I ukas #pengepodden har Mads med seg Bernt Berg-Nielsen i studioet, som forteller om årets pilgrimsferd til Berkshire Hathaways generalforsamling i Omaha: en tre-dagers festival der tusenvis av investorer samles, selskapene stiller ut og den spesielle energien i salen er påtagelig.

I år var endringene tydelige. Warren Buffett sto mindre på scenen, mens Greg Abel trådte tydeligere frem som den nye operasjonelle lederen. Bernt trekker frem nøkkelpersonene Ajit Jain (forsikring), Katie Farmer (tog) og RM Johnson (konsum), og gir et innblikk i hvordan Berkshire organiserer drift, risiko og kapitalallokering på tvers av store divisjoner som forsikring, jernbane, energi og forbrukervarer.

Han beskriver et formatskifte: fra klassiske presentasjoner til en åpen, ærlig dialog som gir dyp innsikt i den daglige driften av et av verdens største konglomerater. Bernt kobler disse erfaringene direkte til sin egen investeringsfilosofi – hvorfor han verdsetter selskaper med lang levetid, sterke fundament og ekte økonomisk moat.

Gjennom episoden deler han også en personlig anekdote fra See’s Candies som illustrerer kraften i merkevarebygging og langsiktig verdiskaping.

I tillegg går samtalen inn i fremtidens investeringsbilde: AI-drevet etterspørsel etter energi, kobber og kritisk infrastruktur. Bernt presenterer sitt HALO-rammeverk (Heavy Assets – Less Risk of Obsolescence) og diskuterer hvordan operasjonell disiplin, stor kontantreserve, buybacks og tålmodig kapital fortsatt vil være Berkshires fremste konkurransefortrinn i en verden preget av rask teknologisk endring.

En lærerik og inspirerende episode for alle som er opptatt av langsiktig investering, verdiskaping og hva som skjer når Buffett-tiden nærmer seg slutten.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Samtalen handler ikke bare om hvilke aksjer fondet eier, men om hvordan de faktisk tenker. Hvordan går man fra et univers på rundt 4 000 selskaper til en konsentrert portefølje med de mest overbevisende casene? Hvordan balanserer man data, menneskelig erfaring og markedspsykologi? Og hva gjør man når markedet styres like mye av stemning som fundamentale tall?

Torry forteller historien om fondet, som har røtter tilbake til 1994 og som igjen ble forvaltet fra Oslo rundt 2018–2019. Filosofien er tydelig: gode investeringer handler ikke bare om regneark og multipler. Sentiment – altså hvordan markedet føler og reagerer – er minst like viktig. Derfor kombinerer teamet kvantitative modeller med løpende diskusjoner og aktiv forvaltning for å finne selskaper som kan levere over tid.

Du får også et innblikk i hvordan forvalterteamet jobber i praksis. Gjennom ukentlige møter utfordres alle posisjoner kontinuerlig, og porteføljen formes i tett samarbeid mellom forvaltere i Oslo og Stockholm. Målet er ikke å gjette neste makrotrend, men å finne enkeltaksjer som fortsatt ser attraktive ut selv når markedet endrer retning.

Blant fondets største eksponeringer finner vi flere av de såkalte «Magnificent Seven»-selskapene – blant annet NVIDIA, Alphabet, Apple og Microsoft. Episoden går inn på hvorfor disse selskapene fortsatt dominerer markedet, men også hvilke utfordringer som følger med når stadig mer avkastning drives av noen få gigantiske teknologinavn.

AI er naturligvis et stort tema. Teamet forklarer hvorfor de fortsatt har tro på investeringene knyttet til kunstig intelligens – ikke bare i software, men i hele infrastrukturen rundt: halvledere, minne, datasentre og energibehovet som følger med. Samtidig diskuteres risikoen ved høye verdsettelser og hvordan man unngår å bli for ensidig eksponert mot én trend.

Episoden gir også et interessant innblikk i hvordan fondet håndterer risiko. Det finnes klare rammer for hvor mye porteføljen kan avvike fra indeksen – både på aksje-, sektor- og landnivå. Likevel er dette et aktivt fond med høy aktiv andel, der teamet forsøker å skape meravkastning uten å miste fotfestet i markedet.

I tillegg snakker Torry om hvordan geopolitikk påvirker investeringsbeslutninger. Konflikter, oljepris og usikkerhet rundt USA, Iran og Israel er faktorer som kan endre markedet raskt, og episoden viser hvordan forvalterne bruker scenariotenkning og løpende analyser for å tilpasse porteføljen uten å bli for emosjonelle i beslutningene.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Samtalen beveger seg gjennom flere sentrale temaer som preger dagens investeringslandskap, fra kunstig intelligens og skyinfrastruktur til industri, bærekraft og langsiktig kapitalallokering. Gjennom hele episoden forsøker de å svare på hva som faktisk driver verdi over tid, og hvordan investorer kan navigere i et marked preget av både teknologioptimisme og makrousikkerhet.

Diskusjonen åpner med kunstig intelligens og den underliggende infrastrukturen som muliggjør utviklingen. Panelet peker på hvordan AI ikke bare er en programvarehistorie, men i økende grad en historie om fysisk kapasitet, energiforbruk og skalerbar databehandling. Selskaper som Microsoft, Alphabet og Nvidia trekkes frem som sentrale byggesteiner i dette økosystemet, særlig i lys av samarbeidet mellom Microsoft og OpenAI. Samtidig er det en tydelig nyansering i samtalen: Selv om AI representerer et betydelig vekstområde, understrekes det at hype alene ikke er tilstrekkelig.

Videre berører de hvordan fremtidsteknologier som kvantecomputing kan bli neste steg i utviklingen, men at dagens investeringsbeslutninger bør være forankret i mer håndfaste realiteter som inntektsstrømmer og konkurransefortrinn. Det legges vekt på viktigheten av å identifisere selskaper med varige konkurransefortrinn, såkalte “moats”, fremfor å bli revet med av rene teknologifortellinger uten kommersiell forankring.

Samtalen beveger seg deretter over i et mer industrielt perspektiv, hvor Tomraog pantesystemer brukes som et konkret eksempel på langsiktig verdiskaping. Roger Berntsenfremhever hvordan Tomra ikke bare er et selskap, men en del av en større infrastruktur knyttet til sirkulærøkonomien.

Det pekes også på at investorer, inkludert Nordnet-kunder, ofte viser interesse for slike selskaper når kursene faller, noe som kan tolkes som en indikasjon på tillit til den langsiktige casen. Samtidig understrekes det at også denne typen selskaper må fortsette å innovere for å opprettholde sin posisjon, og at nye forretningsområder kan vokse ut av eksisterende teknologi.

Avslutningsvis trekker de frem flere bøker som har formet deres investeringsfilosofi, blant annet The Intelligent Investor av Benjamin Graham og Common Stocks and Uncommon Profits av Philip Fisher, Mads sin egen bok, Investeringenes ABC, nevnes også som en praktisk inngang til temaet, samt Aksjeskolen som Roger skrev sammen med Alex Rosén.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

I ukas #pengepodden har Else besøk av CEO i Virtune, Christopher Kock. Som kryptoentusiaster har både Else og mannen hennes brent seg på flere av fallgruvene knyttet til tradisjonell kryptohandel. Kan Virtune sine ETP-produkter være en enkel løsning, uten behov for fysiske passord eller komplisert skatterapportering?

Krypto i porteføljen? Slik gjør du det enkelt med ETP-er

Har du vurdert å legge til krypto i porteføljen, men synes private nøkler og komplisert skatterapportering virker avskrekkende? I denne episoden av Pengepodden har Else besøk av Christopher Kock, CEO i Virtune, for en grundig innføring i krypto-ETP-er (Exchange Traded Products).

Hva er egentlig en krypto-ETP?

Vi forklarer forskjellen på syntetiske og fysisk backede ETP-er. Virtunes modell er 1:1 fysisk backet, som betyr at for hver andel du eier, oppbevares den faktiske kryptovalutaen i “kald lagring” hos Coinbase. Dette gir deg eksponering mot prisbevegelsene uten at du trenger å eie eller sikre “myntene” selv.

I episoden går vi gjennom:

• Bred eksponering: Virtune har 23 produkter, alt fra enkeltcoins som Bitcoin og Solana til tematiske indekser som Coinbase 50 Index og Altcoin Index.
• Sikkerhet og konkursbeskyttelse: Christopher forklarer motpartsrisikoen. Visste du at dersom emittenten (Virtune) skulle gå konkurs, er investorene juridisk beskyttet og står først i køen for å få ut verdiene sine?
• Enkel skatt: En av de største fordelene med ETP-er via Nordnet er den automatiske rapporteringen til Skatteetaten, som fjerner mye av det administrative hodebryet ved kryptoinvesteringer.

Hva koster det egentlig?

Else og Christopher tar et dypdykk i det totale kostnadsbildet. Vi sammenligner ETP-er mot direkte kjøp på nordiske børser og ser på alt fra forvaltningshonorarer (helt ned i 0,25 % for enkelte produkter) til spreads og valutakostnader. Vi presenterer også et konkret regnestykke på hva det faktisk koster å investere 10 000 kroner.

Christopher forklarer også hvorfor han mener krypto er en langsiktig aktivaklasse som har kommet for å bli, og hvorfor institusjonelle aktører nå omfavner teknologien.

Vil du vite om en krypto-ETP er riktig for din portefølje? Hør hele episoden for å få alle detaljene om sikkerhet, kostnader og strategisk allokering.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Thomas Nielsen fra FIRST Fondene er tilbake i studioet med Mads. Han forvalter som kjent bl.a. fondet FIRST Veritas etter en tydelig strukturert og disiplinert modell. I ukas episode reflekterer han og Mads over fondenes utvikling den siste tiden og hvordan dette har preget Thomas i en periode med uro.

Samtidig som modellen til Thomas er disiplinert, er den ikke rigid. Den suppleres med kvalitative vurderinger, særlig knyttet til inntjeningsstabilitet og selskapskvalitet. Ambisjonen er å identifisere solide virksomheter som kan kjøpes til en fornuftig pris, i tråd med klassiske investeringsprinsipper. Investeringsuniverset er nordisk, med krav til en viss størrelse – gjerne rundt 500 millioner euro i markedsverdi – og en historikk som strekker seg minst ti år tilbake i tid. Enkelte sektorer, som bank og andre sykliske finansselskaper, vurderes med større varsomhet, mens utvalgte energi- og industriselskaper kan inkluderes dersom de oppfyller modellens krav.

Universet og kriteriene: nordisk fokus og disiplinerte rammer

Modellen tar utgangspunkt i et nordisk univers av selskaper med tilstrekkelig skala og dokumentert inntjening over tid. Et sentralt prinsipp er å analysere utviklingen over lengre perioder, typisk ti år, for å fange strukturelle kvaliteter fremfor kortsiktige svingninger. Start- og sluttpunkter i datagrunnlaget justeres løpende for å sikre at analysen forblir relevant.

I praksis innebærer dette at enkelte sektorer naturlig faller utenfor eller får lavere vekt, mens andre kan kvalifisere dersom de viser tilstrekkelig kvalitet over tid. Porteføljen settes ikke sammen basert på kortsiktige markedsbevegelser, men på hvor godt selskapene oppfyller de definerte faktorene. Historisk inntjeningskvalitet står sentralt, og fungerer som en viktig indikator på selskapenes evne til å levere over tid.

Motgang, narrativer og modellendringer, læring over tid

En sentral del av tilnærmingen er hvordan modellen håndterer perioder med motgang og sterke markedsnarrativer. I slike faser fungerer den systematiske strukturen som et anker, og bidrar til å opprettholde disiplin når markedet blir mer emosjonelt drevet.

Thomas har over tid videreutviklet modellen betydelig. Blant annet er det innført mer avanserte, ikke-lineære skåringsmetoder, og det er gjort justeringer i hvordan historiske data brukes. Porteføljen er også blitt mer balansert for å redusere konsentrasjonsrisiko, samtidig som inntjeningsstabilitet har fått økt betydning som indikator på reelle kvalitetsendringer i selskapene.

Til syvende og sist bygger tilnærmingen på en erkjennelse av at markedet både er datadrevet og menneskelig. Narrativer vil alltid spille en rolle, men det er kombinasjonen av strukturert analyse og erfaringsbasert skjønn som legger grunnlaget for langsiktig avkastning.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Samtalen starter der mange er redde for å begynne, nemlig i geopolitikken. Andreassen tegner opp et bilde av Hormuz-stredet som et av verdens mest skjøre knutepunkter for energiforsyning, og forklarer hvordan aktører som Iran, Russland, Kina, Venezuela og Cuba i praksis opererer som en koordinert motvektsblokk mot vestlige interesser. Han er tydelig på at scenariene her er binære: enten lander vi på en diplomatisk løsning som gir markedene ro, eller vi får en eskalering med prispress og usikkerhet som konsekvens. Samtidig påpeker han at både Kina og USA har sterke egeninteresser i å unngå det siste, noe som gir grunn til forsiktig optimisme, selv om regionale faktorer som vannmangel i Iran og sårbar infrastruktur i Gulfen kan utløse kortvarige sjokk langs veien.

To scenarioer med oljeprisen

Derfra beveger samtalen seg inn i selve oljeprisens mekanikk. På kort sikt ser Andreassen for seg vedvarende høye priser drevet av risikopremier og geopolitisk usikkerhet, men han er like opptatt av det langsiktige bildet. Etter hvert som fornybar energi skalerer og etterspørselsmønstrene endrer seg, vil det strukturelle prisnivået presses nedover, selv om veien dit vil være preget av volatilitet. Han trekker også inn valutadynamikken og forklarer hvordan en svakere dollar kan stimulere råvareprisene, og hvorfor investorer bør følge med på begge tidshorisonter samtidig.

Norge: Komfortabel posisjon, men ikke uten utfordringer

Mot slutten av episoden lander Andreassen hjemme, i norsk økonomi. Han er ikke ukritisk. Selv om høye energiinntekter har gitt Norge en komfortabel posisjon, mener han at dagens rente- og inflasjonspolitikk ikke fullt ut reflekterer virkeligheten i kapital- og byggintensive næringer, noe som på sikt kan få konsekvenser for boligbygging og sysselsetting. Samtidig ser han muligheter: norsk energiinfrastruktur, inkludert Barentshavet og potensielle fornybarprosjekter, kan spille en viktig rolle i europeisk energisikkerhet i årene som kommer. Hans konklusjon er at Norge sannsynligvis vil se lavere renter over tid, og at markedet gradvis må tilpasse seg et landskap der energisikkerhet og teknologisk omstilling setter premissene.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

I denne episoden rydder Tiril Eckhoff og Else Sundfør i pensjonsjungelen for å fjerne både gebyrfrykt og pensjonsangst. De går gjennom alt fra flytting av EPK til fordelene med IPS, og ser på hvordan Tiril som selvstendig næringsdrivende kan bygge sin egen pensjonsmaskin.

Slik knuser du pensjonsangsten

Hovedfokus i denne episoden er det mange av oss utsetter i det lengste: Pensjon. Er det egentlig så komplisert som vi skal ha det til, eller kan man faktisk sikre fremtiden på bare fem minutter?

I praten går Tiril og Else gjennom alt fra de kjedelige forkortelsene til de helt konkrete grepene som utgjør de store forskjellene:

• Tiril innrømmer at pensjon har føltes som et mørkt hull, men tar tak i sin egen spesielle situasjon som selvstendig næringsdrivende.
• Else forklarer hvorfor hun hater gebyrer og hvordan “kremen på toppen” (IPS) kan bli en skattegave hvis du gjør det riktig.

Bli din egen pensjons-sjef

Når man snakker om folketrygd, EPK og IPS, er det lett å falle av, men i denne episoden brytes det ned til menneskespråk. De diskuterer verdien av å ha høy aksjeandel når man er ung, og hvorfor det å flytte pensjonskontoen kan være den enkleste timelønnen du noen gang får. Tiril går også gjennom sin egen “hjemmelekse” fra Norskpensjon.no og viser hvordan hun nå bygger sin egen pensjonsmaskin uten en vanlig arbeidsgiver i ryggen.

Se episoden på Nordnet sin YouTube-kanal eller hør den som episode i #pengepodden.

Følg med videre

Neste gang er det duket for den store finalen i aksjetrenings-serien! Etter å ha fått kontroll på pensjonen, skal vi se nærmere på selve verktøykassa. Vi dykker ned i “Nordnet-hacks”, hvor Else og Tiril viser frem sine absolutte favorittfunksjoner i appen som gjør hverdagen som investor mye enklere. Dessuten blir det en ganske fet giveaway!

Lekse til neste episode Nå som du har kontroll på pensjonsavtalene dine, er det på tide å bli kjent med verktøyene du bruker:

• Logg deg inn i Nordnet-appen og utforsk de ulike menyene.
• Velg deg ut 2-3 favoritt-funksjoner eller verktøy i appen som du synes er nyttige eller som gjør investering morsommere.
• Ta med deg dine “hacks” til neste gang – kanskje har du funnet en funksjon Tiril og Else har oversett?

Hør episodene i #pengepodden på Spotify og andre plattformer

Se videoene på Nordnet Norge sin YouTube-kanal

Følg reisen på Instagram: @nordnetno og @tirileckhoff

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innholdet er utarbeidet for informasjonsformål og må ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Det er risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Direkteavkastning, eller yield, gir en umiddelbar indikasjon på hvor mye inntekt en investor kan forvente i forhold til aksjekursen. Samtidig understrekes det tydelig at høy yield ikke nødvendigvis er et kvalitetsstempel. Tvert imot kan det være et signal om utfordringer i selskapet eller markedet. Derfor dreies oppmerksomheten mot noe mer fundamentalt: selskapets evne til å opprettholde og øke utbyttet over tid, støttet av solid inntjening og gode vekstutsikter.

I en norsk kontekst peker panelet på at mange av de mest etablerte utbyttebetalerne finnes innen energi, råvarer, finans og telekom. Selskaper som Equinor, Kongsberg Gruppen, Yara International, Telenor, Mowiog SalMartrekkes frem som typiske eksempler. Disse representerer industrier med lange sykluser og ofte betydelig kontantstrøm, noe som legger til rette for stabile utbetalinger.

Samtidig settes dette i kontrast til amerikanske teknologiselskaper, som i større grad prioriterer vekst fremfor utbytte. Det gir et tydelig bilde av hvordan geografiske og sektorielle forskjeller påvirker investorers muligheter og strategier.

Et gjennomgående tema er også kontrær tenkning, særlig i sykliske næringer. Erfaringer knyttet til investorer som John Fredriksenillustrerer hvordan det å investere når markedet er svakt – og redusere eksponeringen når optimismen er på topp – kan være avgjørende for langsiktig avkastning.

Hvordan bygge en robust utbytteportefølje

Samtalen beveger seg naturlig over i hvordan man faktisk setter sammen en portefølje som både er stabil og fleksibel. Her er det rom for ulike tilnærminger, noe som også gjenspeiles i diskusjonen. Noen foretrekker en mer konsentrert portefølje, mens andre ønsker bredere eksponering.

Det pekes på at et sted mellom åtte og tjue aksjer kan gi en god balanse mellom oversikt og diversifisering. Samtidig blir det tydelig at dette ikke er et fasitsvar, men snarere et spørsmål om investeringsstil og risikotoleranse. Erfaringene som deles viser at det viktigste ikke nødvendigvis er antallet i seg selv, men hvordan porteføljen er satt sammen.

Sektorbalanse løftes frem som en avgjørende faktor. En tommelfingerregel som diskuteres, er å unngå at én enkelt sektor utgjør mer enn rundt en fjerdedel av porteføljen. Dette handler om å redusere sårbarhet, særlig i markeder preget av sykliske svingninger. Samtidig fremheves viktigheten av å ha en solid kjerne av selskaper som dekker grunnleggende behov – mat, energi, finans og kommunikasjon – fordi disse områdene ofte viser større motstandskraft gjennom ulike konjunkturer.

Verktøy som Nordnettrekkes frem som nyttige i analysearbeidet. Lister over selskaper med høy direkteavkastning eller stabil utbyttehistorikk kan fungere som et godt utgangspunkt, men det understrekes at slike lister aldri bør være beslutningsgrunnlaget alene. Den virkelige vurderingen ligger i selskapets underliggende inntjeningsevne og fremtidsutsikter.

Porteføljestyring handler også om timing og fleksibilitet. Å ha tilgjengelig likviditet gir mulighet til å handle når markedet byr på attraktive innganger, spesielt i perioder med uro. Rebalansering trekkes frem som et viktig grep – ikke som en mekanisk øvelse, men som en løpende vurdering av hvordan markedssykluser og selskapers utvikling påvirker helheten i porteføljen.

Erfaringer, verktøy og praktiske perspektiver

Mot slutten av samtalen blir det mer konkret. Panelet deler hvordan man kan gå frem i praksis, med utgangspunkt i selskaper som er en naturlig del av hverdagen. Orklanevnes som et eksempel innen mat, mens Telenorrepresenterer telekom. Slike selskaper kan fungere som en stabil grunnmur før man eventuelt utvider porteføljen til større, internasjonale aktører med lang historikk for utbytte.

Det legges også vekt på å forstå mekanismene rundt utbytte, som for eksempel kursbevegelser på ex-dividend-dato. Samtidig er budskapet tydelig: det er ikke disse kortsiktige bevegelsene som avgjør avkastningen over tid. Det som virkelig betyr noe, er selskapets evne til å skape verdier, opprettholde utbetalingene og gradvis øke dem.

Likviditet trekkes frem som et strategisk verktøy. Å ha en “krigskasse” gir handlingsrom når mulighetene oppstår, og bruk av brede indekser kan fungere som en midlertidig parkeringsplass for kapital i perioder hvor man avventer bedre investeringsmuligheter.

Samtalen rundes av med en påminnelse om disiplin og langsiktighet. I sykliske sektorer som shipping kan kontrær tilnærming være krevende i praksis, men også svært lønnsom for de som evner å holde hodet kaldt. Til syvende og sist handler det om å forstå hva man eier, hvorfor man eier det, og hvordan kapitalen er allokert – over tid og gjennom skiftende markedsforhold.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Atomkraft og uran – forutsigbarhet som konkurransefortrinn

Kjernekraft er en av få sektorer hvor investorer faktisk vet hva som kommer. Byggingen av nye reaktorer tar mange år, og markedet har full oversikt over hvilke prosjekter som er under utvikling. Denne synligheten gir et solid grunnlag for investeringer i uran, hvor Peter ser et potensial fra dagens nivå på rundt 80 dollar per pund opp mot 180–200 dollar – uten en tilsvarende dramatisk nedside. Det er nettopp denne asymmetrien som gjør sektoren attraktiv.

Gull og sølv – sentralbankenes stille støttekjøp

Gull er ikke lenger bare en krisetrygg havn. Sentralbanker absorberer i dag 20–25 prosent av verdens gullproduksjon, noe som skaper en strukturell gulv under prisen. Kina bruker gull aktivt for å diversifisere bort fra dollareksponering, mens India og andre vekstland kjøper gull som inflasjonsvern og sparing. Sølv følger i stor grad gullens retning, men drives i tillegg av sterk industriell etterspørsel – særlig fra fornybar energi og elektronikk.

Olje – den glemte investeringssyklusen

Mens ESG-narrativet har presset kapital ut av energisektoren, peker fundamentalene i motsatt retning. Eksisterende oljefelt taper naturlig rundt 5,6 prosent av produksjonen årlig, og nesten all kapital i sektoren går til å opprettholde eksisterende produksjon – ikke til vekst. Samtidig fortsetter etterspørselen å vokse i India, Sørøst-Asia og Afrika. Peter argumenterer for at global oljeetterspørsel godt kan stige inn i 2030- og 2040-tallet, og at markedet kraftig undervurderer behovet for nye investeringer.

Alt bindes sammen av det Peter kaller HALO: en investeringsfilosofi som søker aktiva med lange, robuste livsløp og lav risiko for teknologisk foreldelse. Det er ikke glamorøst – men det er her Coda Partners mener den virkelige, asymmetriske avkastningen befinner seg.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Midt oppi børskaoset samles Mads, Else og Roger til en samtale om deres egne porteføjer det siste kvartalet. De har alle slått S&P 500 og MSCI World, men sliter litt med å feire når de settes opp mot OSEBX den siste tiden. I denne episoden får du et innblikk i hvordan porteføljene deres har utviklet seg gjennom årets første kvartal – tre ulike investeringsstiler, med hvert sitt perspektiv på markedet.

Else:

Else Sundfør har hatt en relativt stabil start på året, med en portefølje som i stor grad er eksponert mot norske selskaper. Blant topposisjonene finner vi navn som Aker BP, Telenor, MPC Container Ships, AF Gruppen, SalMar, Orkla, Veidekke, DNB og Novo Nordisk. Hun balanserer porteføljen mellom solide utbytteselskaper og mer sykliske aksjer. I løpet av kvartalet har hun blant annet tatt gevinst i Vår Energi og solgt seg ut av Yara, samtidig som hun har gjort mindre justeringer i andre posisjoner. Strategien hennes bærer preg av kontinuerlig finjustering fremfor store, hyppige endringer, og en tydelig tro på norsk næringsliv.

Else: -0,33% avkastning

Else Sundfør har hatt en relativt stabil start på året, med en portefølje som i stor grad er eksponert mot norske selskaper. Blant topposisjonene finner vi navn som Aker BP, Telenor, MPC Container Ships, AF Gruppen, SalMar, Orkla, Veidekke, DNB og Novo Nordisk.

Hun balanserer porteføljen mellom solide utbytteselskaper og mer sykliske aksjer. I løpet av kvartalet har hun blant annet tatt gevinst i Vår Energi og solgt seg ut av Yara, samtidig som hun har gjort mindre justeringer i andre posisjoner. Strategien hennes bærer preg av kontinuerlig finjustering fremfor store, hyppige endringer, og en tydelig tro på norsk næringsliv.

Roger: -2,29% avkastning

Roger Berntsen har en tydeligere teknologiprofil, med globale vekstselskaper som ASML og Tesla som sentrale byggesteiner. Samtidig balanserer han dette med eksponering mot norsk industri og energi, blant annet gjennom Kongsberg Gruppen.

Han har sikret noe gevinst underveis – spesielt i Nvidia, men holder fast ved en langsiktig strategi med bred diversifisering for å håndtere risiko. Porteføljen hans reflekterer en sterk tro på teknologi som en langsiktig driver, særlig innen AI og halvlederindustrien.

Mads: 1,5% avkastning

Mads Johannesen sin portefølje ligger et sted mellom disse to ytterpunktene, med en kombinasjon av litt vekstselskaper og mer stabile, kontantstrømsgenererende investeringer. Tilnærmingen er pragmatisk: utnytte muligheter når de oppstår, men samtidig bygge en robust portefølje som tåler svingninger og usikkerhet. Dette gir en fleksibilitet som kan være verdifull i et marked preget av både raske skifter og større makrodrivere.

Felles for alle tre er et tydelig budskap: Tenk som en investor, ikke som en trader. Tålmodighet og disiplin lønner seg ofte mer enn hyppige kjøp og salg – spesielt i perioder med uro.

Markedet i Q1 2026: Geopolitikk, energi og usikkerhet

Første kvartal har i stor grad vært preget av økende geopolitisk uro. Den siste tiden har særlig konflikten mellom USA, Israel og Iran skapt ny usikkerhet i markedene, og dette har hatt direkte konsekvenser for energimarkedene.

Et sentralt punkt er Hormuzstredet, hvor rundt 20–25 prosent av verdens transport av olje og gass passerer. Når spenningen øker i dette området, påvirker det raskt både oljepris og risikovilje globalt. Dersom en slik konflikt skulle trekke ut i tid eller eskalere ytterligere, kan det få betydelige konsekvenser for verdensøkonomien – med høyere energipriser, økt inflasjon og mer volatile markeder som resultat.

Dette er også en viktig forklaring på hvorfor Oslo Børs har holdt seg relativt godt oppe sammenlignet med mange internasjonale markeder, ettersom energi fortsatt utgjør en stor del av det norske aksjemarkedet. Samtidig har globale indekser hatt en mer krevende utvikling, preget av renter, inflasjon og økt usikkerhet.

Parallelt fortsetter teknologi, og spesielt kunstig intelligens, å være en viktig langsiktig driver. Selskaper som ASML og Nvidia trekkes frem som nøkkelspillere i denne utviklingen. Likevel blir det tydelig i dette kvartalet at geopolitikk og energi igjen har tatt en mer dominerende rolle i markedet på kort sikt.

Læringspunkter og råd for lyttere

En av de viktigste lærdommene fra episoden er hvor avgjørende det er å ha en tydelig plan for investeringene dine – spesielt i perioder preget av geopolitisk uro og raske markedsskifter.

Når nyhetsbildet domineres av konflikt og usikkerhet, er det lett å bli dratt inn i kortsiktige beslutninger. Erfaringen tilsier imidlertid at det sjelden lønner seg å handle på impuls.

Et konkret råd er å bruke prisalarmer fremfor å reagere i øyeblikket. Det gir deg bedre kontroll og gjør det lettere å ta gjennomtenkte beslutninger.

En Buffett-inspirert tilnærming trekkes også frem: bygg en bred, global portefølje, og kombiner dette med et utvalg enkeltselskaper du har tro på – tilpasset din egen risikotoleranse og personlighet.

AI blir vurdert som et nyttig verktøy for læring og effektivisering, men ikke som en erstatning for solid fundamentalanalyse.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.