Richard Paulsen
Vi er i en av historiens lengste oppgangsperioder. Volatilitetsindeksen har aldri vært lavere i en lengre periode enn i 2017. Frykten er borte, risiko har ingen pris og nå er det mange som kanskje tenker at nok er nok;
“Når får vi en korreksjon?”
En av de viktigste risikoparameterne i verden er rentespreaden i USA. Den forteller oss hva aktørene i verden mest likvide marked (amerikanske t-bonds) mener om økonomien frem i tid. Rentespreaden alle prater om er forskjellen mellom 2 årige og 10 årige obligasjoner. Renten lengre frem i tid bør være høyere enn de kortsiktige, da det betyr at rentene skal opp fordi økonomien går bedre. Jo større denne spreaden er, jo mer bullish er det for risikosentimentet. Husker dere da Trump ble valgt? Da eksploderte denne spreaden, og banksektoren startet et kjemperally som varte i 6 måneder. Hvorfor? jo fordi en vid rentespread betyr at bankene tjener mye mer penger, i all den tid de låner inn på to årige lån til lav rente og ut til boligkjøpere på 10-30 år.
Når denne rentespreaden krymper betyr det at aktørene forventer lavere renter fra FED fordi økonomien bremser, det går da selvfølgelig ut over bankenes inntjeningsmuligheter og dermed oppsiden i aksjemarkedet.
Her ser dere et chart som viser at rentespreaden har falt kraftig i 2017 og er nå tilbake til nivået FØR Trump ble valgt.
Dette chartet trenger ingen forklaring. Det er kun en fin oversikt over tidligere “booms & busts” i aksjemarkedet. Finanskrisen i 2008 og IT boblen i 2000 endte med sterke korreksjoner. Vi har strukket oss dobbelt så mye nå som i begge disse periodene.
