Aksjer og stigende renter

VIX-indeksen, som viser forventet volatilitet basert på S&P 500-indeksopsjoner, nådde 6. februar et intradagsnivå på over 50, som er det høyeste vi har sett siden august 2015. Det er tydelig at vi går inn i en mer volatil periode, noe vi allerede har sett siden slutten av januar. Det snakkes mye om at aksjer generelt er dyrt priset, men dette har de vært lenge nå. Hva er det som er annerledes denne gangen?

Den viktigste årsaken er stigende renter, først og fremst i USA. Økningen har vært størst for korte renter, mens lange renter har steget mindre. Dette er fordi når Fed og andre sentralbanker setter opp renter, er det først og fremst kortsiktige renter de klarer å påvirke, mens de langsiktige rentene bestemmes i større grad av markedet basert på blant annet inflasjonsforventninger.

Dette har naturligvis implikasjoner for aksjepriser. Når renten stiger, betyr det at avkastningen på statsobligasjoner, yielden, stiger. Dette gjør det å eie denne typen eiendeler i seg selv mer attraktivt. I tillegg blir det mindre attraktivt å eie aksjer, fordi risikopremien man får ved å eie egenkapital blir mindre. Etter finanskrisen har mange institusjoner blitt tvunget til å ta mer risiko for å få en akseptabel avkastning på grunn av lave rente. Dette har de gjort ved å allokere mer av kapitalen til aksjer, som er den viktigste årsaken til at aksjer er priset så høyt. Det som mest sannsynlig vil skje videre, hvis rentene fortsetter å stige, er at de vil redusere denne andelen og heller kjøpe gjeld, fordi avkastningen i forhold til risikoen er bedre for denne type eiendel. På samme måte som stort kjøpspress på aksjer har drevet kursene opp, vil et stort salgspress føre til kursnedgang.

Et interessant (og kanskje skremmende for de som er bullish på aksjer), er forholdet mellom utbytteyielden på S&P 500 og yielden på 2-årig amerikansk statsobligasjon. På tampen av 2017 ble nemlig sistnevnte høyere for første gang siden 2008.

https://www.ft.com/content/e46dd8f6-22f5-319b-99db-6786fc5c7ad4

Man kan spørre seg selv om det gir mening å velge et lavere, risikofylt utbytte fremfor et høyere, risikofritt utbytte. Bildet er likevel mer sammensatt enn som så. Det som betyr noe er total avkastning, som beregnes på grunnlag av både utbytte og kursstigning. Ettersom aksjer er mer risikabelt enn gjeld, forventer investorer en risikopremie – aksjer skal stige mer enn gjeld. Grafen over viser dermed ikke nødvendigvis hva som gir best avkastning totalt sett. Hvis vi utvider tidshorisonten, ser vi på grafen under at markedet historisk sett har priset S&P 500 og 2-årig amerikansk statsobligasjon slik at utbytteyielden på S&P 500 er lavere enn yielden på toåringen for det meste av tiden. Grafen under viser akkurat det samme som grafen over, bare som utbytteyielden minus bondyielden.

https://www.bloomberg.com/view/articles/2018-01-08/the-daily-prophet-dividends-bond-yields-and-false-narratives-jc6q0uoc

Basert på historien behøver altså ikke dette være et dommedagstegn. Men dersom rentene fortsetter å stige, blir gjeld enda mer attraktivt, som vil føre til press på aksjer. Som nevnt tidligere, er det de korte rentene som har steget mest, men dersom markedet skulle få troen på høyere inflasjon, som også kan være et tegn på høyere økonomisk vekst, vil de sende opp de lange rentene. Implikasjonene fra at Fed nå skal begynne å selge gjeld de har kjøpt under QE-programmet vil nok ha begrenset effekt på økning av de lengre rentene. For det første er markedet for statsobligasjoner stort og vil klare å absorbere reduksjonen av balansen, i tillegg til at Fed vil passe på at det skjer gradvis. For det andre er det hovedsakelig statsobligasjoner med relativt kort maturity de har, og det er her yieldkurven er brattest.

Men dersom det skulle bli et kræsj, når vil det skje? Mange har snakket lenge om dommedagen. Jeffrey Gundlach sa en gang: Ikke fortell meg hva som skjer. Fortell med når det skjer.

https://www.ft.com/content/e46dd8f6-22f5-319b-99db-6786fc5c7ad4

https://www.bloomberg.com/view/articles/2018-01-08/the-daily-prophet-dividends-bond-yields-and-false-narratives-jc6q0uoc

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer