På Oslo Børs er fokuset så sterkt at vi kaller den “utbyttebørsen”, men blind tro på utbytte kan faktisk stå i veien for større verdiskaping.

Ved analyse av et selskap er det avgjørende å se på hvordan ledelsen forvalter inntjeningen. Kapitalallokering regnes ofte som ledelsens viktigste oppgave: Evnen til å plassere overskuddet der det kaster mest av seg over tid. Klarer de å investere i prosjekter som gir bedre avkastning enn før? Og klarer de å velge riktig metode til riktig tid?

Her er verktøykassen ledelsen har til rådighet:

1. Investering i eksisterende drift (Organisk vekst)
2. Oppkjøp og fusjoner (Uorganisk vekst)
3. Nedbetaling av gjeld & bygge egenkapital
4. Tilbakekjøp av egne aksjer
5. Utbytte

La oss starte med det første, og ofte viktigste punktet:

Investering i eksisterende drift (Organisk vekst)

Dette er ofte ledelsens førstevalg. Her kjenner de markedet best og har de beste forutsetningene for å ta informerte beslutninger. Som investor er det avgjørende å skille mellom to ulike former for investeringer:

• Vedlikehold: Penger som brukes på å bytte ut utslitte maskiner eller rustne båter bare for å holde hjulene i gang. Dette skaper ikke ny verdi, det hindrer bare ytterligere verdifall.
• Vekst: Investeringer i ny teknologi, flere ansatte, forskning eller markedsføring som faktisk skal øke kaka.

Jo mindre penger som “forsvinner” i vedlikehold, jo mer sitter vi igjen med fri kontantstrøm (ofte kalt Owners Earnings). Dette er de virkelige pengene som er til overs, og som ledelsen kan bruke til å skape fremtidig verdi for oss aksjonærer.

Men det er ikke slik at alle selskaper allokere store summer penger tilbake i egen drift til enhver tid. Her i Norge er vi tunge i sektorer som olje og gass, shipping og råvarer. Dette er bransjer hvor markedet svinger voldsomt, og hvor det i perioder ikke finnes fornuftige prosjekter. Hvis en skipsreder allerede har en moderne flåte og markedet er mettet, vil det være direkte uansvarlig å bygge ti nye skip bare fordi pengene er tilgjengelig. Da er det bedre at pengene finner veien et annet sted.

Når den “organiske” veien er stengt eller ulønnsom, må ledelsen vurdere andre investeringsmuligheter. La oss se på hvilke andre knapper de kan trykke på for å sikre at kapitalen ikke støver ned.

Oppkjøp/fusjoner (Uorganisk vekst)

Når mulighetene for organisk vekst er begrenset, kan ledelsen velge å ekspandere gjennom oppkjøp. Dette kalles uorganisk vekst, og har som mål å akselerere selskapets verdiskaping gjennom tre hovedstrategier:

Strategiene bak slike oppkjøp deles gjerne inn i tre hovedkategorier:

• Horisontal integrasjon: Oppkjøp av direkte konkurrenter for å oppnå stordriftsfordeler og fjerne overlappende kostnader. Dette er statistisk sett den mest vellykkede oppkjøpsformen.
• Vertikal integrasjon: Oppkjøp av leverandører eller distributører for å kontrollere verdikjeden og sikre leveranser.
• Teknologioppkjøp: Kjøp av selskaper med spesifikk kompetanse, teknologi eller patenter for å spare tid på egenutvikling.

Selv om oppkjøp fremstår som en snarvei til vekst, er risikoen betydelig. Mange transaksjoner mislykkes fordi forventede synergier uteblir, eller fordi integrasjonen av ulike organisasjonskulturer blir mer kostbar enn antatt. Sluttresultatet er ofte at ledelsen betaler en overpris som aldri gjenvinnes gjennom økt inntjening.

Finansiering og kapitaldisiplin

Hvordan et oppkjøp finansieres, avslører mye om ledelsens kapitaldisiplin:

1. Kontanter og gjeld: Ved en solid balanse kan selskapet bruke egne midler eller ta opp lån. Dette er gunstig dersom lånerenten er lav og det oppkjøpte selskapet tilfører stabil kontantstrøm.
2. Oppgjør i egne aksjer: Selskapet kan utstede nye aksjer som betaling. Dette er strategisk fornuftig dersom egen aksjekurs er høyt verdsatt, da man trenger færre aksjer for å dekke kjøpssummen.

Viktig for investor: Finansiering via nye aksjer fører til utvanning. Din relative eierandel i selskapet blir mindre, og for at dette skal være verdiskapende, må det nye selskapet tilføre en underliggende verdi som er større enn utvanningseffekten du utsettes for.

Nedbetale gjeld & bygge egenkapital

Dersom et selskap har en betydelig gjeldsbelastning, kan den mest hensiktsmessige formen for kapitalallokering være å betale ned gjeld. Dette gjøres for å redusere rentekostnadene, styrke balansen og senke selskapets samlede risikoprofil.

Et selskap med en sunn fordeling mellom egenkapital og gjeld står langt stødigere i perioder med markedsuro enn et selskap med høy belåning. Siden rentekostnader er faste forpliktelser, vil et fall i driftsinntektene treffe bunnlinjen med stor kraft for et høyt belånt selskap. Ved å redusere gjelden, øker ledelsen selskapets overlevelsesevne og finansielle handlefrihet.

Oppbygging av kontantreserver (Likviditet)

Det mest kjente eksempelet på hvordan bygge opp en kontantbeholdning er Warren Buffetts investeringsselskap, Berkshire Hathaway. Gjennom de siste 60 årene har de hatt som vane å la kontantbeholdningen vokse betydelig i perioder der de ikke finner attraktive investeringsmuligheter. Historisk har dette gjort selskapet i stand til å handle aggressivt når markedet faller og gode kjøpsmuligheter oppstår, det man i finansverdenen ofte omtaler som å ha «tørt krutt».

Merk: I profesjonell kapitalallokering blir sjelden kontantbeholdningen liggende passivt på en bankkonto. I tilfellet Berkshire Hathaway er midlene i hovedsak plassert i kortsiktige statsobligasjoner, slik at kapitalen genererer renteinntekter samtidig som den forblir umiddelbart tilgjengelig.

Tilbakekjøp av egne aksjer

Tilbakekjøp innebærer at selskapet kjøper egne aksjer i markedet og sletter dem. Dette reduserer antallet utestående aksjer, slik at din eierandel og din rett til fremtidig overskudd øker. Selv om dette ofte fremstilles som ensidig positivt, avhenger den reelle verdiskapingen av tre kritiske faktorer:

• Pris og verdi: For at tilbakekjøp skal være verdiskapende, må aksjekursen være lavere enn selskapets fundamentale verdi. Kjøper ledelsen aksjer til overkurs, overføres verdier fra deg som blir værende, til de som selger seg ut.
• Alternativkostnad: Tilbakekjøp bør kun prioriteres dersom den risikojusterte avkastningen er høyere enn ved organisk vekst, oppkjøp eller nedbetaling av gjeld.
• Timing: Mange selskaper følger faste tilbakekjøpsprogrammer over tid. Risikoen er at ledelsen forplikter seg til å kjøpe aksjer uavhengig av pris, noe som kan føre til store investeringer på kurs-topper fremfor når aksjen er billig.

EPS-effekt vs. reell verdi

Den mest direkte effekten av tilbakekjøp er at overskudd per aksje (EPS) stiger, da det totale overskuddet fordeles på færre aksjer. Som investor bør du likevel skille mellom reell verdiskaping og kosmetiske grep:

• Motivasjon: Gjennomføres kjøpene for å styrke selskapet, eller for å nå bonusmål knyttet til EPS-vekst?
• Kapitaldisiplin: Kapitalen bør allokeres der den kaster mest av seg, ikke der den får kvartalsrapporten til å se penest ut.

Skattemessige fordeler

Tilbakekjøp er ofte mer skatteeffektivt enn utbytte. Mens utbytte utløser umiddelbar skatteplikt, skjer verdiskapingen her gjennom kursstigning. Dette lar aksjonærene utsette skatten til aksjene faktisk selges, noe som gir en betydelig rentesrente-effekt over tid.

Merk: For norske investorer gjelder dette i hovedsak utenlandske aksjer eller aksjer holdt utenfor Aksjesparekonto (ASK), da utbytte på norske aksjer innenfor ASK er skatteutsatt uansett.

Utbytte: Den siste utveien?

Først når ledelsen har vurdert alle de foregående investeringsmulighetene og konkludert med at disse ikke vil gi tilfredsstillende avkastning, bør de ty til det siste verktøyet i kassen: utbytte.

Mange investorer foretrekker selskaper som betaler utbytte, og denne strategien har en innebygd fordel: Den ekskluderer automatisk selskaper som ikke tjener penger. Ved å fokusere på utbyttebetalende selskaper fjerner man en del av risikoen knyttet til selskaper med svak inntjening. Men som vi har diskutert, er utbytte kun én av mange allokeringsmuligheter. Forutsatt at ledelsen tar rasjonelle valg, betyr et utbytte at de ikke ser noen andre fornuftige måter å reinvestere overskuddet på.

Faste utbetalingsrater – en dobbeltsidig strategi

For å gi investorene forutsigbarhet, og for å forhindre at kapitalen “brenner i lommen” på ledelsen slik at den sløses bort på dårlige prosjekter, har mange selskaper innført faste utbetalingsrater (payout ratios). Dette innebærer at de forplikter seg til å dele ut en fast prosentandel av overskuddet, for eksempel mellom 60 og 80 %.

Dette kan være en god strategi dersom selskapet opererer i et modent marked uten store investeringsbehov. Samtidig kan det være potensielt destruktivt dersom selskapet faktisk har muligheten til å reinvestere midlene i prosjekter med høy avkastning. Ved å binde seg til en høy utbetalingsrate, kan ledelsen bli tvunget til å sende kapital ut av selskapet som heller burde vært brukt på vekst. Som investor må man derfor vurdere om utbyttet er et tegn på styrke og disiplin, eller en tapt mulighet for fremtidig verdiskaping.

Utbytte er noe mange investorer ønsker, og det er ikke noe galt i det, men forhåpentligvis har ledelsen evaluert de andre alternativene først, før de fastslår et utbytte.

Oppsummering: Investorens sjekkliste for kapitalallokering

Som vi har sett, er ikke kapitalallokering en matematisk fasit, men en strategisk øvelse som krever god dømmekraft fra ledelsen. De virkelig gode lederne er de som klarer å bruke hele verktøykassen på de rette tidspunktene, slik at vi som aksjonærer får den beste mulige avkastningen.

Som investor bør du stille deg selv følgende spørsmål når du analyserer et selskap:

1. Livssyklus: Er selskapet i en vekstfase? Utbytte fra et ungt selskap kan tyde på manglende investeringsvilje eller idétørke.
2. Historikk: Har ledelsen bevist at de kan gjennomføre vellykkede oppkjøp, eller har de en historikk med dyre feilkjøp og nedskrivninger?
3. Logikk i tilbakekjøp: Kjøper de aksjer fordi kursen er lav (verdiskaping), eller kun for å pynte på resultatet per aksje (kosmetikk)?
4. Bærekraftig utbytte: Er utbetalingen så høy at den går på bekostning av nødvendig vedlikehold og fremtidig konkurransekraft?
5. Alternativkostnad: Kunne kapitalen gitt høyere risikojustert avkastning et annet sted, for eksempel ved å nedbetale dyr gjeld fremfor å gjøre oppkjøp?

Ved å i tillegg til fokusere fra hvor mye penger et selskap tjener, klarer å analysere hvordan de velger å bruke disse pengene, vil du stille langt sterkere som investor. God kapitalallokering er nemlig det som skiller de middelmådige selskapene fra de virkelige børsvinnerne over tid.

Til inspirasjon kan man lese boken: “The Outsiders” av William N. Thorndike for å få ekte eksempler på de beste eksemplene på kapitalallokering gjennom historien.

Fint å vite.

Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke ment som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene. Før du investerer i fond eller aksjer bør du lese nøkkelinformasjon som er tilgjengelige på produktsidene på nordnet.no.

Norse Utbytte steg 0,5 prosent i april og er opp 12,6 prosent hittil i år. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 15,4 prosent.

April var preget av Q1-rapportering på Oslo Børs, og vi benyttet situasjoner hvor markedet etter vår vurdering overreagerte på tall til å øke eksponeringen i kvalitetsselskaper. Tydeligst gjaldt dette TOMRA Systems, hvor aksjen falt over 20 prosent på Q1-tallene. Vi vurderte reaksjonen som overdreven gitt selskapets underliggende inntjeningsevne og den pågående utrullingen av panteautomater i EU. I tillegg kom Kongsberg Maritime inn i porteføljen som følge av fisjonen i Kongsberg Gruppen. Selskapet fremstår som interessant i dagens marked med en forretningsmodell preget av høy andel gjentakende inntekter.

Vi økte også eksponeringen i flere navn der vi anser at kursnivåene gir attraktive inngangspunkter —blant annet Atea, Storebrand og Vend Marketplaces. Felles for posisjonene er solide forretningsmodeller, sterk kontantstrøm og verdsettelser som er rimelige relativt til både egen historikk og bredere marked.

Kontantandelen ble holdt høy gjennom måneden og lå ved utgangen av april på 32 prosent. Vi anser markedet som noe overkjøpt på kort sikt, og særlig innenfor de sektorer som har dratt mest nytte av Iran-krigen og blokkeringen av Hormuz. Den høye kontantandelen er et bevisst risikostyringsvalg som gir oss vesentlig handlefrihet dersom markedet skulle gi tilbake noe av oppgangen. Tilnærmingen reflekteres i en eksepsjonelt sterk risikojustert avkastning med en sharpe ratio på 5,0 siste 12 måneder.

Norse Trend Global

Norse Trend Global steg 16,3 prosent i april, en av fondets sterkeste måneder noensinne, og er opp 17,8 prosent hittil i år. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 13,5 prosent.

Avkastningen i april illustrerer tydelig hvordan aktive forvaltningsvalg kan skape betydelig meravkastning sammenlignet med passive indeksfond, særlig i et marked preget av store sektorrotasjoner og høy aksjespesifikk volatilitet.

April var preget av Q1-rapportering og betydelige bevegelser i de globale aksjemarkedene. Fondet gjennomførte en omfattende omstrukturering. Vi tok gevinst og avviklet posisjoner i flere AI-og halvledernavn som hadde steget kraftig. Tidligere store posisjoner som Celestica, Credo Technology og Taiwan Semiconductor ble kraftig redusert.

Kapitalen ble bredt diversifisert gjennom oppbygging av nye posisjoner på tvers av sektorer. Endringene reflekterer en bevisst flytting fra konsentrert AI-eksponering mot en bredere og bedre balansert sektorportefølje. Vi mener den underliggende veksttakten i AI-og infrastruktursegmentet fortsatt er intakt, men vurderer at risiko-/avkastningsbildet nå er bedre tjent med spredning på flere temaer enn konsentrasjon i de mest overkjøpteselskapene.

Vi går inn i mai med en betydelig bredere portefølje, sterkere sektordiversifisering og fortsatt fleksibilitet i kontantbeholdningen til å handle aktivt om markedsforholdene byr på muligheter.

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.

De lange linjene: Økonomisk vekst speiles ikke i aksjemarkedet

For å forstå potensialet i Kina, må vi først se på det store historiske bildet. Kontrasten mellom realøkonomien og aksjemarkedet er slående og den fundamentale frakoblingen danner kjernen i vår investeringstese.

Aksjemarkedet: Mens den bredere indeksen MSCI China i dag står 40 prosent lavere enn i 1994, har amerikanske S&P 500 steget med formidable 1 400 prosent i samme periode.

Realøkonomien: Kinas økonomi (BNP) har vokst hele 32 ganger siden 1994. Til sammenligning har den amerikanske økonomien kun vokst 4,5 ganger.

Aksjemarkedet i Kina – et pågående bear-marked!

Teknologiindeksen Hang Seng Tech har de siste årene vært gjennom en av de kraftigste korreksjonene i nyere finanshistorie, med et fall på 75 prosent fra toppen i 2021.

Nedturen ble drevet frem av en “perfekt storm”: Regulatoriske innstramminger mot teknologi- og eiendomssektoren, kombinert med strenge nedstengninger under pandemien, svekket både realøkonomien og investorenes tillit.

Når vi ser på historiske børskrakk, vet vi at disse – i etterpåklokskapens lys – har skapt fantastiske kjøpsmuligheter for den langsiktige investor. Mens Hang Seng Tech i skrivende stund har økt omtrent 85 prosent fra den absolutte bunnen, er indeksen fortsatt ned mer enn 50 prosent fra toppen. Korreksjonen pågår med andre ord fortsatt.

USA er på historisk dyrt nivå, mens Kina er «billig»

Under den nevnte korreksjonen falt MSCI China med 64 prosent og er fortsatt ned med 40% fra toppen. Det bemerkelsesverdige er at selskapenes underliggende inntjening har holdt seg overraskende stabil og faktisk økt. Når aksjekursene faller mens inntjeningen opprettholdes, blir aksjene billigere.

Pris/inntjening-forholdet (P/E) på de kinesiske selskapene har dermed falt fra 21x i 2021 til kun 13x i dag. Tilsvarende multippel for S&P 500 er 28x!

De kinesiske teknologigigantene: “Mag-7” på billigsalg

Forskjellen i verdsettelse blir spesielt tydelig hvis vi sammenligner de syv største teknologiselskapene i USA (ofte kalt “Magnificent 7”) med deres kinesiske motstykker (Tencent, Alibaba, JD.com, Meituan, PDD, BYD og CATL).

Markedsverdi: De amerikanske gigantene har i dag en samlet markedsverdi på nesten 22 000 milliarder dollar. De syv kinesiske prises til kun 1 600 milliarder dollar. USAs “Mag-7” er dermed priset 14 ganger høyere enn de kinesiske.

Vekst i omsetning: Operasjonelt har de kinesiske selskapene prestert minst like godt som de amerikanske. De siste ti årene har omsetningen til den kinesiske gruppen vokst med 8 ganger (27 % årlig vekst), mot 4 ganger (17 % årlig vekst) for de amerikanske.

Lik utviklingen i driftsresultatene: enorm konkurranse i Kina har negativt påvirket inntjeningen, spesielt i 2025, og driftsresultatene har hatt relativ lik utvikling i perioden tross høyere omsetningsvekst i Kina. Men «normalisering» av konkurransen i Kina vil kunne gi fornyet vekst i Kina.

Kvalitet og inntjening: De kinesiske selskapene imponerer med en kontantstrømkonvertering (cash conversion) på hele 109 %, mot de amerikanske selskapenes 73 %. Dette er en sterk indikator på høy regnskapskvalitet og robuste forretningsmodeller.

Prising av selskapene: De kinesiske selskapene prises til en selskapsverdi mot omsetning (EV/S) på kun 1,5x for 2027, mens de amerikanske prises til 6,3x. P/E-multippelen for 2027 for de kinesiske selskapene ligger på kun 13x, mot 22x for de amerikanske.

Globale indeksfond med lav kina-eksponering

En investor som i dag kjøper et tradisjonelt globalt indeksfond, vil typisk få om lag 65 prosent eksponering mot det “dyre” amerikanske markedet, og skarve 3 prosent eksponering mot det attraktivt prisede kinesiske markedet. Vi mener at globale indeksfond i dag gir for høy konsentrasjon mot et dyrt amerikansk marked generelt og spesielt mot dyre amerikanske Mag-7 selskaper. Kina har selskaper med store vekstutsikter og med høy kvalitet til en betydelig lavere pris.

Skrevet av Ole André Hagen, forvalter av FIRST Global Focus

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er avsender sine egne tanker og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond eller en aksje bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos selskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på produktsidene på nordnet.no.

Forskning fra Investtech viser at det over tid har vært lønnsomt å følge denne gruppens handler. Innsidere har historisk oppnådd en vesentlig bedre avkastning enn markedet generelt.

Investtechs datasystemer gir aksjen en innsidescore på skalaen -100 til +100. Aksjer med innsidescore på 50 eller høyere blir regnet som kjøpskandidater basert på innsidehandlene. Innsidekjøp kan brukes som en bekreftelse på en ellers positiv analyse, eller som et tidlig signal om en mulig vending.

Tabellen viser de 10 aksjene på Oslo Børs med høyest innsidescore* nå:

*Med et minimumskrav til likviditet på 500.000 kroner i daglig gjennomsnittlig omsetning siste måned.

Investtech gjør teknisk analyse av alle aksjer for deg!

Analysene er utarbeidet av Investtech.com AS (“Investtech”) i henhold til Investtechs retningslinjer og disclaimer. Analysene skal anses som inspirasjonskilde og markedsføring, og bygger på kilder som Investtech anser som troverdige. Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av analysen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på www.investtech.com/disclaimer

Fint å vite

Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke ment som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene. Før du investerer i fond eller aksjer bør du lese nøkkelinformasjon som er tilgjengelige på produktsidene på nordnet.no.

Oslo Børs har utmerket seg som en av de globale vinnerne så langt i 2026. Norge har mye av det verden etterspør – fra energi og råvarer til proteiner, forsvarsteknologi og kostnadsledende finanshus. Samtidig er veien videre preget av usikkerhet. Krigen i Midtøsten påvirker både energipriser og finansmarkedene. Prisingen av mange selskaper på Oslo Børs begynner dessuten å bli høy, så det gjelder å være selektiv i aksjeplukkingen.

– Det ligger an til at aksjemarkedet vil svinge fremover. Da er det viktig å finne selskaper som vil klare seg gjennom uro, og vi har sterk tro på at vår langsiktige og verdiorienterte investeringsfilosofi vil levere gode resultater også fremover, sier forvalter Tom Sanne.

Slik vurderes utsiktene fremover

Hvis oljeprisen forblir høy eller stigende, vil det legge en demper for økonomisk vekst, spesielt i land som er nettoimportører av energi, som Japan, Europa og store deler av Asia. For Norge og andre produserende land vil effekten isolert sett være motsatt. Samtidig vil Oslo Børs være sårbar hvis energiprisene skulle dels eller helt reverseres, påpeker Tom.

– Hvis konflikten i Midtøsten blir langvarig, vil det sannsynligvis medføre både høyere oljepris, høyere inflasjon og lavere global vekst. Det er normalt negativt for aksjemarkedet generelt, men energi- og råvareselskaper, som Oslo Børs har mye av, pleier å være blant vinnerne i et slikt scenario. Mange norske selskaper har dessuten den nødvendige robustheten til å tåle uro og nedturer, og komme styrket ut på den andre siden, sier forvalteren.

Han tilføyer at svingninger er prisen du må betale for å oppnå den meravkastningen aksjemarkedet forventes å gi over tid – og påpeker at det er mer enn geopolitikk som har ført til store bevegelser i aksjemarkedene i år. Særlig selskaper innen programvare og digitale plattformer har vært utsatt i en periode der markedet frykter store endringer som følge av kunstig intelligens.

– Etter en lang periode med fokus på kapitallette forretningsmodeller som programvare og digitale plattformer, ser vi nå et tydelig skifte.

– Fremveksten av kunstig intelligens øker behovet for fysisk infrastruktur, energi og logistikk, samtidig som økende geopolitisk fragmentering løfter verdien av eiendeler som er nasjonale og vanskelig å kopiere, sier Tom.

Dette har ført til økt interesse for såkalte «HALO-aksjer» (Heavy Assets, Low Obsolescence) – selskaper med tunge, fysiske eiendeler som har lav risiko for å bli utdaterte.

– Oslo Børs har vært en klar vinner i dette skiftet, og vi mener at vår investeringsstrategi vil stå seg godt i dagens marked, sier han.

Har stor tro på disse aksjene

Forvalterne trekker frem fire selskaper på Oslo Børs som de har spesielt stor tro på nå.

Aker

Selskapet har en bredt diversifisert portefølje med eksponering mot både energi, fornybar energi og teknologi.

– Energi har lenge utgjort hoveddelen av investeringene, men etter at selskapet avtalte å bygge datasentre i samarbeid med store amerikanske teknologiselskaper, har konsernet fått flere ben å stå på. Aker handles også med en rabatt til netto eiendelsverdi (NAV), og historisk har investeringer gjort sammen med Kjell Inge Røkke gitt god avkastning, sier forvalterne.

Gjensidige

Gjensidige regnes som en defensiv aksje – altså et selskap som leverer relativt stabile resultater uavhengig av om økonomien er i medvind eller motvind.

– Vi liker posisjonen selskapet har i Nordens konsoliderte og disiplinerte skadeforsikringsmarked. Gjensidiges store database gir konkurransefortrinn, og de er flinke til å prise sine produkter slik at avkastningen på egen­kapitalen er blitt god, sier forvalterne.

Europris

Europris har en sterk markedsposisjon og regnes som en defensiv aksje.

– Vi liker den kremmerdrevne forretningsmodellen og den fornuftige direkteavkastningen. Driften i Norge går bra, mens Sverige representerer en opsjon på at de klarer å gjøre en vellykket snuoperasjon av den oppkjøpte svenske lavpriskjeden ÖoB, sier forvalterne.

Scatec

Selskap som utvikler og drifter fornybar energiproduksjon i frem­voksende markeder, der behovet for ny energikapasitet er størst.

– Med økt uro i energimarkedene, kan du forvente høyere etterspørsel og bedre lønnsomhet i fornybarprosjekter, særlig innen solkraft, som er Scatecs viktigste område. Finansieringen er blitt bedre de seneste årene, og økt lønnsomhet i hybridprosjekter som kombinerer sol og batterilagring kan bli en viktig driver videre, mener forvalterne.

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er avsender sine egne tanker og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond eller en aksje bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos selskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på produktsidene på nordnet.no.

Likviditetsfond gjør inntog

Det mest iøynefallende på kjøpslisten i april er at hele tre av de ti mest kjøpte fondene er likviditetsfond (Alfred Berg Likviditet Pluss, KLP Likviditet og Holberg Likviditet). Dette er et klassisk tegn på usikkerhet og taktisk posisjonering.

Forventningene om raske rentekutt her hjemme har fordampet. Nå rigger markedet seg for at renten kan bli liggende høyt mye lengre enn først antatt.

Hun peker på at dette har endret dynamikken i porteføljene til privatinvestorene:

Når den «risikofrie» renta stiger, øker alternativkostnaden ved å sitte i aksjer. Vi ser at kundene tar bevisste grep ved å flytte kapital til likviditetsfond for å ha «tørt krutt» tilgjengelig når neste mulighet byr seg.

Basisporteføljen gjør comeback: Global indeks og teknologi dominerer

Mens fjoråret handlet om å jakte spisse nisjer, søker investorene nå tilbake til fundamentet. Heimdal Utbytte troner øverst på kjøpstoppen i april, tett etterfulgt av de brede, globale indeksfondene som mange valgte å selge unna i februar. Samtidig er teknologiduoen for alvor tilbake i varmen; både DNB Teknologi og Nordnet Teknologi Indeks ligger høyt på listen over de mest kjøpte fondene, i motsetning til i januar da kundene solgte unna nettopp teknologifond.

Det vi ser nå er en interessant kombinasjon av defensiv posisjonering og langsiktig fremtidstro. Samtidig som mange parkerer penger i likviditetsfond, velger de som forblir i aksjemarkedet igjen det tryggeste og rimeligste alternativet gjennom globale indeksfond.

Spareøkonomen peker på at teknologi har beveget seg fra å være et fristende veddemål til å bli en obligatorisk del av grunnmuren:

Teknologisektoren og AI-racet anses ikke lenger som en spekulativ nisje man kan velge bort; det har blitt en nødvendig basiskomponent i en moderne portefølje. Selv når kundene er forsiktige, tør de rett og slett ikke stå utenfor den teknologiske utviklingen.

Exit fra Forsvar og Energi: «Takk for følget»

Salgslisten viser at kundene tar gevinst i sektorer som har gått svært bra i det siste. Finserve Global Security Fund (forsvar) og Pensum Global Energy (energi) er blant de mest solgte.

Her ser vi kontrær adferd i praksis. Etter at geopolitisk uro har drevet forsvars- og energiaksjer til værs, velger Nordnet-kundene å sikre gevinst. De selger seg ut, noe som ofte er et tegn på modne investorer.

Rentekarusellen: Rotasjon i rentefond

Det er en fascinerende bevegelse i renteporteføljene denne måneden. Kundene selger seg ut av Alfred Berg Income, Alfred Berg Nordic High Yield og Kraft Investment Grade, men kjøper Heimdal Høyrente Pluss og likviditetsfond.

Kundene søker nå enten kortere rentebinding gjennom likviditetsfond for å beskytte seg mot uventede rentehopp, eller så flytter de pengene til fond med høyere løpende direkteavkastning som Heimdal.

Denne selektive tilnærmingen viser at privatinvestorene er svært bevisste på hvilken risiko de tar når rentebanen er uforutsigbar:

At de selger seg ut av tradisjonelle High Yield-fond til fordel for likviditet, viser at de er svært selektive på hva slags renteeksponering de vil ha når rentebanen er så usikker som nå.

Topplisten for april 2026:

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Norse Utbytte steg 2,8 prosent i mars og er opp 12,1 prosent hittil i år. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 15,5 prosent.

Mars var preget av eskalering i Midtøsten og kraftig oppgang i energiaksjer på Oslo Børs. Fondet valgte å ta betydelige gevinster i sektoren tidlig i måneden —vi solgte oss helt ut av Vår Energi, OKEA, Wallenius Wilhelmsen og Höegh Autoliners, og reduserte i blant annet Equinor, Aker BP, BlueNord, Frontline og Hafnia. Flere av aksjene hadde steget svært mye på kort tid, og vi vurderte at asymmetrien på kursutviklingen ikke lengre var på oppsiden.

Kapitalen ble rotert mot selskaper med defensiv karakter og forutsigbar inntjening —blant annet Entra, Borregaard, Gjensidige, Storebrand, Atea, SpareBank 1 Sør-Norge og Europris. Kontantandelen ble økt til 28 prosent ved månedsslutt, et bevisst valg som gir fleksibilitet i et krevende marked.

Våpenhvileavtalen mellom USA og Iran fremstår som skjør, og Hormuzstredet er per i dag ikke åpnet for fri skipsfart. Samtidig har Kina en sterk egeninteresse i at stredet åpnes, og historien har vist at forhandlinger ofte kommer raskere enn forventet. Skulle situasjonen vedvare, har porteføljen fortsatt en solid energieksponering som vil nyte godt av høye priser.

Fondet går inn i april med en balansert og selektiv portefølje, der kontanter fungerer som en reell opsjon på attraktive inngangsnivåer.

Norse Trend Global

Norse Trend Global falt 3,4 prosent i mars og er opp 1,3 prosent hittil i år. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 12,5 prosent.

Mars var en krevende måned for globale teknologiaksjer, der geopolitisk uro og frykt for økte tollsatser på halvledere forsterket salgspresset. Fondet gjennomførte en aktiv handleperiode med høy omløpshastighet. Tidlig i måneden ble risikoen redusert bredt, blant annet gjennom salg av Barrick Mining, Synchrony Financial, Shopify og Invesco, samtidig som vi bygget nye posisjoner i teknologiselskaper som hadde falt til attraktive nivåer, herunder Microsoft, ServiceNow, Meta, AST SpaceMobile og Credo Technology.

Gjennom måneden økte fondet eksponeringen mot AI-infrastruktur og halvledere gjennom kjøp i Micron, Marvell, CoreWeave, Applied Digital og Coherent, samtidig som vi tok gevinst i AppLovin og Oracle mot slutten av måneden. Nye posisjoner ble også etablert i UBS, Pfizer og Willdan Group for å gi porteføljen bredere diversifisering.

Kontantandelen er økt til 25 prosent ved månedsslutt. Porteføljen er konsentrert rundt AI-og halvlederselskaper med sterk inntjeningsvekst, supplert av selektive posisjoner i helse, finans og infrastruktur. Verdsettelsene i halvledersektoren er fortsatt attraktive etter korreksjonen, og vi mener den underliggende veksttakten i AI-investeringer er intakt. Vi går inn i april med et konstruktivt syn, godt posisjonert for en teknologidrevet oppgang, samtidig som den høye kontantandelen gir beskyttelse dersom uroen vedvarer.

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.

Her får du en praktisk gjennomgang av de viktigste kontrollpunktene i årsoppgjøret for investeringsselskaper. Fokus er på områder der feil oftest oppstår, og hva som bør være gjennomgått før regnskapet ferdigstilles.

Gjennomgangen er ment som en praktisk sjekkliste for ledelse, økonomiansvarlige og rådgivere i investeringsselskaper, og kan brukes både i selve årsoppgjøret og som støtte til bedre rutiner gjennom året.

Sikre komplett datagrunnlag

Et korrekt årsoppgjør forutsetter at beholdningene i regnskapet stemmer med depotoppgaver fra banker og meglere. Avvik i antall aksjer eller andeler er sjelden tilfeldige, men er som regel et tegn på feil i den historiske transaksjonsrekken.

Når slike avvik ikke oppdages tidlig, oppstår ofte betydelig merarbeid senere i prosessen. Da må enkelttransaksjoner spores og rekonstrueres, ofte langt tilbake i tid. Typiske årsaker er mangelfulle eller doble transaksjoner, corporate actions som ikke er registrert, eller feil i realisasjonsberegningen.

Kostpris – et teknisk nøkkelområde

Kostpris er avgjørende for beregning av både realisert og urealisert gevinst, og påvirkes av langt mer enn selve kjøpsprisen. Gebyrer, valutakurser, corporate actions og rekkefølgen transaksjoner gjennomføres i, spiller alle inn.

For investeringsselskaper med høy handelsaktivitet eller investeringer i flere markeder kan feil kostpris gi direkte og varige utslag på resultat og skatt. Særlig ved flytting av verdipapirer mellom banker eller kontotyper er det avgjørende at historikken er fullstendig og korrekt gjenskapt.

Corporate actions – små hendelser med stor effekt

Corporate actions som aksjesplitt, spleis, fusjoner og emisjoner oppdateres ofte automatisk hos megler, men ikke nødvendigvis i regnskapssystemet. Dersom en hendelse mangler, kan hele historikken for instrumentet bli feil.

Dette gjør corporate actions til et av områdene som hyppigst skaper problemer i årsoppgjøret. Feil her påvirker kostpris, gevinstberegning og verdier, og kan føre til omfattende manuelt etterarbeid dersom de først oppdages ved årsslutt.

Valuta – en undervurdert risikofaktor

Ved utenlandske investeringer utgjør valuta ofte en vesentlig del av avkastningen. Feil valutahåndtering kan derfor gi et sterkt misvisende bilde av årets resultat, selv dersom feilene isolert sett virker små.

Utfordringene oppstår gjerne når feil valutakurs benyttes, kurser hentes på feil dato eller historiske kurser brukes inkonsistent. I perioder med store svingninger kan slike feil få betydelig effekt på både resultat og egenkapital.

Utbytter, renter og kildeskatt

Utbytter og renteinntekter er sentrale inntektskilder i mange investeringsselskaper. Dersom disse ikke er korrekt registrert med riktig dato, valuta og skattebehandling, påvirkes både resultat og skattegrunnlag.

Utenlandske utbytter krever særlig oppmerksomhet. Kildeskatt trekkes ofte i lokal valuta og må dokumenteres korrekt for videre skattemessig behandling. Mangelfull oversikt her er en gjenganger i kontrollpunktene ved årsoppgjør.

Dokumentasjon som tåler kontroll

Et investeringsselskap må kunne forklare enhver transaksjon, verdiendring og hendelse, også flere år tilbake i tid. God dokumentasjon er derfor en forutsetning for både et effektivt årsoppgjør og en smidig revisjonsprosess.

Mangelfull eller ustrukturert dokumentasjon fører ofte til langvarig dialog med revisor og økt risiko for feil. Handelsbilag, corporate action-underlag, beholdningsoppgaver og valutagrunnlag bør være samlet og lett tilgjengelig før årsoppgjøret starter.

Urealisert gevinst som styringsinformasjon

Urealisert gevinst og tap gir viktig innsikt i porteføljens posisjon ved årsslutt, og brukes i vurderinger av risiko, likviditet og kapitalbehov. For at tallene skal være pålitelige, må både kostpris, markedsverdi og valuta være korrekt håndtert.

Selv om urealisert verdi ikke alltid bokføres i regnskapet i tråd med regnskapsreglene, er det et sentralt styringstall som bør være godt kvalitetssikret.

Skatt og klassifisering av inntekter

Skattebehandlingen i investeringsselskaper forutsetter korrekt klassifisering av inntekter og kostnader. Vurderinger knyttet til fritaksmetoden, realisasjon og innbetalt kapital står ofte sentralt, særlig der porteføljen inneholder unoterte eller utenlandske investeringer.

Feil klassifisering kan få varige skattemessige konsekvenser, og er derfor et område som krever både faglig presisjon og god oversikt over underliggende investeringer.

Etterarbeid – grunnlaget for neste år

Når årsoppgjøret er ferdigstilt, bør prosessen evalueres. Erfaringene fra årets arbeid gir verdifull innsikt i hvor rutiner kan forbedres, og hvilke kontroller som bør gjennomføres løpende gjennom året.

Selskaper som kontinuerlig har kontroll på investeringsdata, opplever at årsoppgjøret i større grad blir en bekreftelse på kvalitet – ikke en opprydding.

Mens Oslo Børs (OBX-indeksen) har trosset den globale usikkerheten og steget rundt 20 prosent hittil i år, har internasjonale markeder hatt det tyngre. Mars måned ble i stor grad styrt av overskrifter om krig i Midtøsten og svingninger i råvareprisene. Denne voldsomme dynamikken har ført til ekstremt høy handelsaktivitet hos Nordnet, hvor kundene nå tar aktive grep for å posisjonere seg for neste fase i markedet.

Tre faser styrer markedet

Investorene nå må navigere i et komplekst landskap definert av tre ulike faser.

Mars har i all hovedsak handlet om geopolitiske spenninger og skyhøye olje- og gasspriser. Vi ser at investorene må forholde seg til tre faser: eskalering, deeskalering og dernest normalisering. Hvorvidt vi nå nærmer oss fasen for deeskalering i Midtøsten er det store spørsmålet, da disse fasene endrer markedets dynamikk totalt. Mens eskalering har løftet Oslo Børs, vil de neste fasene favorisere andre deler av økonomien.

For markedene som helhet vil deeskalering og normalisering være det beste scenarioet. Dette gjelder spesielt for de mest sårbare økonomiene som er avhengige av energiimport, slik som India, Japan og store deler av Europa.

Kontrær strategi: Selger oljeselskaper, kjøper flyaksjer

Oslo Børs ble månedens vinner takket være sin tunge vekting innen olje, shipping og forsvar. Likevel viser handelsstatistikken fra Nordnet at kundene nå velger å selge seg ned i nettopp disse sektorene.

Selskaper som Vår Energi, Equinor, Aker BP, Frontline og Höegh Autoliners toppet listen over solgte aksjer i mars.

Våre kunder har vært svært kontrære i sitt handelsmønster den siste tiden. Etter at flere av de store olje- og shippingselskapene har steget tosifret, velger mange å sikre gevinster. De selger seg ut på troen om at vi går mot en fase med deeskalering og påfølgende oljeprisfall.

På toppen av kjøpslisten finner vi flyselskapet Norwegian, en aksje som typisk tynges av høye drivstoffkostnader.

Det er logisk at flyselskapene er blant de som vil prestere best i en deeskaleringsfase. Ved å kjøpe Norwegian nå, satser investorene på at normaliseringen er nær, og at kostnadstrykket fra oljeprisen skal avta.

Topplister preget av hjemmemarkedet

Til tross for global uro, er det utelukkende norske selskaper som dominerer topplistene hos Nordnets kunder forrige måned. Dette henger sammen med at Oslo Børs har vært en av svært få børser med positiv avkastning i perioden.

Topplisten for mars 2026

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Mars ble en måned preget av konflikt i Midtøsten og store svingninger globalt. Samtidig leverte råvaretunge Oslo Børs 4,7 prosent avkastning, og det er derfor ikke overraskende at fondskundene søker hjem til kjente trakter.

Hjemmekjære investorer i en urolig verden

Det er norske aksjefond og utbyttefond som dominerer kjøpstoppen i mars. Samtidig er det en økning i plasseringer i rentefond.

I urolige tider søker investorene ofte til det de kjenner best. At vi også ser en betydelig inngang i likviditetsfond, viser at mange ønsker å ha «tørt krutt» tilgjengelig og prioriterer handlefrihet fremfor høy risiko akkurat nå.

Exit fra et turbulent råvaremarked

Etter måneder med sterk oppgang, ble mars en brutal påminnelse om risikoen i råvaremarkedet. Store svingninger i prisene på gull og sølv førte til at mange valgte å trekke seg ut av disse fondene i løpet av måneden.

Vi ser en tydelig «risk-off»-respons i mars. Kundene våre viser disiplin ved at de ikke blir sittende stille når volatiliteten i enkeltsektorer som sølv og gull blir ekstrem. At disse fondene nå topper salgslisten, er et tegn på aktiv risikostyring. Man velger å begrense eksponeringen i volatile mandater til fordel for mer forutsigbar avkastning i rente- og utbyttepapirer.

Fornyet tro på globale indeksfond

Nedsalget i teknologifond, som startet tidlig på nyåret, fortsetter i mars. Samtidig ser vi at globale indeksfond er tilbake på kjøpstoppen, noe som tyder på at mange investorer ser på kursfallene internasjonalt som en kjøpsmulighet.

Det er interessant å se hvordan kundene skiller mellom ulike typer risiko. Mens de selger seg ut av teknologi og volatile råvarer, beholder de troen på langsiktige strukturelle temaer som energisikkerhet og kjernekraft.

Samtidig ser vi en tendens til at kundene vekter seg tilbake i det globale markedet gjennom brede indeksfond. Det tyder på en forventning om at den verste uroen kan være priset inn, og at det globale markedet igjen begynner å se attraktivt ut.

Topplisten for mars 2026

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.