BørsXtra torsdag: Lakseskatt, øker i Aker og Aker Solutions, hva er Enterprise Value (EV)?

LAKSESKATT: Fiskeoppdretterne tjente 27 milliarder kroner på fri bruk av norske fjorder – eller såkalt grunnrente – i 2016, ifølge førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet. Grunnrente er den ekstra fortjenesten en næring får ved å tjene penger på en begrenset naturressurs som fisk, kraft eller olje. Regjeringen vil utrede muligheten for å innføre en ekstraskatt fra 2020 på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt. En ekstra ’fiskeskatt’ på 35 prosent av overskuddet, like høy som i kraftbransjen, ville gitt staten 10 milliarder kroner i ekstra inntekter i 2016. (DN)

GOLDEN OCEAN: SP1M øker kursmålet til NOK 100 (97) – gjentar kjøp.

AKER: Nordea øker kursmålet til NOK 580 (485) – gjentar kjøp. Mener NAV er på NOK 682.

AKER SOLUTIONS: Pareto øker kursmålet til NOk 60 (50) – gjentar kjøp

ELKEM: Nordea initierer dekning med kursmål NOK 40

PANORO ENERGY: SP1M oppgraderer til kjøp og øker kursmålet til NOK 13 (9).

WALLENIUS WILHELMSEN: Arctic Securities kutter kursmålet til NOK 70 (75) – gjentar kjøp.

STOREBRAND ANBEFALER: Storebrand-forvalter Alf Inge Gjerde anbefaler kjøp av Scatec Solar, Borregaard og Kid.

ENTERPRISE VALUE – FRA XI Q&A: Hva betyr EV som ofte nevnes i selskapevurderinger og hvordan brukes det?
EV står for Enterprise Value = Markedsverdi på børsen + rentebærende gjeld i balansen – finansielle tilganger. De to siste delene brukes samles til begrepet netto rentebærende gjeld eller net cash hvis finansielle tilganger (cash, obligasjoner, aksjer) er større enn rentebærende gjeld. EV er spesielt nyttig når man skal sammenligne ulike selskap med ulik belåningsgrad og benyttes gjerne som nøkkeltall i oppkjøpssituasjoner. Det passer videre å bruke EV-baserte nøkkeltall når et selskap har positivt driftsresultat (eller positivt driftsresultat før avskrivninger) mens inntjeningen per aksje er negativ.

Hvorfor bruker man EV ved ulik belåningsgrad?
La oss som eksempel si at du har to selskap i samme bransje; begge omsetter for 600 MNOK og har 15% driftsmargin, dvs et driftsresultat på 90 MNOK. Det ene (A )har 100 MNOK i egenkapital og 200 MNOK i banklån. Det andre (B) har 300 MNOK i egenkapital og 0 i banklån. Begge har 20 MNOK i bankinnskudd/finansielle tilganger. Gitt at bankrenten på lån/innskudd er 5% og skatt 25% vil A ha et resultat etter skatt på 60,75 MNOK mens B vil ha 68,25 MNOK (husk: B har ingen rentekostnader).Hvis man skulle bruke en P/E 10 på begge disse selskapenes resultater ville A vært priset til 607,5 MNOK i markedet mens B ville vært priset til 682,5 MNOK.

Men ville det vært fair å prise selskapet A med 200 MNOK mer i rentebærende lån (og 200 MNOK lavere egenkapital) kun 75 MNOK lavere enn B når alt annet var likt? Nei, ikke for et oppkjøpende selskap som kan tilpasse finansieringsstrukturen.Ved P/E 10 så ville markedsverdien av A være 607,5 MNOK. I tillegg ville det ha 180 MNOK i netto rentebærende gjeld, altså banklån 200 MNOK minus bankinnskudd 20 MNOK. Enterprise Value ville være 787,5 MNOK som altså består av 607,5 MNOK i markedsverdi + 180 MNOK i netto rentebærende gjeld. Om man da bruker EV/EBIT for A (Enterprise Value 787,5 MNOK delt på driftsresultat 90 MNOK) så får man en multippel på 8,75.
For selskap B gir P/E 10 en markedsverdi på 682,5 MNOK. Det har altså null rentebærende gjeld, men 20 MNOK i bankinnskudd – dvs netto cash. Enterprise Value blir 662,5 MNOK (682,5 MNOK i markedsverdi fratrukket net cash 20 MNOK). EV /EBIT blir da 7,4 (EV 662,5 delt på driftsresultat 90 MNOK).

EV/EBIT multippelen viser altså i eksempelet at nøytralisert for belåningsgrad/cash så prises selskap B billigere enn selskap A i markedet når P/E er lik. For at selskapene skal være likeverdige ut fra en EV/EBIT betraktning måtte selskap B øke sin markedsverdi med 125 MNOK eller selskap A’s markedsverdi falle med 125 MNOK.

Som oppkjøper hadde du heller kjøpt B for 75 MNOK høyere pris og unngått 200 MNOK i rentebærende lån som A har. Hvis oppkjøper hadde likt selskap A’s finansstruktur bedre – høyere risiko og bedre avkastning på egenkapitalen – så kunne aktøren ha kjøpt B, belånt selskapet tilsvarende og fått 200 MNOK av kjøpesummen tilbake. Besparingen hadde vært 125 MNOK. Dette er et «naivt» eksempel og i den virkelige verden kan ofte likeartede selskap med samme egenkapital kunne ha ganske forskjellig netto rentebærende lån/net cash. Jo raskere selskapet får betaling inn fra sine kunder, jo mindre og raskere omsettelige varelager, jo mindre anleggsmidler selskapet kan greie seg med og jo bedre betalingsbetingelser fra sine leverandører desto mer cash og mindre lån. Og likeartet jo tregere betalinger fra kundene, jo større og tregere omsettelig varelager, jo større anleggsmidler selskapet må bruke og jo dårligere betalingsbetingelser fra sine leverandører jo mindre cash og mer lån.

Det er etter det jeg har sett litt ulike metoder som brukes når man regner på EV og netto rentebærende gjeld. Siden formålet er å nøytralisere finansieringsstrukturen i sammenligningen gir det best mening for meg kun å forholde meg til alle balanseposter som kun gir finansinntekter og finanskostnader. Det betyr rentebærende gjeld (typisk banklån, obligasjonsgjeld, finansiell leasing) fratrukket finansielle tilganger (typisk bankinnskudd, verdipapir) som altså gir netto rentebærende gjeld (eller netto kontanter dersom finanstilgangene overstiger rentebærende gjeld). Husk ellers i likhet som for P/E at man bør korrigere for opsjoner med innløsningskurs under børskurs. Dette gjør du enkelt ved å øke antallet aksjer som innløsningen vil medføre når du ganger med børskurs for å finne markedsverdi. Tilsvarende øker du finansielle tilganger med det beløp som ville bli innbetalt/konvertert ved utstedelse av disse aksjene.

Det brukes i hovedsak tre nøkkeltall basert på EV;
EV /EBITDA = Enterprise Value / driftsresultat før ned- og avskrivninger
EV/EBIT = Enterprise Value / driftsresultat
EV/Sales = Enterprise Value / selskapets salgsinntekter

Vil du motta BørsXtra på mail? Da kan du legge inn din emailadresse her: https://www.xtrainvestor.com/en/newsletter/subscribe

Disclaimer: The Information is based on information obtained from public sources that Xtrainvestor believes to be reliable but which Xtrainvestor has not independently verified, and Xtrainvestor makes no guarantee, representation or warranty as to its accuracy or completeness. The Information is not an offer to buy or sell any security or other financial instrument or to participate in any investment strategy. No liability whatsoever is accepted for any direct or indirect (including consequential) loss or expense arising from the use of the Information.

Xtrainvestor
Xtrainvestor
Investornettverk

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer