Derfor er de nordiske børsene best

De siste 50 årene har Stockholmsbørsen vært den beste i verden. Avkastningen har i gjennomsnitt vært 9,4 prosent pr. år, som er overlegent best. Amerikanske aksjer kommer langt etter med en avkastning på bare 5,8 prosent pr. år. Hverken Tyskland, Japan, Frankrike eller Sveits imponerer. Derimot klarer Norge, Danmark og spesielt Finland seg svært bra i konkurransen (se tabell). Dette gjør at man kan spekulere i om det finnes en nordisk fellesnevner som kan forklare den pene avkastningen. I så fall bør det jo være potensial for en sterk nordisk utvikling også i fremtiden.

Vi Carnegie Fonder tror på flere underliggende forklaringer. De nordiske landene forenes av en lang historie med demokrati, bred fordeling av felles ressurser, pålitelige myndigheter og institusjoner med offentlig tillit – alt dette skaper en god grobunn for næringsliv og innovasjon. Den såkalte nordiske modellen, rett og slett. Man kan også legge til at vi er små. Selv om Norden dekker et område like stort som Tyskland, Frankrike og Italia til sammen, bor det bare 25 millioner mennesker her. Det innenlandske markedet er dermed begrenset, og det er ingen tilfeldighet at Ericsson bygget sin første fabrikk i USA i 1904, at SKF kom til Kina i 1912 – eller at Leif Eriksson oppdaget Amerika i år 1000.

Kanskje kan man også finne et svar i den nordiske kjærligheten til naturen. Denne finnes selvsagt også andre steder, men det er bemerkelsesverdig hvor ofte landene våre kommer høyt i ulike bærekraftrangeringer, ikke bare når det gjelder miljøspørsmål. For eksempel innehar vi de fire første plassene i Robecosams Land Sustainability Ranking, som undersøker hvor godt ulike land gjør det i ESG-spørsmål. ESG er forkortelser for Environment, Social og Governance.

Vi i Carnegie Fonder mener at Governance er avgjørende for den overlegne nordiske avkastningen. I Norden har vi nemlig en unik styringsmodell som avviker fra den kontinentaleuropeiske og anglosaksiske. De nordiske styrene er adskilt fra ledelsen og har kontroll over denne. Dessuten har de et tydelig mandat fra generalforsamlingen til å handle i aksjonærenes interesser. Mandatet gjør at styret får en sterk rolle i strategiske spørsmål, og at man har et klart incentiv til å finne en balanse mellom risiko og kontinuitet. I nordiske selskaper finnes det derfor et tydelig hierarki som savner motstykke andre steder i verden. Nordisk governance er faktisk så unik at Boston Consulting Group i en nylig analyse understreket at den er hovedforklaringen bak Skandinavias sterke resultater (How Nordic Boards create exceptional value, BCG 2016).

Hvis man har tro på dette, bør man også ha tro på fortsatt god nordisk avkastning. Men hvilket aksjemarked bør man så velge? Ifølge oss i Carnegie Fonder er svaret “alle”, gjerne med et innslag av Island, det femte landet i Norden. Fra et investorperspektiv er det som skiller oss minst like interessant som det vi har til felles. I Norge har vi olje og shipping, danskene er gode på legemidler og vindkraft, finnene innenfor stål og skog og Sverige på områder som verkstedindustri. Vi utfyller hverandre så godt at en nordisk portefølje burde dekke det langsiktige behovet til de fleste investorer.

Denna krönika publicerades först i den norska tidningen Kapital, nummer 13 2017