskaper som leverer høy lønnsomhet, skalerbarhet, innovasjon og kundelojalitet vil over tid belønnes med høyere markedsverdi.

Bør man være varsom? Ja, alltid. Men man bør også være varsom med å trekke konklusjoner basert på gamle definisjoner av sektor og land, når virkeligheten er langt mer kompleks.

Kanskje verden er mer diversifisert enn vi tror

I en tid der passiv forvaltning vokser, er det sunt å stille spørsmål ved hvordan indeksene er bygget opp. Samtidig må vi ikke overse at mange av selskapene som ser ut som en konsentrasjonsrisiko på papiret, i praksis er blant de mest globale og sektoroverskridende vi har.

Kanskje er vi ikke så sårbare som vi tror. Kanskje er det tvert imot disse selskapenes evne til å kombinere teknologi, forbrukerforståelse, logistikk og innovasjon som gjør dem til nettopp de verdiskaperne de er.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 64,8 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,39 NOK; 9,71 SEK; 6,66 DKK og 0,89 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 10,88 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,95 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,43).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3221,3 (6 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.